På denne tiden og med slike grå dager med regn så blir det gjerne til at man tar livet med ro og ikke kommer seg ut på så mange turer, derfor blir det ofte til at tankene går tilbake til en av de mange turene man har vært på opp gjennom årene. Nå vil jeg ta dere med tilbake til juli 2007 og en av de virkelig fineste turene jeg har vært på, vi skal på tur inn til Glassbergtjernet og jeg skal gjenngi historien ordrett slik den ble skrevet inn i dagboka den gangen, bildene er skannet inn og derfor ikke av beste kvalitet, men jeg håper at dere uansett vil kose dere med historien, god fornøylse.
Inn i det ukjente.
Jeg har hørt om tjernet, drømt om det men aldri vært der, men endelig nå er dagen kommet. Nå skal Glassbergtjernet besøkes. Sekken er pakket for overnatting og henger tungt på ryggen. Turen går til Vindflosætera og ned til Auretjern før jeg følger bekken oppover til Gassbergtjernet.
Lia er tung og bratt og i varmt og fint vær som det er blir turen litt tung, terrenget er tungt og sti løst men jeg går på med friskt mot og endelig der ser jeg vannet dukke opp som en blå perle midt inne i skogen. Jeg finner meg godt til rette på en fin leierplass og starter fiskinga. Etterhvert biter også abboren villig men litt skuffende er det at det bare er småfisk. Været er fint og kvelden skrider fram med godt abborbett. Et par mindre regnskurer gir fra seg litt vann men ellers er alt stille og rolig.
Det drar seg mot natt så jeg avslutter fiskinga og finner meg en fin plass under noen tette fine graner. Med en klar fullmåne blir natta nesten like lys som dagen så denne natta er en av de fineste jeg har opplevd ute. Det blir en fin morgen med nykokt kaffe og niste. Det er stille og rolig og livet føles herlig.
Sekken pakkes og turen legges mot Malsjøen. Gjennom skogen, over myrene og plutselig blinker vannet mot meg. Fiskeutstyret monteres raskt og med stor spenning gjøres de første kastene. Dagen er varm og fin selv om jeg ikke får et eneste napp, det er litt skuffende men slikt må man tåle.
Jeg slapper av og nyter dagen på Malsjøen. Det smaker godt med mat og nykokt kaffe men klokka går fort og jeg må snart begynne å tenke på hjemturen. Sekken pakkes og jeg vender hjemover, tar korteste vei tilbake mot Vindflosætera og litt sliten men glad kommer jeg tilbake til bilen. En flott og spennende tur som kommer til å bli gjenntatt. Totalt fikk jeg 57 abbor.
Framme ved Glassbergtjernet.
Kveldsstemning ved Glassbergtjernet.
Malsjøen ligger der rolig en slik fin sommerdag.
Ei stille og god stund på Malsjøen.
Ved et stille og litt bortgjemt tjern i skogen kan man virkelig slappe av og nyte livet og man må jo passe på å nyte disse siste dagene av sen vinteren før våren fort blir til sommer. Slik det ser ut nå framover kan denne turen bli den siste på isen for denne sesongen så derfor skal denne dagen nytes så da passer det fint å legge turen til Essentjernet, her kan man slappe av og nyte dagen ved dette stille og bortgjemte tjernet i skogen.
Det fine skareføre har holdt seg siden det fortsatt er kaldt om nettene, da jeg sto opp idag var det minus 12 hjemme, derfor er det fint å gå på skaren over myra og ta korteste vei inn til Essentjernet, et stille og pent lite tjern hvor man kan oppleve stillheten og nyte gode dager. Turen innover går lett og snart rusler jeg utover isen spendt på hva denne dagen har å by på. Jeg finner meg en lun plass i nordenden og gjør utstyret klart. Jeg starter å fiske i nordenden og atl i første hullet er det fast fisk men kun en, jeg fisker meg litt rundt i samme område og nedover hele vestsiden men bettet er dårlig, den kalde vinden gjør også at det er kaldt å sitte på isen siden sola ikke varmer noe ennå men jeg koser meg likevel men jeg skulle gjerne hatt litt mer fisk da. Jeg snur og setter kursen tilbake mot nordenden, det er tid for å få seg litt mat.
Det er tørt i skogen så bålet må jeg fyre opp der det ennå ligger snø i iskanten, det smaker godt med mat og kaffe så jeg slapper av og nyter den fine dagen, sola har fått bra tak og varmer godt nå. Jeg tenker på alle de ffine stundene jeg har opplevd her på Essentjernet, det har virkelig blitt mange opp gjennom åra. Her er det stille og rolig og man er merklig nok nesten alltid alene her, ja Essentjernet er virkelig en fin plass hvor man kan nyte stillheten og ensomheten borte fra hverdagens stress og mas.
Jeg rusler ut på isen igjen og i håp om å få litt mer fisk legger jeg om taktikken litt, jeg velger nå å statse på pimpel på litt dypt vann. Til å begynne med merker jeg ikke så mye men når jeg kommer mot sørenden igjen begynner jeg å få litt fisk men det er oftest kun 1-3 i hvert hull og slik blir det jo ikke storfangst av. Uvanlig mye små fisk er det også. Jeg jobber og driver på nesten som det skulle være konkuranse og etterhvert blir det da litt fisk siden jeg finner fire hull med brukbart bett i. Dagen går fort og snart må jeg begynne å tenke på hjem turen, jeg fisker meg tilbake langs østsiden men her er det heller dødt så jeg velger å avslutte fiskinga og sette kursen hjemover. Jeg teller opp fangsten og det er blitt litt mer enn jeg trodde, jeg har fått 96 abbor som totalt veier 4450 gr, ingen storfangst til Essentjernet å være men en helt grei fangst, særlig siden jeg hadde kun ca 15v da jeg tok matpause.
Det er med litt vemod jeg rusler hjemover siden dette nok ble siste turen på isen for denne vinteren, det ble en litt kort men likevel spennende og fin sesong med flere fine turer og opplevelser, men når en sesong tar slutt begynner en ny. Nå blir det først et par rolige uker med kun en og annen rusletur men om ca en måned er det nok isfritt og årets stanfiskesesong kan ta til, jeg gleder meg og har noen fine og spennende planer for sommeren som jeg håper og tror kan bli fin.
Vårmorgen ved et stille tjern i skogen.
Essentjernet er en stlle og flott plass en solrik vårdag.
Dagens abborfangst.
Utsikt mot Svartdalen på tur hjem.
Vi har vel alle vårt eget lille fri sted, vårt eget lille paradis hvor vi kan trekke oss tilbake til og ha rolige dager når livet skal nytes. Et sted hvor man kan være alene i sin egen verden mens verden ellers bare suser avsted. Mitt paradis, mitt fri sted er hytta på Lønnsjøen.
Alt tidlig på onsdag morgen er jeg på plass på hytta, nå skal jeg slappe av og nyte livet i to dager her inne på åsen. Det gjør alltid godt å komme på hytta, jeg roer meg ned slapper av og nyter friheten og roen som er her inne på åsen. Men selv om jeg roer meg ned er skogen full av liv på denne tiden nå som alt har våknet til liv igjen etter vinteren, orrhanen er i gang med vårspillet, tranene skriker og melder fra at de er på plass igjen og småfuglene synger om kapp, men dette er naturen sine egene lyder som hører til her inne og alt høres jo vakkert ut. Jeg rusler utover isen og føler meg på mange måter hjemme her på Lønnsjøen, som fisker er det jo her jeg har vokst opp, likevel blir jeg aldri lei av Lønnsjøen. Jeg rusler oppover mot øvre enden, prøver noen hull litt her og der men ett eneste bett er alt jeg merker men jeg hadde da heller ikke regnet med å få så mye på denne runden da, men det er jo fint å gå slik å nyte denne vakre morgenen da. Jeg fisker litt, tar noen bilder og sitter bare rolig og lytter til naturen, ja livet er herlig.
Jeg tar noen rolige fiskeøkter og er innom hytta med jevne mellomrom for å slappe av og fyre litt, jeg rusler rundt og prøver ganske mange steder siden det er så fint å gå på isen nå, som vanlig får jeg mest fisk på midtgrunna og i gransvika og etterhvert utover dagen begynner det da å fylle seg litt opp i dunken. Ellers er det ganske stille på åsen, det er merkelig lite folk i hyttene. Nesten uten at jeg merker det så går dagen mot kveld så jeg avslutter fiskinga i god tid før det er mørkt, jeg har fått 64 abbor som totalt veier 4290 gr, et helt greit resultat, jeg pynter de 7-8 største fiskene slik at jeg har til frokost imorgen.
Dagen har vært fin med sol og flott være, det gjør jo at kvleden også blir flott med stjerneklar vår himmel med fullmåne, langt utover kvelden er det ganske lyst så jeg er flere ganger ute for å se og lytte til denne flotte vårnatta. Det er en helt spesiell stemning i slike vårnetter, en stemning man ikke kan beskrive men som man må oppleve. Jeg gleder meg over denne flotte kvelden her inne på åsen, alene her i mitt paradis.
Det er blitt litt kaldt i hytta da jeg våkner igjen tidlig torsdag morgen så jeg står opp og fyrer opp i ovenen før jeg kryper tilbake under den god varme dyna og da jeg står opp igjen er det godt og varmt i hytta. Jeg får på meg klærne og setter i gang med frokosten, stekt abbor på brødskive, ikke noe smaker bedre når man ligger her inne på åsen. Også i dag er skogen full av lyder da jeg rusler ut på isen, jeg rusler oppover og vil også i dag begynne i øvre enden men på litt andre plasser enn igår men også idag ender denne runden resultatløs, ihvertfall når det gjelder fisk. Jeg fisker meg nedover igjen og når jeg kommer ned til gransvika igjen tar jeg dagens første abborer. Jeg tar fiskinga litt med ro i dag også, vimser litt hit og dit men som venta tar jeg også i dag mest fisk på midtgrunna men får også bra i to hull ved eriksentoppen. Dagen går utrolig fort og jeg må snart begynne å tenke på hjemturen, det tar jo litt tid å rydde og vaske i hytta også. I dag har jeg fått 76 abbor som veier totalt 3420 gr, altså mye små fisk i dag men også 7-8 pene fisker som blir passe til middag i morgen.
Jeg pakker utstyret, rydder og vasker i hytta, det er alltid litt vemodig å reise hjem men jeg vet jo at jeg snart kommer tilbake. Det har gjort godt med to rolige og gode dager på hytta og brukbart med fisk ble det også så da kan jeg med god samvittighet sette kursen hjemover men jeg kommer snart tilbake.
En flott vårdag på Lønnsjøen.
Maurene har våknet til nytt liv og nyter varmen fra sola.
En stille vårkveld med fullmåne.
Vårløsning i elveoset.
Naturens eget kunstverk.
Våren er ei fin tid i naturen når alt våkner til nytt liv, til en ny start etter en lang vinter. Det er ofte på denne tiden at man kan ha uventa og spennende opplevelser.
Med det samme jeg går ut av bilen på Monssætertorget i dag får jeg høre orrhanen spille oppe på myra, det høres ut til å være en 5-6 stykker av dem, det er den retningen jeg skal gå men kan jeg klare å komme meg såpass tett innpå dem at jeg kan få sette en eller flere av dem, det er skareføre så det å ta seg stille fram virker nesten håpløst. Jeg velger likevel å prøve, tar meg god tid opp bakken kun 4-5 skritt av gangen før jeg stopper og lytter, spillet pågår ennå. På toppen er det bart så her er det mulig å gå ganske stille, jeg stopper og lytter igjen og jammen sitter det ikke en orrhane og blåser i småskogen bare 40-50 m foran meg. Jeg svarer den og går et par meter fram i det jeg får svar, jeg gjentar dette noen ganger og vi er nå svært nær hverandre men det er for tett til at vi kan se hverandre. Så plutselig kommer den flygende rett mot meg, brå kaster seg unna i det den får se meg, gjør en sving og setter seg i toppen av ei gran, jeg har hele tiden stått med kameraet klart, jeg zoomer inn og rekker å ta et bilde før den flyr tilbake dit den kom fra. Dette var morro og en flott start på denne dagen. Jeg går sakte fram på myra men ser ikke flere orrhaner.
Skaren er hard og fin å gå på så turen ned til Essentjernet går lett, her går jeg ut på isen, runder odden og inn på myra som går ned mot Godputten. Jeg synes at jeg må passe på å gå en tur nedom og prøve litt her når det er så fint føre. Isen har holdt seg fint her men den er blank og glatt å gå på så jeg er glad for at jeg tok med brodder i dag. Jeg fisker meg rolig rundt hele og prøver både langs land og midt utpå men det virker helt dødt, litt merkelig siden det er så bra her på sommeren. Helt nede mot utløpet får jeg endelig kontakt med fisk og tar to abborer i ett hull men rundt er det helt dødt, jeg fisker meg nå tilbake i de gamle hullene for å se om det hjelper og plutselig tar jeg jammen tre raske i et hull. Vel 5 abborer er jo ikke noe å skryte av men det var verdt et forsøk, først en liten matbit før sekken blir pakket og jeg setter kursen opp igjen til Essentjernet.
Også på Essentjernet er isen blank og glatt men ellers perfekt. Det blåser ganske bra i dag, en kald og sur vind så jeg går over til vestsiden og finner meg en lun plass i sola. Jeg rusler utpå for å starte fisking og jeg velger å starte i nordenden siden det er lunest her og av og til er det bra med fisk der også men i dag virker det stille, jeg får bare 5-6 stk, jeg fisker meg langs vestsiden tilbake mot leierplassen og får noen små abbor i ett hull ellers er det helt dødt, dette ser ikke særlig lovende ut.
Siden det er dødt og jeg begynner å bli litt sulten velger jeg å ta meg ei pause. Jeg slapper av og koser meg ved bålet, mat og kaffe smaker så utrolig godt når man er ute en slik flott vår dag som dette, kunne bare vinden ha gitt seg litt. Etter ei rolig og god hvilestund fortsetter jeg fiskinga langs vestsiden ned mot sørenden. Nå er det faktisk litt liv og etterhvert plukker jeg ganske jevnt med abbor men uvanlig mye småfisk (under 30 gr), det biter nesten som vanlig på Essentjernet best på pimpel. Det blir mange hull med 1-3 stk men har også noen få hull med ca 10-20. Vinden gjør at det er litt kaldt å sitte på isen og bedre blir det ikke da det begynner å sno itillegg men det går heldigvis fort over. Etterhvert er jeg ganske fornøyd med dagen så jeg fisker meg tilbake mot leierplassen, det er snart på tide å tenke på hjemturen. Ved opptellinga viser det seg at jeg har fått 105 abbor som totalt veier 4910 gr, en helt grei fangst.
Jeg pakker sammen og setter kursen hjemover, på det gode skareføret går turen lett, det er ikke ofte det er så fint føre på åsen. Alt i alt ble dette en flott vårdag, en spennende opplevelse med orrhanen, brukbart bett og ei fin og rolig stund ved bålet, det er slik vårdagene på åsen skal være.
En voksen Orrhane er et flott syn.
Godputten er et bortgjemt lite tjern midt i skogen.
5 abbor ble det i Godputten.
Vakre Essentjern i vårsol.
Det ble en pen liten haug med Abbor i dag.
Vinteren er ei fin tid og man kan ha mange flotte og spennende turer men det er noe helt spesiellt å for første gang sette beina på barmark igjen.
Tidlig i dag tidlig parkerer jeg ved Haksvea og rusler utover åsveien, det skal bli spennende å se hvor mye snø det er igjen på åsen. Jeg rusler rolig utover og nyter denne flotte morgenen og lytter etter om jeg hører noe "vårlyder" fra skogen men det er faktisk ganske stille i dag. Like utenfor Ottersveen støkker jeg opp ei Orrhøne, det er godt å se at dem fortsatt er på plass. På ytre bratholen svinger jeg av og tar en liten runde inn på vestramyra, det er helt bart på hogstflata og det føles godt å gå på barmark igjen, jeg stopper opp og tar noen bilder før jeg rusler tilbake mot veien, der det er snø så bærer faktisk skaren. Jeg fortsetter utover veien men plutselig synes jeg at jeg hører en kjent lyd så jeg stopper for å lytte og ja jammen er det Orrhanen som spiller og snart får jeg se to haner ute på myra, jeg må bare stå rolig å nyte synet for det er umulig å komme innpå og for langt hold til å ta bilde, et flott syn er det min de blir nok mistenksomme og letter, det var virkelig morro.
Framme ved brua på Lønnsjøen blir jeg overrasket av å se at isen faktisk ser ganske bra ut så jeg rusler litt utover isen før jeg går på land igjen og fortsetter i skogen fram til hytta. På plass i hytta fyrer jeg opp i ovnen og setter kaffekjelen på, jeg slapper av og koser meg i hytta, det er godt å endelig være her igjen. Jeg tar meg god tid i hytta, spiser, drikker kaffe og slapper av. Merkelig nok er jeg helt alene på Lønnsjøen i dag, hvor er alle sammen???
Da er det blitt på tide å sette kursen hjemover, jeg setter kursen opp på myra og følger skiløypa fram til Hoelsætera og ned igjen på veien og tar en liten tur utom storbrennkrysset før jeg sakte rusler veien tilbake. Jeg tar meg god tid og nyter denne fin men litt kalde dagen med enkelte snøbyger men det føles likevel godt å være tilbake på åsen og se at det nå er vår og at det snart er bart på åsen også, det betyr lange og fine turer framover, jeg gleder meg.
Fisketrappa på Lønnsjøen.
Det er bart ved Ytre Bratholen.
Det er fortsatt brukbar is på Lønnsjøen.
Vårløsning i Humla.
