Etter ei pause på to uker både pga jobb men mest pga været er både Zenta og jeg ivrige etter å komme oss på jakt igjen og vi føler oss derfor lettet da vi på mandag morgen var tilbake på åsen. Vi går ut fra Ottersveen krysser Humla og rusler innover mot Solbergsætera. Det er nesten helt bart igjen men enkelte plasser er det litt snø med skare men heldigvis så går Zenta stortsett oppå. Etter litt nøling i starten begynner hun å slå bra ut men det ser ikke til at hun finner noe å jobbe med så vi rusler stigen innover mot Narumsætera. Da vi kommer fram til myrdraget der vi tok ut hare sist vi var her finner Zenta fot og begynner å jobbe på denne. Etter litt fram og tilbake på myra jobber hun seg litt østover mens jeg står spendt og venter. Ettersom tiden går og jeg ikke hører noe fra Zenta trekker jeg meg litt rolig etter.
Zenta jobber og står på så for meg er det bare å vente, derfor finner jeg meg en fin og lun plass og fyrer opp dagens bål og henger kaffekjelen over. Jeg tar det med ro og nyter nista sammen med nykokt kaffe, det gir virkelig ro i sjela å sitte slik inne på åsen en flott og stille høstdag og bare nyte det å være ute og leve det frie livet. Klokka går fort disse korte høstdagene så da Zenta begynner å trekke seg litt framover rusler jeg etter og treffer henne snart igjen. Vi velger å gi oss og rusler derfor tilbake mot bilen, det ble ingen los i dag men vi hadde en fin dag likevel for det gjorde så utrolig godt å komme ut på åsen igjen.
Etter at vi unna oss en hviledag på tirsdag så går turen utover igjen på onsdag og da var det Hoelsætera som sto for tur. Veien opp mot sætera er glatt men vi kommer oss opp og rusler fram på vollen denne milde novemberdagen, det var pluss 5 hjemme. Det ser ut til å bli en flott dag men det blåser litt. Zenta finner fot på vollen med en gang og begynner å jobbe på denne mens jeg sitter rolig på vollen og nyter denne flotte høstdagen. Zenta jobber som vanlig godt men det er ikke lett få haren på beina nå slik som den nok trykker og helst vil slippe å ut å løpe hvit som den sikkert er nå men Zenta gir seg ikke så for meg er det bare å vente, derfor finner jeg meg en lun plass i kanten av vollen hvor jeg fyrer opp bålet for å kose meg med mat og kaffe. Etterhvert trekker Zenta seg lenger nedover fugelbakken så jeg pakker sekken og rusler etter.
Sola skinner og denne høst dagen er sjelden flott til å være november men siden det heller ikke i dag ser ut til at det skal bli noen los velger jeg å koble Zenta og rusle hjemover. Tilbake på Hoelsætera deler vi siste rest av nista mens vi slapper av i sola egentlig ganske fornøyd med dagen selv om det ikke ble noen los i dag, dette er ei svært vanskelig tid å jakte hare på.
Torsdag morgen var jeg litt mer i tvil om hvor vi skulle prøve men valget falt til slutt på Maridalen selv om vi ikke så noen spor sist vi var her men det går jo ann å prøve der likevel. Sammen rusler vi ned mot vollen der ser det ut til at Zenta finner en fot hun begynner å jobbe på og det betyr mer venting på meg. Zenta jobber seg innover og framover myra og da hun er kommet helt ned mot veien rusler jeg etter. Litt oppe i veien får jeg se Zenta og siden hun jobber med fot får hun drive på. Plutselig hører jeg at noen snakker til meg, det er Kåre som står litt lenger framme i veien, han har ikke sett Zenta og blir derfor litt overrasket da jeg dukker opp, siden også Bonzo jobber med fot inne i myra blir vi stående og snakke litt men da Zenta kommer innom kobler jeg henne for å flytte litt på meg, det blir likevel bare tull med to hunder på samme område.
Vi rusler veien nedover, over brua og tar inn til høyre innover en gammel tømmervei, vi har aldri jakta hare her før men slik dagen nå har blitt passer det fint å rusle innover her. Jeg slipper Zenta igjen og fortsetter innover for å finne en fin og lun plass i sola for å fyre opp bålet. I kanten av ei hogstflate ser det fint ut så jeg finner meg til rette der og får fyr på bålet, Zenta tar en sving innom men drar straks ut igjen, jeg sitter og følger litt med på gps og ser at hun nå gjør en ganske lang runde men det ser ikke ut til at hun finner noen fot å jobbe med men det gjør ikke så mye for i dag stor koser vi oss i det flotte været.
Jeg har akkuratt fyllt kaffekoppen igjen da jeg plutselig får høre noe kjent, det er Zenta, først litt forsiktig så knaller hun til og drar i gang losen. Det kom brått og overraskende men du verden så morro det var å få høre henne igjen. Jeg står ved bålet og nyter los som går rett ned mot elva som venta, krysser elva og går lia oppover mot Ottersveen før det etter bare 10-12 min blir helt stille. Så ble det ingen lang los men det var godt å få høre Zenta igjen. Jeg pakker sekken og går etter, kommer meg greit over elva og tar fatt på lia oppover. Zenta jobber godt men haren er søkk borte så da jeg møter henne igjen på den gamle hogstflata velger jeg å koble henne. Det ble da ihvertfall en liten los i dag da og sammen med det flotte været i dag ble dette en av de flotteste dagene vi har hatt på lenge.
Godt fornøyd med de tre dagene vi har bak oss setter vi kursen hjemover, det er ei vanskelig tid dette så vi hadde ikke regna med å få så mye ut av disse dagene men alt i alt ble det tre flotte og gode dager men det beste av alt var likevel det å komme tilbake på åsen etter et opphold på to lange uker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar