Spennede bekkefiske.

Det å fiske i bekker og små elver er desverre ganske undervudert i de fleste sportsfiskekretser, det er på en måte ikke fint nok kansje mest fordi man sjelden får noe særlig stor fisk. Bekkefisket er både spennende og utfordrende fordi det er vanskelig og fisken er var slik at man må gå forsiktig fram og med det rette utstyret er det faktisk veldig morro å ta relativt liten fisk i små elver eller bekker, itillegg kommer man tett innpå naturen slik at man kan få utrolig flotte opplevelser av å gå langs ei lita elv eller en bekk.

I dag har jeg bestemt meg for å ta utfordringen med å fiske meg oppover Vindfloelva, det er vel mest som en bekk å regne siden det stort sett ikke er mer enn en drøy meter bred og selv om jeg aldri har fisket i denne øvre delen av Vindfloelva før er jeg helt sikker på at turen jeg skal bli en spennede tur med flotte opplevelser.

Jeg har knapt kommet meg mer enn 50 m inn i skogen da to orrhøner tar vingene fatt og blir borte i tett skogen, dette var jammen litt av en start. Det er litt lite vann i elva så jeg går et stykke oppover før jeg begynner å fiske, jeg har mest tro på å finne fisk når jeg kommer innover myra der elva er ganske dyp og i de mange beverdammene som er innover her, kansje kan jeg få et glimt av en bever også? Det tar ikke så veldig lang tid før den første lille ørreten spreller i graset på elvekanten, ca 12-15 cm lang men morro likevel, den får selvfølgelig friheten tilbake. Jeg fortsetter oppover men merker ingen ting, jeg ser heller ingen vak. Etterhvert har jeg kommet meg opp på selve myra og nå blir det litt mer fart i sakene. På en strekning på ca 150 m tar jeg i alt 4 ørreter, den største på ca 250-300 gr og mister igjen noen små til, jeg tar med meg et par av de mellomstore slik at jeg kan undersøke dem nærmere. Godt fornøyd med dagen så langt finner jeg meg en fin plass under ei furu i elvekanten og finner fram termosen og matpakka. Mens jeg sitter der og koser meg får jeg med ett se en stor fugel som kommer flyvende i lav høyde nedover elva rett i mot meg, jeg sitter helt stille og bare ca 20 m ovenfor meg oppdager fugelen meg og bryter av kursen og forsvinner oppover igjen, det var en Gråhegre, en flott og majestetisk fugel.

Etter pausa fortsetter jeg innover, enkelte steder er det så mye vann at det er umulig å komme til men det er mange nok plasser i fiske på likevel og etterhvert får jeg da også noen flere ørreter, de fleste er ca 150 gr men også noen mindre, de fleste slipper jeg ut igjen. Jeg går og koser meg langs elva denne fine dagen og lar alle inntrykkene skli inn i sjela, dette er virkelig en spennende tur. Det er spor etter beveren overalt, etterhvert ser jeg også en del vak, noen ender ligger også og koser seg på vannet og det er ferske spor etter elg også, dette er et viltrikt og spennende område.

Snart er jeg kommet helt opp til Vindflotjernet og jeg rusler sakte langs vest siden for å finne meg en fin plass å slappe av på. Her er det virkelig et yrende fugleliv på denne tiden av året, jeg ser flere ender og måker, 6 orrhaner og 1 tiur samt en del andre småfugler og så hører jeg både svartspett og traner. Jeg finner meg en fin plass og spiser resten av nista og tømmer termosen for kaffe, her slapper jeg av og nyter livet her helt alene midt i dette flotte paradiset. Etter pausa fisker jeg litt og snart ligger 3 pene ørreter på land, den største på flotte 285 gr.

Men selv de fineste dager tar desverre slutt og det er på tide å pakke sekken og sette kursen hjemover, det vil ta meg en drøy time før jeg er tilbake ved bilen. Det blir en fin og rolig tur gjennom et spennende myrlandskap så jeg stopper av og til opp og tar noen bilder, ingen vits å stresse så  jeg tar meg tiden og nyter denne fine sommer kvelden. Etter en drøy time er jeg tilbake ved bilen og setter kursen hjemover, det ble akkuratt en slik flott og spennende tur som jeg håpet på. Minnene om denne turen vil leve lenge.

                                           Vindfloelva.

                                           Flott bekke ørret, ca 200-250 gr.
'

                                           Beveren er blitt et fast innslag i Vindfloelva.

                                            Vindflotjernet ligger foran meg.

                                           Ørret fra Vindflotjernet.

Endelig kom sommeren.

En god berusende følelse strømmer gjennom kroppen i det båten sklir ut av båthuset og ut på åpent vann for første gang i år, endelig er sommeren her og den skal nytes.

Sol varmt og flott vær møter meg i det jeg ror over mot hytta hvor jeg nå skal slappe av og kose meg i noen dager, bare fiske og ta livet helt med ro. I kroppen herjer fiskefeberen så det skal bli godt å komme i gang men først unner jeg meg en kopp nykokt kaffe etter at pakningen er innstalert i hytta, jeg sitter i solveggen og ser utover Lønnsjøen mens synet glir inn i sjela, sommeren er tilbake. Utsyret er montert og jeg er klar til dyst og med stor spenning gjøres de første kastene. Ett og annet vak er å se så jeg kaster selvsagt på den og etter bare få kast hugger det men etter en kort kamp viser en pen ørret seg fram i et kort glimt før den takker for kampen som den med et pent hopp går seirende ut av, ja ja slik skjer. Jeg ror helt ned til brua og lar meg drive oppover med vinden men det tar ei stund før jeg merker noe mer men plutselig tar to pene ørreter etterhverandre, en på 210 gr og en sprek flott ørret på pene 340 gr, begge tatt på rappala, en fin start.

Jeg fisker meg rolig gjennom dagen og nyter å være i gang igjen selv om bettet ikke er særlig bra men det var som forventa, sommer kvelden er fin og det føles utrolig godt å være på åsen igjen. 

På lørdag er ikke bettet særlig bra så jeg flytter meg litt rundt og tar ting litt med ro. I håp om å få litt fisk går jeg over til mark og det gir resultater, på litt over 10 min tar jeg to nye flotte ørretter på 380 og 330 gr. Begge spreke og sterke fisker som ga meg en god kamp, dette var morro, etterhvert får jeg også noen flere men de er små og blir derfor satt ut igjen. Det er ganske bra med folk på åsen så noe av tiden går jo med til å snakke litt med dem derfor blir det ikke så veldig mye effektiv fisking men det gjør ikke noe, jeg koser meg uansett. Søndag morgenen kommer også med sol og flott vær så jeg velger å rusle meg en liten tur til Hoelsætera og en liten sving nedom Fugelbakken, det er godt å bruke beina igjen litt når man har sittet rolig i båten i to dager. Da jeg utpå dagen starter fiskinga velger jeg å satse litt på abboren og den biter ganske bra men det er varmt å sitte ute i båten så det blir bare korte økter mens jeg innimellom slapper av og koser meg i hytta. Mandagen byr på noe mer vind og kaldere vær men bettet er brukbart selv om det ikke blir noen store fisker, siden det er litt å gjøre i hytta før jeg drar hjem blir det bare ei fiskeøkt i dag men det får holde. Alt i alt disse dagene har jeg fått 18 ørret, 3 av dem over 300 gr og 30 abbor så alt i alt en fin start på en spennende sesong.

Hytta er rydda og stengt og jeg setter kursen hjemover, som alltid lit vedmodig men jeg har hatt fire rolige og gode dager og jeg vet at jeg snart kommer igjen. Sesongen er i gang og jeg har stor tro på en flott sommer, jeg gleder meg.

                                           Det er en flott dag på Lønnsjøen.

Sesongens første Ørret, 210 gr.

                                            Kveldsstemningen har lagt seg over Lønnsjøen.

                                           Et lykkelig "kjærestepar" koser seg i sola.

                                            En riktig flott Ørret på 380 gr.

Tanker om våren.

"Nå kommer våren, du fine våren, du tenner livet i meg" synger Ole Ivars i låta "En drøm om våren". Våren er jo tiden da alt våkner til nytt liv og tiden da nye liv tennes, det er tiden som bærer med seg et bud om dagene og tiden som kommer.

Sola er kommet opp og det ser ut til å bli en fin vår dag i det jeg rusler innover Rådalstoppen, jeg rusler sakte, nyter denne fine morgenen, hører på all fuglesangen og nyter det at det nå er våren. Det er så stille og godt å gå slik å rusle rolig innover mot Vindflomyra, jeg tar meg godt tid i dag skal jeg bare nyte det å være ute. Det er en del møkk og spor å finne og rundt meg på alle kanter er det ivrig fugelsang. Jeg rusler litt hit og dit bare for å kikke og føle på livet. Jeg nyter dagen og koser meg, våren er her og det er virkelig ei god tid, la oss nyte den.

                                          En solrik og flott vårmorgen.

                                           Vindfloelva i vårsol.

                                           Beveren trives på Vindflomyra.

Tilbake til åsen.

I mars og fram mot påske så det ut til at vi skulle få en tidlig vår men så i påsken kom kulda tilbake og etter påske slo vinteren tilbake med mer snø så derfor nærmer vi oss nesten en sen vår på åsen ihvertfall, så pga været og jobbing etc har jeg ikke vært på noen tur på åsen siden påskeaften derfor er det på tide å komme seg tilbake på åsen.

Endelig er arbeidsuka over, nå skal jeg slappe av og kose meg i ei hel uke framover, nå skal jeg tilbake på åsen. Jeg gleder meg til å igjen legge av sted innover åsen, slappe av og nyte stillheten. Det er en litt grå morgen og tåka ligger ned over toppene men skogen er likevel full av ivrig fuglesang fra alle kanter i det jeg går ut fra storbrennkrysset og setter kursen mot Storbrenna. Litt skuffet oppdaget jeg at det ennå ligger is på Lønnsjøen men den blir nok snart borte. Det gjør godt å igjen rusle innover men jeg synes at det fortsatt er igjen merkelig mye snø på enkelte plasser. Jeg tar meg god tid, rusler sakte, tar noen bilder og nyter å være tilbake igjen på åsen men turen oppover mot utkikken blir litt tung, ikke er formen den aller beste og jo høyere jeg kommer jo mer snø er det, på enkelte steder helt opp til knea. Jeg har egentlig litt lyst til å snu men det vil være for feigt så jeg holder ut over de siste snøflekkene.

Endelig kan jeg rusle inn på hogstflata på utkikken, jeg nådde opp. Jeg vet ikke hvorfor men det gjør alltid så godt å komme opp hit, jeg trives så godt her på utkikken, dette er mitt eget fristed her inne på åsen. Til vanlig bærer stedet sitt navn med rette, det er ei fantastisk utsik fra utkikken men i dag ligger tåka tjukk og sikten er vel bare på rundt 100 meter tenker jeg men det gjør ikke noe. Jeg finner fram termosen med kaffe og nista, nå skal det smake godt med mat og kaffe. Jeg sitter der og nyter denne kvilestunda her helt alene her inne på åsen, nyter å være tilbake og kjenne den friske lufta og høre kun naturen sine egene lyder. Jeg tar meg god tid, ingenting som haster. Jeg tenker på alt det jeg har opplevd her inne og kommer også på at sist jeg var på utkikken i jakta i høst var det også tjukk tåke her, så kommer drømmene om alt det som ligger foran meg, om hva den sommeren som nå snart kommer har å by på, jeg gleder meg.

Jeg pakker sekken og setter kursen tilbake mot Storbrenna, nå følger jeg stigen ned lia og langs beitene, det er bedre å gå her siden det ikke er noe snø inne i skogen. Jeg tar meg god tid og etterhvert kommer jeg tilbake til Lønnsjøen men det har ingen hast med å reise hjem, jeg rusler litt langs Lønnsjøen og finner meg en plass for å tømme termosen og matboksen. Sitter der og ser utover Lønnsjøen og drømmer meg bort til de ukene som ligger foran meg her inne, godt fiskebett og rolige flotte sommerdager, her skal jeg få det godt. Kursen settes hjemover men jeg er snart tilbake på åsen igjen.

                                            Det er fortsatt igjen is på Lønnsjøen.

                                           En grå vårdag på storbrennbeite.

                                           Full fart i alle små bekker nå.

                                           Ikke så mye å se fra Utkikken i dag.