Den vakre sangen

Morgenen er stille i det sola er på vei opp og naturen våkner til liv, kun litt orrhane buldring bryter stillheten denne vakre septembermorgenen. Jeg rusler fram til Hoelsætera, Zenta får friheten straks vi er inne på vollen og som vanlig drar hun ivrig ut i søk. Etter et par raske runder på vollen for å finne ut om det er noe spennende der begynner hun å jobbe mer målbevist. Vi rusler fram til størhuset og setter oss der for å nyte denne stunda mens Zenta jobber med sitt, siden hun fort ble borte og nå jobber i det området det ofte er fot sitter vi å venter på å få høre henne. Etter ca 45 min høres endelig et kjent mål som vasler om at haren nå er på beina. Losen kommer rett mot oss og etter bare 2-3 minutter viser den seg fram på vollen, en middels hareunge. Losen fortsetter ned mot Lønnsjøen, et kort tap med nytt iltert uttak og haren kommer rett imot oss igjen, først får Jarle se den før jeg ser den to ganger, nå kommer den rett mot meg og passerer meg på ca 2 m, hagla ligger i ro på sekken. Losen fortsetter, den vakre sangen rammer inn denne fine dagen og vi koser oss over den fine losen, Zenta henger godt på og nok en gang viser haren seg fram for meg på vollen også denne gangen får den passere uforstyrret.

Nå følger et litt lenger tap men Zenta jobber ivrig og godt så haren må snart ta beina fatt ennå en gang. Losen fortsetter og vi stor koser oss med den fine losen som holder seg i området rundt vollen, vi ser ikke haren flere ganger men det gjør ikke noe, den gode fine sangen fra Zenta er noe som virkelig varmer en harejeger.

Da losen har stillnet av finner jeg fram kaffekjelen, nå smaker det godt med niste og nykokt kaffe, praten går lett om jakt, hunder og harer, gamle historier vekkes til live, det blir virkelig ei fin kvilestund i sola på Hoelsætera, dette er jammen livet, bedre enn dette er det ikke mulig å ha det.

Dessverre må selv de fineste dager ta slutt, det kommer jo også en dag imorgen. Sekkene pakkes og jeg rusler Zenta imøte og kobler henne, hun virker fornøyd med egen innsats og trives med rosen hun får. Vi rusler rolig tilbake til bilen igjen godt fornøyd med denne fine fantastiske dagen som går inn i minneboka blandt de aller beste vi har hatt. Det er dager som dette vi lever for og vi er selvsagt takknemlige for at vi får oppleve slike dager her mitt i vårt vakre paradis, jammen er livet godt.

Hoelsætera en vakker høstmorgen