Tilbake på Storbrenna

Det begynner å bli lyst i det jeg og Zenta rusler oppover østre traktorveien på Storbrenna, med det samme jeg slipper henne går hun ivrig ut i søk og blir straks borte. Jeg venter litt før jeg trekker etter oppover, siden hun ikke er kommet tilbake regner jeg med at hun jobber med noe. Et lett vindsus høres i grantrærne og tranene på Vindflomyra har startet på morgenkonserten men ellers er det helt stille i åsen. Lia er bratt og tung så jeg rusler sakte oppover, peiler ofte så jeg vet hvor Zenta er og nå er jeg sikker på at hun jobber med fot. Vel oppe ved bålposten slapper jeg av, alt er helt stille, sola er på vei opp og det ser ut til å bli en fin dag. Plutselig brytes stillheten av et iltert hundemål, det er Zenta som har fått haren på beina. Hun gir bra på og losen går fint, jeg står på den kansje beste posten i lia her og jeg venter derfor spendt på hvor losen vil gå. Etter den fine losen på fredag og lørdag har vi bestemt oss for at hun fortjener å få en hare. Losen går ned mot Storbrenna der Jarle står og jeg venter på å få høre skudd der men losen svinger og kommer oppover igjen, litt fram og tilbake i lia før losen kommer mot meg og jeg bare venter på at haren skal dukke opp men bare ca 10 m før den er framme svinger den og går mot uttaket før den fortsetter østover lia og ned mot veien.

Nå følger et lengre tap og vi flytter oss derfor etter. Etterhvert gir Jarle beskjed om at han har sett henne i veien, vi bestemmer oss derfor for å møtes der. Da vi møtes har Zenta trukket oppover i lia igjen og like etterpå må haren igjen ta beina fatt, en ny fin los runde følger, jeg hører at losen svinger utover igjen og brått lyder ett skudd og like etter ett til, et dårlig tegn men Jarle er en sikker skytter så selvsagt ble det "DOT". Like etter kommer Zenta jagende og finner haren i veien, dette hadde hun virkelig fortjent selv om hun ikke synes at en død hare er noe gøy.

Etter endt slakearbeid går jeg ned i Svartdalen og slipper henne igjen, her finner hun en svak fot og jobber litt på denne men i det jeg finner kaffekjelen kommer hun inn igjen så da velger vi å koble, det kommer flere dager. Vi slapper av ved bålet og koser oss med mat og nykokt kaffe. Vi tar det med ro og nyter livet i sola, jammen har vi det godt.

                                           Utsikt mot Bergsjøen fra Storbennlia

                                            En lykkelig skytter med årets andre hare.