Ny dag - nye muligheter.

Det begynner alt å bli lyst i det jeg og Zenta rusler innover vollumsstigen, i dag er det kun oss to. Det sosiale rundt jakta er viktig og jeg trives svært godt når vi er flere sammen men av og til er det godt å gå alene også og både jeg og Zenta trives godt når vi er alene. Da jeg våknet i dag var det både regn og vind så jeg er ikke veldig opptimist i dag men siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre i dag tok vi turen likevel. Zenta har fått friheten og drar ivrig ut og jeg rusler sakte etter i stigen oppover mot Vollumsætera, det er bratt her så det er greit å bare rusle rolig oppover, det gir også Zenta tid til å undersøke grundig i lia på nedsiden av stigen. Jeg rusler fra på sætervollen, det gjør godt å se Vollumsætera igjen. Zenta kommer etter meg i stigen svinger innom meg en kjapp tur før hun drar ivrig videre. Minuttene går og alt er stille, kun tranene på Vindflomyra gir lyd fra seg; Zenta har nå vært borte så lenge at jeg regner med at hun jobber med en fot, hele tiden har hun holdt seg i lia ned mot Svartungen, siden det blåser gal vei trekker jeg sakte etter for å ikke miste kontakten dersom hun får haren på beina.

På den nye hogstflata stopper jeg opp og ser på peileren at jeg nå er like i nærheten av henne så derfor er det best å vente her. Jeg slipper heldigvis å vente særlig lenge før Zenta vasler om at losen nå er igang. Hun gir godt på og losen drar seg oppover mot Vollum, her er det bare å gå etter. Tilbake på vollen er alt stille men snart hører jeg på ny losen i lia ned mot slepveien på tur opp mot utkikken. Dette ser ut til å være en hare som vil på langtur så jeg følger stigen mot utkikken, hele tiden hører jeg losen i lia nedenfor meg, så snur den og går tilbake mot Vollum, jeg rusler noen meter tilbake og der, plutselig kommer en liten hare hoppende mot meg i stigen, jeg står helt stille og bare en drøy meter foran meg stopper haren. Der står vi, haren og jegeren, haren skakker på hodet og vi ser hverandre inn i øynene, to store brune øyne ser rett på meg, det føles som en evighet selv om det bare varer i ca 20 sekunder. Jeg koser meg over det uventede møte og lar selvsagt derfor hagla henge i ro på skuldra, haren er tydelig litt usikker på hva han har møtt der i stigen så han finner det best å snu, noen rolige hopp før han blir borte inne i skogen, tilbake står jeg og føler meg godt tilfreds med det jeg har opplevd. Dette møte er ett minne for livet.

4 minutter senere kommer Zenta, hun ser litt rart på meg men fortsetter losen som nå tar en liten runde ned i dalen før den går over utkikken og ned igjen i lia, losen slår seg nå til ro her. Jeg rusler fram til øvre del av vollen, det er nå blitt stille fra Zenta så jeg velger å fyre opp bålet for å koke kaffe og spise mat. Jeg slapper av og nyter livet, jeg vet at jeg er utrolig heldig som kan nyte slike stille og flotte høstdager her midt inne på åsen, akkuratt nå finnes det ingen som har det bedre enn det jeg har det nå.

Kaffekjelen og matboksen tømmes og det er på tide å prøve å finne igjen Zenta, signalene på peileren er borte så for å få kontakt må jeg gå fram mot utkikken for å dekke alle muligheter. Framme på utkikken får jeg kontakt og etterhvert får jeg koblet henne nede i slepveien. Godt fornøyde med en flott og spennende dag rusler vi tilbake til bilen. Det har vært tre flotte og spennende dager så derfor kan vi med god samvittighet ta en vel fortjent hviledag i morgen men vi kommer tilbake.

                                            Morgensteming på Vollumsætera.

                                            Snart blir det nykokt kaffe.