mandag 22. oktober 2012

Når alt er enkelt.

Til å begynne med i høst gikk ikke jakta særlig bra, med unntak av et par dager. Den tiden vi nå er inne i med bar mark og harer som begynner å bli hvite er heller ingen lett tid og nå da vi i tillegg fikk snø som forsvant slik at det ble svært vått i skogen så forventa vi oss ei litt vanskelig helg uten de helt store opplevelser særlig siden værmeldinga også så dårlig ut, men så feil kan man ta.

Lørdag morgen kommer med gråvær og tåke og også litt regen i lufta men vi må jo bare prøve en runde da og vi bestemmer oss for en ny duell med grusharen på Rådalen. Zenta blir sluppet løs og blir straks borte, Tom og jeg står og venter spendt og det går da heller ikke lenge før vi får høre Zenta, haren er på beina. Etter å ha gjort et par korte runder på toppen mot Rådalen trekker haren framover, krysser veien og gjør et par runder litt mot Steinbrenna, kansje den vil holde seg rundt Rådalen i dag likevel? Vi håper selvsagt det men haren vil det selvsagt anderledes, den tar turen ned på veien legger inn høy giret og setter kursen framover i dag også med Zenta tett bak. Vi setter oss i bilen og kjører etter fram til Knudsætera og ser på gps at Zenta nå er ca 400 m inne i grunneierlaget, en elgjeger som sto på andre siden av brua hadde hørt losen komme og fortsette innover. Zenta trekker seg stadig innover så her er det bare en ting å gjøre og det er å gå etter. Jeg følger den gamle slepveien framover og kommer snart ut på kjøreveien. Plutselig får jeg se noe grått komme mot meg i veien, vi går hverandre i møte og i det den stopper ser jeg at det er haren som kom mot meg, nå sitter den i veien og lurer på hva slags skapning det er som kommer mot den, det er en voksen hare og nesten helt grå, etterhvert finner den det best å stikke av, hopper noen meter tilbake og inn i skogen, et flott syn og siden jeg er langt utenfor området vårt var det aldri aktuellt å skyte. Zenta er på sporet av haren og kommer mot meg mens jeg går henne i møte og snart kan jeg koble henne i veien, slevsagt blir hun furten av å bli tatt av midt i jobben. Tom har kjørt rundt og kommer å henter oss, det var en spennende start på dagen.

Det er tidlig på dagen ennå og selv om det regner litt er det ingen grunn til å reise hjem så vi setter kursen ut til Monssætera for å prøve der, på veien utover ser vi ei Røy i veien, et flott syn. Vi rusler ut fra torget og oppover nedre stigen et stykke før vi slipper Zenta igjen, vi fortsetter opp til vollen. Framme på vollen finner Zenta fot og begynner å jobbe med denne mens vi fyrer opp bålet og koker kaffe, nå smaker det xtra godt med mat og kaffe. I det vi skal begynne å pakke sammen får vi på nytt høre Zenta litt på østsiden av vollen, det blir kun noen få glefs før det blir stille igjen så denne haren har nok hoppet ut for henne men snart får vi høre henne igjen og nå går losen bra og etter bare få minutt ser jeg en liten grå hare krysse øverst på vollen i stor fart, ei stund etter kommer Zenta men snart blir det stille, Zenta jobber på tapet men kommer bare tilbake på vollen hele tiden og siden det nå regner ganske mye velger jeg å koble og setter kursen hjem.

Tross det tunge og våte været ble dette en flott og vakker høstdag og en av de aller mest spennende vi har opplevd på lenge, i dag virka det som om alt var enkelt.

                                           Tom følger med mens Zenta jobber på fot.

                                           En grå men vakker høstdag på åsen.

Søndag morgen er det flott vær og nesten skyfri himmel da Zenta og jeg ankommer Storbrenna, på turen utover i dag så vi en rev ved Bratholen, kansje det er et godt tegn for dagen som nå ligger foran oss? Vi rusler utover beite i det det begynner å lysne for tanken er å prøve haren vi hadde fot på i slepveien men i det vi kommer midt på beite blir Zenta brått ivrig, her er det fot så jeg slipper henne umiddelbart. Etter litt fram og tilbake jobber hun seg utover beite mens jeg rusler sakte etter henne. Da jeg er kommet av beite ser jeg at Zenta jobber seg framover myra så jeg stopper og venter her, dette er en god post hvis det skulle bli los. Som så ofte før blir jeg også i dag nødt til finne meg en plass og drite, jeg får gjort det jeg skal og nesten som vanlig skjer det, i det jeg har fått på meg buksa igjen skriker Zenta i og drar i gang med dagens los. Etter en kort runde i myra kommer losen mot meg men den krysser ved bekken nederst i slepveien så jeg ser hverken haren eller Zenta, Nå begynner haren å gå runder i lia mellom slepveien og utkikken, Zenta jager jevnt og godt, virkelig en slik god los som gir oss harejegere ro i sjela. I håp om å få se haren og kansje skutt den rusler jeg sakte etter inn i lia og finner meg en post. Nå trekker losen seg litt mer mot Storbrenna før haren krysser ytterst på beite der jeg sto og drar framover mot uttaket igjen før det blir stille etter ca 50 min med jevn fin los.

Jeg rusler litt etter fram til hogstflata og etter et tap på ca 20 min får jeg igjen høre Zenta men nå vil ikke haren være med på dette lenger så den legger inn maratongiret og drar framover så langt jeg hører. Da blir det å gå etter i dag også da, jeg mister nå kontakten med Zenta på gps så jeg setter opp farten for å komme meg nærmere, det er tungt å vasse i myra så jeg prøver å finne de litt mer tørre områdenen men det er ikke lett. Når jeg endelig får kontakt med Zenta igjen ser jeg at hun er i veien mellom Bratholen og Ottersveen så hun har nok fått tap på veien. Jeg begynner å bli både sliten og sulten men jeg går likevel på for å komme innpå Zenta igjen, jeg kommer ut på veien øverst på bratholen og setter kursen framover. Nede ved grustaket møter jeg igjen Zenta og kobler henne.

Etter ei kort pause setter vi kursen tilbake mot Storbrenna, vi går veien det er det enkleste, Dette ble virkelig ei flott og spennende helg, faktisk ei av de beste vi har hatt på svært lenge, denne helga virka det som om alt var enkelt noe det av og til kan være. Helga bød oss på tre loser, jeg så to av harene, itillegg så jeg også 1 røy, 1 orrhane og 1 rev, spennede opplevelser det å, jo denne helga var alt enkelt.

                                 Tidlig morgen på storbrennbeite, det blir nok en fin dag.

                                           Det er vått og tungt i myrene nå.

                                            Storbrennlia sett fra Vestramyra.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar