Vanskelige forhold.

I går var Zenta, Jarle og jeg på plass igjen på åsen med et håp om at det aller meste av snøen var blitt borte igjen men det var den ikke derfor var vi litt usikre på hva dagen ville by oss siden dette ikke på noen måte er noe gode forhold for hundene. Harene er ikke blitt helt hvite ennå derfor blir de xtra vanskelige å ha med å gjøre under slike forhold som dette, det verste er at de trykker så hardt at hundene nesten må bite dem i rompa før de letter på seg.

Zenta og jeg rusler ut fra veien og oppover Storbrennlia, Jarle kommer etter litt senere, jeg slipper Zenta som straks drar ut for å se om det er noe hare i lia her. Etter et par runder framover lia setter hun kursen oppover og det ser ut til at hun har funnet noe å jobbe med, siden haren nok ikke har gått særlig langt venter jeg litt med å gå etter for ikke å ødelegge noe for Zenta, men tiden går uten at noe skjer derfor går jeg sakte etter. Ganske snart er jeg kommet innpå der Zenta jobber og ganske riktig her er det harespor i massevis, fram og tilbake, opp og ned, her har den nok holdt til i flere dager. Jeg finner meg en fin og litt oversiktlig plass og setter meg for å vente, tåka kommer sigende og så blåser det litt men det er mildt og fint, ellers så er det helt stille i åsen slik det ofte er på slike grå høstdager i oktober.

Tiden går uten at noe skjer, Zenta jobber godt og har ingen planer om å gi seg, jeg fyrer opp bålet og koker kaffe men heller ikke det hjelper i dag. Zenta har nå begynt å jobbe seg framover lia litt mot Storbrenna så det kan virke som hun er godt litt lei å vil prøve å finne en annen hare. Jeg tømmer kaffekjelen, slukker bålet, pakker sekken og går etter. Etterhvert møter jeg igjen Zenta og siden jeg ikke har sett flere harespor velger jeg å koble.

De første dagene med snø er ikke enkle så derfor ble det to dager uten los men vi henger ikke med hode av den grunn vi kan ennå få mange flotte dager for vinteren setter inn for godt, så med god tro på en fortsatt fin høst rusler vi hjemover for i dag.

                                          En grå høstdag i Storbrennlia.

                                           Ingen tvil om at haren holder til her.