tirsdag 9. oktober 2012

Opplevelser og spenning.

Hvorfor går vi egentlig på jakt? Maten vi trenger får vi jo kjøpt på butikken.

For de fleste er det vel den spenningen og de opplevelsene vi får som trekker oss opp av senga og ut i skogen tidlig på morgenen gjennom hele høsten, det å komme seg ut og slappe av og kose seg i flott natur og oppleve noe annet enn man gjør ellers i året, komme ut i frisk og klar luft, nyte stillheten, bruke kroppen og kjenner at man virkelig lever, det er det jakt handler om i vår tid, det at vi feller et og annet dyr som gir oss god mat på bordet er en hyggelig og god bonus.

Lørdag morgen var det ennå månskinn da Zenta og jeg rusler oppover mot Øvre Storbrenna, det ser ut til å bli en flott dag på åsen. Zenta drar som vanlig ivrig ut men heller ikke i dag ser det ut til å være noe spennende rundt vollen så vi rusler sakte oppover. Etterhvert har Zenta kommet seg helt opp på Bratmyra og det ser også ut som hun har funnet noe å jobbe med, jeg trekker rolig etter for å holde meg innen hørehold. Bratmyra ligger der helt stille i flotte høstfarger denne flotte oktoberdagen slik at det er en opplevelse av de sjeldene å rusle innover her. Plutselig blir det liv under ei bjørk foran meg og ut kommer en orrhane bare ca 5 m foran meg, jeg bråstopper og nyter synet av denne flotte fugelen der den forsvinner bortover myra, et flott syn og en spennende opplevelse.

Jeg rusler over myra og kommer ned på ei lita hogstflate og ser at Zenta jobber rett på nedsiden av denne. Her har jeg fin utsikt og sola varmer godt så jeg finner fram kaffekjelen og fyrer opp bålet. Mat og kaffe smaker som alltid godt der jeg sitter og slapper av i sola og nyter denne flotte dagen, dette er dager da man virkelig kan slappe av og kose seg. I det jeg skal pakke sekken får jeg høre en litt merkelig lyd, jeg snur meg og der, i toppen av ei gran sitter det en stor grå fugel. Jeg nærmest fryser fast for å unngå å skremme den, det ser ut til å være ei slags ugle, sakte får jeg kamera ut av sekken og rekker å ta to bilder før den flotte fugelen takker for seg og flyr innover myra. Jeg står der og lar denne flotte opplevelsen gli inn i sjela, dette var virkelig morro, dagen er redda. Etter å ha gransket bildene og fått en ekspert til å se på dem viser det seg at det var ei Haukugle jeg så, en sjelden gjest på disse kanter.

Zenta jobber med sitt ei god stund til men noen los blir det ikke i dag så jeg kobler og rusler hjemover. Selv om vi ikke hadde noen los i dag så ble det en flott dag med opplevelsen med Haukugla som et sjeldent høydepunkt, vi er fornøyd med dagen.

Så er det blitt søndag morgen og nå står Monssætera for tur for første gang i år og Zenta, Tom og jeg er svært spendte på hva denne dagen vil gi, været er fint men det blåser litt kaldt der vi rusler opp mot toppen og innover myra, vi trekker oss innover mot vollen med god tro på å finne hare der og ganske riktig finner Zenta fot på vollen og begynner å jobbe på denne. Tom og jeg slår oss til ro på vollen og venter, her har vi venta mye. Tiden går og vi begynner å vente på å få høre Zenta snart og plutselig kommer det et skrik fra en annen verden litt øst for vollen. Skriket gjør at det går kaldt gjennom hele kroppen og vi nærmest fryser fast der vi står. Zenta gir full gass og vi venter på å få se haren på vollen vært øyeblikk, spenningen raser gjennom kroppen der vi står og venter men haren runder vollen på nedsiden og viser seg aldri fram. Losen fortsetter nå nedover lia mot veien og begynner å gå runder opp og ned der. Det er en flott los Zenta byr oss i dag, hun gir godt på og det gir en god indre ro å høre en slik flott los og spenningen er der, jeg står på vollen og bare venter på at haren skal vise seg men i dag vil den ikke ut på vollen, den bare går fram og tilbake i lia og etterhvert blir det stille.

Jeg rusler nedover lia til Tom for å koke kaffe, vi har fått en fin los så nå skal vi slappe av og nyte denne flotte søndagen. Rett før jeg når fram til Tom får jeg på nytt høre Zenta, losen passerer nå tett vi oss to ganger men denne haren nekter å vise seg fram for oss og etter hvert blir det stille igjen. Etter en slik flott og svært spennende los smaker det ekstra godt med mat og kaffe så vi tar livet helt med ro og slapper av og nyter livet, det er dette jakta handler om for oss.

Kaffekjelen blir etterhvert tom så vi pakker sammen og rusler ned på veien, Zenta jobber i tapet på nedsiden av veien så vi lar henne jobbe litt til men da hun kommer opp på veien igjen velger vi å koble henne. Vi setter kursen hjemover etter det som på flere måter ble ei uvanlig flott helg, ikke bare var det sol og flott høstvær men opplevelsen med både orrhanen og haukugla i går og det svært spennende losen i dag har vist oss hva jakt egentlig handler om, opplevelser og spenning.

                                           En flott høstdag på Bratmyra.

                                             Haukugle, en sjelden gjest på våre områder.

                                           Monssætera har gitt oss mange flotte minner.

                                    Kaffebålet hører alltid med på flotte dager om høsten.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar