Spennede bekkefiske.

Det å fiske i bekker og små elver er desverre ganske undervudert i de fleste sportsfiskekretser, det er på en måte ikke fint nok kansje mest fordi man sjelden får noe særlig stor fisk. Bekkefisket er både spennende og utfordrende fordi det er vanskelig og fisken er var slik at man må gå forsiktig fram og med det rette utstyret er det faktisk veldig morro å ta relativt liten fisk i små elver eller bekker, itillegg kommer man tett innpå naturen slik at man kan få utrolig flotte opplevelser av å gå langs ei lita elv eller en bekk.

I dag har jeg bestemt meg for å ta utfordringen med å fiske meg oppover Vindfloelva, det er vel mest som en bekk å regne siden det stort sett ikke er mer enn en drøy meter bred og selv om jeg aldri har fisket i denne øvre delen av Vindfloelva før er jeg helt sikker på at turen jeg skal bli en spennede tur med flotte opplevelser.

Jeg har knapt kommet meg mer enn 50 m inn i skogen da to orrhøner tar vingene fatt og blir borte i tett skogen, dette var jammen litt av en start. Det er litt lite vann i elva så jeg går et stykke oppover før jeg begynner å fiske, jeg har mest tro på å finne fisk når jeg kommer innover myra der elva er ganske dyp og i de mange beverdammene som er innover her, kansje kan jeg få et glimt av en bever også? Det tar ikke så veldig lang tid før den første lille ørreten spreller i graset på elvekanten, ca 12-15 cm lang men morro likevel, den får selvfølgelig friheten tilbake. Jeg fortsetter oppover men merker ingen ting, jeg ser heller ingen vak. Etterhvert har jeg kommet meg opp på selve myra og nå blir det litt mer fart i sakene. På en strekning på ca 150 m tar jeg i alt 4 ørreter, den største på ca 250-300 gr og mister igjen noen små til, jeg tar med meg et par av de mellomstore slik at jeg kan undersøke dem nærmere. Godt fornøyd med dagen så langt finner jeg meg en fin plass under ei furu i elvekanten og finner fram termosen og matpakka. Mens jeg sitter der og koser meg får jeg med ett se en stor fugel som kommer flyvende i lav høyde nedover elva rett i mot meg, jeg sitter helt stille og bare ca 20 m ovenfor meg oppdager fugelen meg og bryter av kursen og forsvinner oppover igjen, det var en Gråhegre, en flott og majestetisk fugel.

Etter pausa fortsetter jeg innover, enkelte steder er det så mye vann at det er umulig å komme til men det er mange nok plasser i fiske på likevel og etterhvert får jeg da også noen flere ørreter, de fleste er ca 150 gr men også noen mindre, de fleste slipper jeg ut igjen. Jeg går og koser meg langs elva denne fine dagen og lar alle inntrykkene skli inn i sjela, dette er virkelig en spennende tur. Det er spor etter beveren overalt, etterhvert ser jeg også en del vak, noen ender ligger også og koser seg på vannet og det er ferske spor etter elg også, dette er et viltrikt og spennende område.

Snart er jeg kommet helt opp til Vindflotjernet og jeg rusler sakte langs vest siden for å finne meg en fin plass å slappe av på. Her er det virkelig et yrende fugleliv på denne tiden av året, jeg ser flere ender og måker, 6 orrhaner og 1 tiur samt en del andre småfugler og så hører jeg både svartspett og traner. Jeg finner meg en fin plass og spiser resten av nista og tømmer termosen for kaffe, her slapper jeg av og nyter livet her helt alene midt i dette flotte paradiset. Etter pausa fisker jeg litt og snart ligger 3 pene ørreter på land, den største på flotte 285 gr.

Men selv de fineste dager tar desverre slutt og det er på tide å pakke sekken og sette kursen hjemover, det vil ta meg en drøy time før jeg er tilbake ved bilen. Det blir en fin og rolig tur gjennom et spennende myrlandskap så jeg stopper av og til opp og tar noen bilder, ingen vits å stresse så  jeg tar meg tiden og nyter denne fine sommer kvelden. Etter en drøy time er jeg tilbake ved bilen og setter kursen hjemover, det ble akkuratt en slik flott og spennende tur som jeg håpet på. Minnene om denne turen vil leve lenge.

                                           Vindfloelva.

                                           Flott bekke ørret, ca 200-250 gr.
'

                                           Beveren er blitt et fast innslag i Vindfloelva.

                                            Vindflotjernet ligger foran meg.

                                           Ørret fra Vindflotjernet.

Endelig kom sommeren.

En god berusende følelse strømmer gjennom kroppen i det båten sklir ut av båthuset og ut på åpent vann for første gang i år, endelig er sommeren her og den skal nytes.

Sol varmt og flott vær møter meg i det jeg ror over mot hytta hvor jeg nå skal slappe av og kose meg i noen dager, bare fiske og ta livet helt med ro. I kroppen herjer fiskefeberen så det skal bli godt å komme i gang men først unner jeg meg en kopp nykokt kaffe etter at pakningen er innstalert i hytta, jeg sitter i solveggen og ser utover Lønnsjøen mens synet glir inn i sjela, sommeren er tilbake. Utsyret er montert og jeg er klar til dyst og med stor spenning gjøres de første kastene. Ett og annet vak er å se så jeg kaster selvsagt på den og etter bare få kast hugger det men etter en kort kamp viser en pen ørret seg fram i et kort glimt før den takker for kampen som den med et pent hopp går seirende ut av, ja ja slik skjer. Jeg ror helt ned til brua og lar meg drive oppover med vinden men det tar ei stund før jeg merker noe mer men plutselig tar to pene ørreter etterhverandre, en på 210 gr og en sprek flott ørret på pene 340 gr, begge tatt på rappala, en fin start.

Jeg fisker meg rolig gjennom dagen og nyter å være i gang igjen selv om bettet ikke er særlig bra men det var som forventa, sommer kvelden er fin og det føles utrolig godt å være på åsen igjen. 

På lørdag er ikke bettet særlig bra så jeg flytter meg litt rundt og tar ting litt med ro. I håp om å få litt fisk går jeg over til mark og det gir resultater, på litt over 10 min tar jeg to nye flotte ørretter på 380 og 330 gr. Begge spreke og sterke fisker som ga meg en god kamp, dette var morro, etterhvert får jeg også noen flere men de er små og blir derfor satt ut igjen. Det er ganske bra med folk på åsen så noe av tiden går jo med til å snakke litt med dem derfor blir det ikke så veldig mye effektiv fisking men det gjør ikke noe, jeg koser meg uansett. Søndag morgenen kommer også med sol og flott vær så jeg velger å rusle meg en liten tur til Hoelsætera og en liten sving nedom Fugelbakken, det er godt å bruke beina igjen litt når man har sittet rolig i båten i to dager. Da jeg utpå dagen starter fiskinga velger jeg å satse litt på abboren og den biter ganske bra men det er varmt å sitte ute i båten så det blir bare korte økter mens jeg innimellom slapper av og koser meg i hytta. Mandagen byr på noe mer vind og kaldere vær men bettet er brukbart selv om det ikke blir noen store fisker, siden det er litt å gjøre i hytta før jeg drar hjem blir det bare ei fiskeøkt i dag men det får holde. Alt i alt disse dagene har jeg fått 18 ørret, 3 av dem over 300 gr og 30 abbor så alt i alt en fin start på en spennende sesong.

Hytta er rydda og stengt og jeg setter kursen hjemover, som alltid lit vedmodig men jeg har hatt fire rolige og gode dager og jeg vet at jeg snart kommer igjen. Sesongen er i gang og jeg har stor tro på en flott sommer, jeg gleder meg.

                                           Det er en flott dag på Lønnsjøen.

Sesongens første Ørret, 210 gr.

                                            Kveldsstemningen har lagt seg over Lønnsjøen.

                                           Et lykkelig "kjærestepar" koser seg i sola.

                                            En riktig flott Ørret på 380 gr.

Tanker om våren.

"Nå kommer våren, du fine våren, du tenner livet i meg" synger Ole Ivars i låta "En drøm om våren". Våren er jo tiden da alt våkner til nytt liv og tiden da nye liv tennes, det er tiden som bærer med seg et bud om dagene og tiden som kommer.

Sola er kommet opp og det ser ut til å bli en fin vår dag i det jeg rusler innover Rådalstoppen, jeg rusler sakte, nyter denne fine morgenen, hører på all fuglesangen og nyter det at det nå er våren. Det er så stille og godt å gå slik å rusle rolig innover mot Vindflomyra, jeg tar meg godt tid i dag skal jeg bare nyte det å være ute. Det er en del møkk og spor å finne og rundt meg på alle kanter er det ivrig fugelsang. Jeg rusler litt hit og dit bare for å kikke og føle på livet. Jeg nyter dagen og koser meg, våren er her og det er virkelig ei god tid, la oss nyte den.

                                          En solrik og flott vårmorgen.

                                           Vindfloelva i vårsol.

                                           Beveren trives på Vindflomyra.

Tilbake til åsen.

I mars og fram mot påske så det ut til at vi skulle få en tidlig vår men så i påsken kom kulda tilbake og etter påske slo vinteren tilbake med mer snø så derfor nærmer vi oss nesten en sen vår på åsen ihvertfall, så pga været og jobbing etc har jeg ikke vært på noen tur på åsen siden påskeaften derfor er det på tide å komme seg tilbake på åsen.

Endelig er arbeidsuka over, nå skal jeg slappe av og kose meg i ei hel uke framover, nå skal jeg tilbake på åsen. Jeg gleder meg til å igjen legge av sted innover åsen, slappe av og nyte stillheten. Det er en litt grå morgen og tåka ligger ned over toppene men skogen er likevel full av ivrig fuglesang fra alle kanter i det jeg går ut fra storbrennkrysset og setter kursen mot Storbrenna. Litt skuffet oppdaget jeg at det ennå ligger is på Lønnsjøen men den blir nok snart borte. Det gjør godt å igjen rusle innover men jeg synes at det fortsatt er igjen merkelig mye snø på enkelte plasser. Jeg tar meg god tid, rusler sakte, tar noen bilder og nyter å være tilbake igjen på åsen men turen oppover mot utkikken blir litt tung, ikke er formen den aller beste og jo høyere jeg kommer jo mer snø er det, på enkelte steder helt opp til knea. Jeg har egentlig litt lyst til å snu men det vil være for feigt så jeg holder ut over de siste snøflekkene.

Endelig kan jeg rusle inn på hogstflata på utkikken, jeg nådde opp. Jeg vet ikke hvorfor men det gjør alltid så godt å komme opp hit, jeg trives så godt her på utkikken, dette er mitt eget fristed her inne på åsen. Til vanlig bærer stedet sitt navn med rette, det er ei fantastisk utsik fra utkikken men i dag ligger tåka tjukk og sikten er vel bare på rundt 100 meter tenker jeg men det gjør ikke noe. Jeg finner fram termosen med kaffe og nista, nå skal det smake godt med mat og kaffe. Jeg sitter der og nyter denne kvilestunda her helt alene her inne på åsen, nyter å være tilbake og kjenne den friske lufta og høre kun naturen sine egene lyder. Jeg tar meg god tid, ingenting som haster. Jeg tenker på alt det jeg har opplevd her inne og kommer også på at sist jeg var på utkikken i jakta i høst var det også tjukk tåke her, så kommer drømmene om alt det som ligger foran meg, om hva den sommeren som nå snart kommer har å by på, jeg gleder meg.

Jeg pakker sekken og setter kursen tilbake mot Storbrenna, nå følger jeg stigen ned lia og langs beitene, det er bedre å gå her siden det ikke er noe snø inne i skogen. Jeg tar meg god tid og etterhvert kommer jeg tilbake til Lønnsjøen men det har ingen hast med å reise hjem, jeg rusler litt langs Lønnsjøen og finner meg en plass for å tømme termosen og matboksen. Sitter der og ser utover Lønnsjøen og drømmer meg bort til de ukene som ligger foran meg her inne, godt fiskebett og rolige flotte sommerdager, her skal jeg få det godt. Kursen settes hjemover men jeg er snart tilbake på åsen igjen.

                                            Det er fortsatt igjen is på Lønnsjøen.

                                           En grå vårdag på storbrennbeite.

                                           Full fart i alle små bekker nå.

                                           Ikke så mye å se fra Utkikken i dag.

Inn i det ukjente.

På denne tiden og med slike grå dager med regn så blir det gjerne til at man tar livet med ro og ikke kommer seg ut på så mange turer, derfor blir det ofte til at tankene går tilbake til en av de mange turene man har vært på opp gjennom årene. Nå vil jeg ta dere med tilbake til juli 2007 og en av de virkelig fineste turene jeg har vært på, vi skal på tur inn til Glassbergtjernet og jeg skal gjenngi historien ordrett slik den ble skrevet inn i dagboka den gangen, bildene er skannet inn og derfor ikke av beste kvalitet, men jeg håper at dere uansett vil kose dere med historien, god fornøylse.

Inn i det ukjente.

Jeg har hørt om tjernet, drømt om det men aldri vært der, men endelig nå er dagen kommet. Nå skal Glassbergtjernet besøkes. Sekken er pakket for overnatting og henger tungt på ryggen. Turen går til Vindflosætera og ned til Auretjern før jeg følger bekken oppover til Gassbergtjernet.

Lia er tung og bratt og i varmt og fint vær som det er blir turen litt tung, terrenget er tungt og sti løst men jeg går på med friskt mot og endelig der ser jeg vannet dukke opp som en blå perle midt inne i skogen. Jeg finner meg godt til rette på en fin leierplass og starter fiskinga. Etterhvert biter også abboren villig men litt skuffende er det at det bare er småfisk. Været er fint og kvelden skrider fram med godt abborbett. Et par mindre regnskurer gir fra seg litt vann men ellers er alt stille og rolig.

Det drar seg mot natt så jeg avslutter fiskinga og finner meg en fin plass under noen tette fine graner. Med en klar fullmåne blir natta nesten like lys som dagen så denne natta er en av de fineste jeg har opplevd ute. Det blir en fin morgen med nykokt kaffe og niste. Det er stille og rolig og livet føles herlig.

Sekken pakkes og turen legges mot Malsjøen. Gjennom skogen, over myrene og plutselig blinker vannet mot meg. Fiskeutstyret monteres raskt og med stor spenning gjøres de første kastene. Dagen er varm og fin selv om jeg ikke får et eneste napp, det er litt skuffende men slikt må man tåle.

Jeg slapper av og nyter dagen på Malsjøen. Det smaker godt med mat og nykokt kaffe men klokka går fort og jeg må snart begynne å tenke på hjemturen. Sekken pakkes og jeg vender hjemover, tar korteste vei tilbake mot Vindflosætera og litt sliten men glad kommer jeg tilbake til bilen. En flott og spennende tur som kommer til å bli gjenntatt. Totalt fikk jeg 57 abbor.

                                             Framme ved Glassbergtjernet.

                                             Kveldsstemning ved Glassbergtjernet.

                                            Malsjøen ligger der rolig en slik fin sommerdag.

                                             Ei stille og god stund på Malsjøen.

Ved et stille tjern i skogen

Ved et stille og litt bortgjemt tjern i skogen kan man virkelig slappe av og nyte livet og man må jo passe på å nyte disse siste dagene av sen vinteren før våren fort blir til sommer. Slik det ser ut nå framover kan denne turen bli den siste på isen for denne sesongen så derfor skal denne dagen nytes så da passer det fint å legge turen til Essentjernet, her kan man slappe av og nyte dagen ved dette stille og bortgjemte tjernet i skogen.

Det fine skareføre har holdt seg siden det fortsatt er kaldt om nettene, da jeg sto opp idag var det minus 12 hjemme, derfor er det fint å gå på skaren over myra og ta korteste vei inn til Essentjernet, et stille og pent lite tjern hvor man kan oppleve stillheten og nyte gode dager. Turen innover går lett og snart rusler jeg utover isen spendt på hva denne dagen har å by på. Jeg finner meg en lun plass i nordenden og gjør utstyret klart. Jeg starter å fiske i nordenden og atl i første hullet er det fast fisk men kun en, jeg fisker meg litt rundt i samme område og nedover hele vestsiden men bettet er dårlig, den kalde vinden gjør også at det er kaldt å sitte på isen siden sola ikke varmer noe ennå men jeg koser meg likevel men jeg skulle gjerne hatt litt mer fisk da. Jeg snur og setter kursen tilbake mot nordenden, det er tid for å få seg litt mat.

Det er tørt i skogen så bålet må jeg fyre opp der det ennå ligger snø i iskanten, det smaker godt med mat og kaffe så jeg slapper av og nyter den fine dagen, sola har fått bra tak og varmer godt nå. Jeg tenker på alle de ffine stundene jeg har opplevd her på Essentjernet, det har virkelig blitt mange opp gjennom åra. Her er det stille og rolig og man er merklig nok nesten alltid alene her, ja Essentjernet er virkelig en fin plass hvor man kan nyte stillheten og ensomheten borte fra hverdagens stress og mas.

Jeg rusler ut på isen igjen og i håp om å få litt mer fisk legger jeg om taktikken litt, jeg velger nå å statse på pimpel på litt dypt vann. Til å begynne med merker jeg ikke så mye men når jeg kommer mot sørenden igjen begynner jeg å få litt fisk men det er oftest kun 1-3 i hvert hull og slik blir det jo ikke storfangst av. Uvanlig mye små fisk er det også. Jeg jobber og driver på nesten som det skulle være konkuranse og etterhvert blir det da litt fisk siden jeg finner fire hull med brukbart bett i. Dagen går fort og snart må jeg begynne å tenke på hjem turen, jeg fisker meg tilbake langs østsiden men her er det heller dødt så jeg velger å avslutte fiskinga og sette kursen hjemover. Jeg teller opp fangsten og det er blitt litt mer enn jeg trodde, jeg har fått 96 abbor som totalt veier 4450 gr, ingen storfangst til Essentjernet å være men en helt grei fangst, særlig siden jeg hadde kun ca 15v da jeg tok matpause.

Det er med litt vemod jeg rusler hjemover siden dette nok ble siste turen på isen for denne vinteren, det ble en litt kort men likevel spennende og fin sesong med flere fine turer og opplevelser, men når en sesong tar slutt begynner en ny. Nå blir det først et par rolige uker med kun en og annen rusletur men om ca en måned er det nok isfritt og årets stanfiskesesong kan ta til, jeg gleder meg og har noen fine og spennende planer for sommeren som jeg håper og tror kan bli fin.

                                           Vårmorgen ved et stille tjern i skogen.

                                            Essentjernet er en stlle og flott plass en solrik vårdag.

                                                 Dagens abborfangst.

                                            Utsikt mot Svartdalen på tur hjem.

Når livet skal nytes.

Vi har vel alle vårt eget lille fri sted, vårt eget lille paradis hvor vi kan trekke oss tilbake til og ha rolige dager når livet skal nytes. Et sted hvor man kan være alene i sin egen verden mens verden ellers bare suser avsted. Mitt paradis, mitt fri sted er hytta på Lønnsjøen.

Alt tidlig på onsdag morgen er jeg på plass på hytta, nå skal jeg slappe av og nyte livet i to dager her inne på åsen. Det gjør alltid godt å komme på hytta, jeg roer meg ned slapper av og nyter friheten og roen som er her inne på åsen. Men selv om jeg roer meg ned er skogen full av liv på denne tiden nå som alt har våknet til liv igjen etter vinteren, orrhanen er i gang med vårspillet, tranene skriker og melder fra at de er på plass igjen og småfuglene synger om kapp, men dette er naturen sine egene lyder som hører til her inne og alt høres jo vakkert ut. Jeg rusler utover isen og føler meg på mange måter hjemme her på Lønnsjøen, som fisker er det jo her jeg har vokst opp, likevel blir jeg aldri lei av Lønnsjøen. Jeg rusler oppover mot øvre enden, prøver noen hull litt her og der men ett eneste bett er alt jeg merker men jeg hadde da heller ikke regnet med å få så mye på denne runden da, men det er jo fint å gå slik å nyte denne vakre morgenen da. Jeg fisker litt, tar noen bilder og sitter bare rolig og lytter til naturen, ja livet er herlig.

Jeg tar noen rolige fiskeøkter og er innom hytta med jevne mellomrom for å slappe av og fyre litt, jeg rusler rundt og prøver ganske mange steder siden det er så fint å gå på isen nå, som vanlig får jeg mest fisk på midtgrunna og i gransvika og etterhvert utover dagen begynner det da å fylle seg litt opp i dunken. Ellers er det ganske stille på åsen, det er merkelig lite folk i hyttene. Nesten uten at jeg merker det så går dagen mot kveld så jeg avslutter fiskinga i god tid før det er mørkt, jeg har fått 64 abbor som totalt veier 4290 gr, et helt greit resultat, jeg pynter de 7-8 største fiskene slik at jeg har til frokost imorgen.

Dagen har vært fin med sol og flott være, det gjør jo at kvleden også blir flott med stjerneklar vår himmel med fullmåne, langt utover kvelden er det ganske lyst så jeg er flere ganger ute for å se og lytte til denne flotte vårnatta. Det er en helt spesiell stemning i slike vårnetter, en stemning man ikke kan beskrive men som man må oppleve. Jeg gleder meg over denne flotte kvelden her inne på åsen, alene her i mitt paradis.

Det er blitt litt kaldt i hytta da jeg våkner igjen tidlig torsdag morgen så jeg står opp og fyrer opp i ovenen før jeg kryper tilbake under den god varme dyna og da jeg står opp igjen er det godt og varmt i hytta. Jeg får på meg klærne og setter i gang med frokosten, stekt abbor på brødskive, ikke noe smaker bedre når man ligger her inne på åsen. Også i dag er skogen full av lyder da jeg rusler ut på isen, jeg rusler oppover og vil også i dag begynne i øvre enden men på litt andre plasser enn igår men også idag ender denne runden resultatløs, ihvertfall når det gjelder fisk. Jeg fisker meg nedover igjen og når jeg kommer ned til gransvika igjen tar jeg dagens første abborer. Jeg tar fiskinga litt med ro i dag også, vimser litt hit og dit men som venta tar jeg også i dag mest fisk på midtgrunna men får også bra i to hull ved eriksentoppen. Dagen går utrolig fort og jeg må snart begynne å tenke på hjemturen, det tar jo litt tid å rydde og vaske i hytta også. I dag har jeg fått 76 abbor som veier totalt 3420 gr, altså mye små fisk i dag men også 7-8 pene fisker som blir passe til middag i morgen.

Jeg pakker utstyret, rydder og vasker i hytta, det er alltid litt vemodig å reise hjem men jeg vet jo at jeg snart kommer tilbake. Det har gjort godt med to rolige og gode dager på hytta og brukbart med fisk ble det også så da kan jeg med god samvittighet sette kursen hjemover men jeg kommer snart tilbake.

                                            En flott vårdag på Lønnsjøen.

                                            Maurene har våknet til nytt liv og nyter varmen fra sola.

                                           En stille vårkveld med fullmåne.

                                             Vårløsning i elveoset.

                                            Naturens eget kunstverk.