lørdag 15. september 2012

Den gode følelsen.

De første dagene av jakta er alltid spennende, hvordan blir høsten, er det noe vilt å jakte på, fungerer bikkja etc??? Det vil alltid måtte gå noen dager før man får svarene og derfor blir de dagene ofte litt rastløse og lite effektive men når man har fått ihvertfall noen av svarene roer man seg og den gode følelsen siger inn i kroppen og man føler virkelig at jakta er i gang, man føler at nå er høsten her.

Forholdene de to første dagene har vært svært vanskelige så derfor er jeg svært spent i dag siden forholdene i dag ser nærmest perfekte ut, kun 5-6 grader og helt vindstille, finner vi ikke fot i dag må det være noe som ikke stemmer. Jeg rusler litt oppover mot øvre Storbrenna før jeg slipper Zenta og rusler sakte etter henne opp bakken. Zenta virker litt tam og  nesten litt uinteresert idag så det er ikke så lange turene hun gjør til å begynne med, lukter det ingenting i dag heller? Da jeg kommer litt opp i lia hører jeg forklaringen på forsiktigheten hennes, saubjeller, for å komme litt unna dem rusler vi litt videre oppover og nå blir det endelig litt mer fart i henne og nå ser det nesten ut til at hun jobber med noe, hun kommer en kort tur innom før hun drar oppover mot myra igjen. Jeg regner med at det vil ta litt tid før det skjer noe så jeg passer på å gjøre unna noen naturlige forretninger mens jeg venter.

I det jeg akkuratt har fått på meg buksa igjen får jeg høre det jeg har venta på, uttak, litt forsiktig i starten før det blir mer fart i losen etterhvert. Endelig dette var på tide, kroppen fylles av en god og berusende følelse, det gjør godt, utrolig godt å høre Zenta sin rolig sang igjen, den gode følelsen brer seg endelig i kroppen, nå er jakta igang.

Til å begynne med holder losen seg nede i lia slik den ofte gjør og Zenta jager bra, etterhvert begynner losen å dra seg mer vestover og etterhvert hører jeg ikke mer og jeg mister også signalene på peileren. Jeg har ikke noe annet valg enn å gå etter, nedover lia til stigen som går utover langs slepveien og nå får jeg endelig kontakt igjen men Zenta er faktisk helt nede på veien ved Molstadbrenna og på tur utover, jeg setter farten opp, her gjelder det å henge på. Ikke lenge etter får jeg høre losen som nå er på tur tilbake men det ser ut til at haren vil på nordsiden av slepveien og i lia mot Molstadsætera. Zenta har nok kommet litt på etterskudd for losen er litt hakkete før det blir helt stille. Jeg står nå nede på slepveien og følger henne på peileren, jeg synes at jeg hører noe men er ikke helt sikker men siden hun flytter seg ganske fort er det trolig at hun jager. Jeg må nok en gang gå etter og nå helt opp på Molstadsætera og kan nok en gang konstatere at Zenta er på veien igjen og på ny tur utover og helt i enden av veien ved Vollumsmyra ser det ut til at det er tap.

Jeg rusler ned igjen til slepveien og fyrer opp bålet og koker kaffe, litt sliten som jeg er smaker det utrolig godt med mat og kaffe. Zenta jobber trofast på tapet men istedenfor å komme oppover igjen mot meg drar hun seg raskt oppover mot Vollum, jager hun? Jeg hører ingenting men gjør raskt unna den siste kaffekoppen, pakker sekken og gir meg i kast med den tunge bakken oppover mot Vollum. Etterhvert får jeg igjen signalene og snart treffer jeg Zenta igjen like innenfor utkikken og hun lar seg villig koble, sikkert litt sliten tenker jeg.

Vi rusler rolig fram mot ukikken, finner oss en fin plass i sola og slapper av mens vi deler resten av nista. Så rusler vi rolig ned til Storbrenna igjen godt fornøyd med denne flotte dagen. Nå er endelig jakta i gang, nå harvi begge fått denne gode følelsen i kroppen.

                                           Ikke så ofte man finner rester av gevir.

                                            Utsikt fra Utkikken en fin høstdag.

                                      Zenta koser seg i sola på Ukikken etter en flott dag.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar