Denne litt grå og kalde septembermorgenen rusler Zenta og jeg utover storbrennbeite klar for en ny og fin dag sammen på åsen, en dag vi skal nyte sammen, en dag vi håper vil gi oss noen gode minner. Nederst i slepveien slipper jeg Zenta som straks begynner og jobbe og i dag går vi så og si rett på fot så hun blir ganske fort borte. Jeg rusler opp til god posten ved bekken og setter meg der for å vente. Jeg sitter der og føler meg ganske alene i verden akkuratt nå for alt er så stille, det er ikke en lyd å høre, etterhvert våkner noen småfugel til live og tranene på Vindflomyra har også begynt på morgenkonserten. Det er nesten merkelig hvor stille det er men det er jo godt å da, å føle at man er helt alene og ha hele åsen for seg selv, dette er en stillhet få kan få oppleve i dagens travle og støyende samfunn.
Zenta jobber godt og trofast på foten så for meg er det bare å vente, jeg rusler litt etter oppover slepveien og finner meg en fin plass og fyrer opp dagens bål, snart lukter det godt av nykokt kaffe og jeg føler at jeg nærmest er i paradis. Siden jeg reiste rett fra jobb er jeg sulten så i dag smaker det xtra godt med mat og kaffe så jeg slapper av og koser meg ved bålet, jammen er det godt å bare roe alt helt ned og nyte disse fine stundene her langt inne på åsen, her i mitt paradis.
Det ser ikke ut til å bli noen los i dag og siden Zenta har begynt å trekke framover igjen rusler jeg etter og snart møter jeg henne og etter å ha jobbet nesten tre og en halv time på fot er hun glad for å se meg igjen. Sammen rusler vi litt oppover stigen mot utkikken og snart blir hun borte igjen og går på en ny fot men heller ikke denne haren vil ut på noen trimtur i dag så etter en drøy time rusler jeg etter og kobler Zenta, det får holde for i dag. Vi rusler stigen tilbake mot Storbrenna og selv om ikke denne dagen ga oss noen store opplevelser og minner tar vi med oss denne dagen som en av de gode dagene, dagen da vi kunne roe alt ned og bare nyte stillheten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar