tirsdag 18. september 2012

Lett skal det ikke være.

Enkelte dager så går alt på skinner mens andre dager går alt galt og så har du alle de dagene mellom der hvor du føler at du er litt inne i en dausone og du ikke helt vet hva du bør kunne vente deg. I all hovedsak er jeg en optimist men også en realist og etter to dager hvor ting har gått stortsett vår vei så må det nok komme en dag da det butter litt mer i mot.

Det er i ferd med å lysne da Zenta og jeg går veien oppover mot Vestra denne grå morgenen, vi tar av og går ned i myrdraget hvor jeg slipper Zenta. Det er litt grå vær med litt lett yr og litt vind men i følge værmeldinga skal det bli litt mer regn utover morgenen så jeg er ikke noe kjempe opptimist der jeg rusler etter Zenta, hun ser ut til å være litt mer tilbake til godt gammelt slag, det er mer fart, tæl og iver i henne enn de forrige turene vi har vært ute til nå i høst. Jeg rusler fram på den gamle hogstflata som nå er i ferd med å gro helt igjen, finner den gamle plassen vår og setter meg til å vente. Zenta gjør en fin runde men kommer snart innom igjen før hun drar rett ut igjen, jeg rusler sakte etter henne ned mot den nye hogstflata. Vinden har økt litt og regnet kommer og går litt men likevel ikke verre enn at det bør være mulig å finne en fot.

Zenta blir med ett mer ivrig og det tyder på at hun har funnet noe, jeg ser nærmere etter og finner fersk haremøkk, nå er det bare å sette seg ned og vente mens Zenta jobber med å finne fram til haren. Jeg sitter og følger med på peileren og ser at hun jobber godt men siden hun nå trekker seg litt framover og ned mot elva velger jeg å gå etter for å være sikker på å høre henne hvis det skulle bli los. Snart rusler jeg over Bjørkesætervollen som nå er i ferd med å gro helt igjen, det er nesten litt rart å tenke på det men første gangen jeg var her var det helt åpent her, det nærmer seg faktisk 30 år siden jeg var her for første gang, jammen går tiden fort. Jeg rusler over vollen og tenker på alle turene og losene vi har hatt her, mange gode stunder og minner er det blitt opp gjennom årene. Zenta stikker plutselig innom en tur men ser knapt på meg før hun drar nedover igejn og går på på nytt men det kan nok være vanskelig å finne ut av foten i dag.

Jeg finner meg en fin og lun plass på oversiden av vollen og finner fram kaffekjelen, jeg skal kose meg med mat og kaffe mens jeg venter på om det blir los. Bålet varmer godt i dag og snart koker kaffen, det skal smake godt. Jeg slapper av og nyter stillheten og denne gode stunda, det gjør godt å roe helt ned og bare nyte det å være ute tross det litt grå og stusselige været. Zenta jobber og står på men i dag vil det seg nok ikke og sanrt kommer hun innom en tur og etter å ha jobbet med foten i litt over to timer ser det ut til at hun har gitt opp. Jeg pakker sekken og vi rusler sammen over den gamle hogstflata og mot veien, her finner vi mye haremøkk men det virker ikke til å være noe mer fot så derfor velger jeg å koble i det vi kommer fram til veien.

Vi rusler veien utover igjen mot bilen i det været har letna og sola kikker fram. Vi er trossalt brukbart fornøyd med dagen, Zenta jobbet godt så det var nok ikke hennes feil at det ikke ble noen los i dag. Været gjorde sitt til at det ble vanskelig å få til noe i dag men greit nok det kan jo ikke gå like bra hver dag. Med godt håp om at det kommer bedre dager igjen snart setter vi kursen hjem igjen.

                                           Naturen tar Bjørkesætera tilbake.

                                           Vi fant mye haremøkk i dag.

                                           Hogstflata gror også igjen.

                                   Her har en fugel med langt nebb funnet seg mye god mat.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar