Så kom endelig dagen.

Et helt år har gått fort, fryktelig fort og nå er dagen her igjen, dagen med stor D. Kalenderen viser igjen 10 september og det er betyr at harejekta starter idag og vi gleder oss stort til en ny høst som vi håper skal gi oss mange, flotte og spennende dager og opplevelser.

Som vanlig første dagen er vi på plass på Storbrenna, gleden og spenninga raser gjennom kroppen, hva vil denne høsten gi oss? Zenta får friheten og setter kursen oppover mot Øvre Storbrenna med en gang mens Tom og jeg følger etter, vi rusler rolig oppover bakken og nyter å endelig være på jakt igjen. Oppe på vollen setter vi oss og snart er alt ved det gamle, vi lar Zenta jobbe litt men det ser ikke ut til at det er noe fot her så vi rusler sakte oppover mens Zenta slår ut og jobber bra men det ser ikke ut til at det lukter så mye i dag, med 10 varme grader og vind er ikke det helt uventa. I det vi nærmer oss toppen får vi høre en los i området ved Vollum, det gjør godt å høre en los igjen, bare så synd at det ikke er Zenta som jager.

For å unngå å komme bort i losen trekker vi opp på Bratmyra og bestemmer oss for å slippe oss ned igjen i Storbrennlia men plutselig blir det fart i Zenta og hun drar ut mot utkikken og nedover lia slik at vi mister kontakten med henne, jeg synes jeg hører noen glefs fra henne men jeg er ikke helt sikker derfor går vi etter henne. Etterhvert treffer jeg henne igjen i stigen som går opp til utkikken. Vi rusler stigen litt nedover for å finne oss en plass å koke kaffe. Jeg har klart å legge igjen både avispapir og fyrstikker hjemme men med dopapir og Tom sin gamle lighter får vi da fyr på bålet og kan henge kaffekjelen over. Det gir en ro og god følelse i sjela å sitte å se inn i bålet igjen. Vi slapper av og nyter ei god kvilestund, det er slik vi vil ha det i skogen, sitte ned ved et kaffebål på en stille plass og bare nyte livet.

Etterhvert som kaffekjelen blir tom så pakker vi sekkene og rusler vidre nedover stien men Zenta vil ikke være helt med på det, hun trekker litt utover lia og her finner hun en fot som hun jobber godt på, selv om det er blitt litt utpå dagen og vi derfor ikke har helt trua på noen los lar vi henne likevel jobb på foten ei stund, hun har bare godt av det. Etter en drøy time velger vi likevel å koble og rusle tilbake til Storbrenna.

Det ble ingen los på Zenta i dag men det gjør i grunn ikke så mye, det viktigste er å komme seg ut og komme i gang så får vi ta resten etterhvert. Jakta er i gang og vi gleder oss til tiden og dagene som ligger foran oss, dager med opp og nedturer, dager med spennende og gode loser, rolige dager i pent vær hvor vi kan sitte rolig ved kaffebålet og bare nyte stillheten, roen og livet. Det er dette som er livet, det er nå vi lever.

                                           Bratmyra ligger der som den alltid har gjort.

                                           Høstens første kaffebål gir ro i sjela vår.

                                Over storbrennbeite på tur hjem, tåka siger inn over åsen.