Erik`s natur blogg: Spennede bekkefiske.

Det å fiske i bekker og små elver er desverre ganske undervudert i de fleste sportsfiskekretser, det er på en måte ikke fint nok kansje mest fordi man sjelden får noe særlig stor fisk. Bekkefisket er både spennende og utfordrende fordi det er vanskelig og fisken er var slik at man må gå forsiktig fram og med det rette utstyret er det faktisk veldig morro å ta relativt liten fisk i små elver eller bekker, itillegg kommer man tett innpå naturen slik at man kan få utrolig flotte opplevelser av å gå langs ei lita elv eller en bekk.

I dag har jeg bestemt meg for å ta utfordringen med å fiske meg oppover Vindfloelva, det er vel mest som en bekk å regne siden det stort sett ikke er mer enn en drøy meter bred og selv om jeg aldri har fisket i denne øvre delen av Vindfloelva før er jeg helt sikker på at turen jeg skal bli en spennede tur med flotte opplevelser.

Jeg har knapt kommet meg mer enn 50 m inn i skogen da to orrhøner tar vingene fatt og blir borte i tett skogen, dette var jammen litt av en start. Det er litt lite vann i elva så jeg går et stykke oppover før jeg begynner å fiske, jeg har mest tro på å finne fisk når jeg kommer innover myra der elva er ganske dyp og i de mange beverdammene som er innover her, kansje kan jeg få et glimt av en bever også? Det tar ikke så veldig lang tid før den første lille ørreten spreller i graset på elvekanten, ca 12-15 cm lang men morro likevel, den får selvfølgelig friheten tilbake. Jeg fortsetter oppover men merker ingen ting, jeg ser heller ingen vak. Etterhvert har jeg kommet meg opp på selve myra og nå blir det litt mer fart i sakene. På en strekning på ca 150 m tar jeg i alt 4 ørreter, den største på ca 250-300 gr og mister igjen noen små til, jeg tar med meg et par av de mellomstore slik at jeg kan undersøke dem nærmere. Godt fornøyd med dagen så langt finner jeg meg en fin plass under ei furu i elvekanten og finner fram termosen og matpakka. Mens jeg sitter der og koser meg får jeg med ett se en stor fugel som kommer flyvende i lav høyde nedover elva rett i mot meg, jeg sitter helt stille og bare ca 20 m ovenfor meg oppdager fugelen meg og bryter av kursen og forsvinner oppover igjen, det var en Gråhegre, en flott og majestetisk fugel.

Etter pausa fortsetter jeg innover, enkelte steder er det så mye vann at det er umulig å komme til men det er mange nok plasser i fiske på likevel og etterhvert får jeg da også noen flere ørreter, de fleste er ca 150 gr men også noen mindre, de fleste slipper jeg ut igjen. Jeg går og koser meg langs elva denne fine dagen og lar alle inntrykkene skli inn i sjela, dette er virkelig en spennende tur. Det er spor etter beveren overalt, etterhvert ser jeg også en del vak, noen ender ligger også og koser seg på vannet og det er ferske spor etter elg også, dette er et viltrikt og spennende område.

Snart er jeg kommet helt opp til Vindflotjernet og jeg rusler sakte langs vest siden for å finne meg en fin plass å slappe av på. Her er det virkelig et yrende fugleliv på denne tiden av året, jeg ser flere ender og måker, 6 orrhaner og 1 tiur samt en del andre småfugler og så hører jeg både svartspett og traner. Jeg finner meg en fin plass og spiser resten av nista og tømmer termosen for kaffe, her slapper jeg av og nyter livet her helt alene midt i dette flotte paradiset. Etter pausa fisker jeg litt og snart ligger 3 pene ørreter på land, den største på flotte 285 gr.

Men selv de fineste dager tar desverre slutt og det er på tide å pakke sekken og sette kursen hjemover, det vil ta meg en drøy time før jeg er tilbake ved bilen. Det blir en fin og rolig tur gjennom et spennende myrlandskap så jeg stopper av og til opp og tar noen bilder, ingen vits å stresse så jeg tar meg tiden og nyter denne fine sommer kvelden. Etter en drøy time er jeg tilbake ved bilen og setter kursen hjemover, det ble akkuratt en slik flott og spennende tur som jeg håpet på. Minnene om denne turen vil leve lenge.