onsdag 28. desember 2011

En tid for minner og drømmer.

Det er blitt lite turer i det siste noe som er vanlig på denne tiden av året, jeg liker å slappe av og ta det med ro i jula, bruke disse dagene som en hviletid og overgang mellom jakta og isfiskinga. Slik det ser ut nå blir det nok heller ikke noen turer på ei stund men så fort det lar seg gjøre så skal fisken prøves.

Det fine med disse dagene er at man kan bruke dem til å se tilbake på de turene som har vært og kose seg med alle minnene og samtidig kommer drømmene om nye turer og opplevelser fram slik at man kan ha noe å glede seg til.

Som en liten "julegave" vil jeg nå dele en riktig godbit med dere, et minne fra en av de fineste dagene jeg har opplevd, en drøm som ble til virkelighet. Jeg skal gjenngi historien ordrett slik den ble skrevet i dagboka mi den gangen, bildene fra turen er skannet inn så derfor er de ikke av beste kvalitet men slik blir det bare. Jeg skal ta dere med tilbake til 5 august 2007 og på tur inn i Bjørnåsen, god fornøyelse.

Drømmen om villmarka.

Bare navnet oser av villmark og stillhet og nå skal endelig jeg få muliheten til å besøke dette sagnomsuste område rett innenfor grensen til Hurdal. Tidlig denne flotte søndagsmorgenen starter jeg opp fra Vesle Svartungen, jeg følger veien forbi Bergevannet og innover åsen, fra enden av veien følger jeg den merka stien og plutselig ut av nesten ingenting dukker Rødsteinstjern fram, første mål nådd.

Etter en kort pause fortsetter jeg min ferd innover åsen. Et flott terreng fullt av liv, ser flere fugler og spor etter større dyr. Endlelig der blinker Midttjern mot meg som en blå perle midt i det grønne. Raskt og med stor spenning monterer jeg fiskestanga og kaster ut. Jeg setter meg godt til rette og finner fram maten mens kaffen koker. Det blir ei fin kvilestund med niste og nykokt kaffe. Fisken har jo også tatt pause desverre. Jeg fisker meg langsmed hele tjernet men plutselig blir jeg drita nødig. Jeg kaster ut ved en bratt skrent og mens jeg finner fram dopapiret begynner stanga å gynge på seg. Jeg kniper igjen så godt jeg kan for i det jeg gjør tilslaget kjenner jeg at det er stor fisk på gang. Etter en god kamp, litt "fjellklatring" og en liten klump i buksa kan jeg lette i land en flott ørret på pene 495 gr tatt på mark. Dette var morro.

Så fortsetter turen videre til Bjørnåstjern mens tåka siger på. Jeg finner meg til rette ved gapahuken og kaster ut. Etter et par raske abborer av pen størrelse er det tid for mat. Etter pausa er ørret nr 2 på kroken, etter en flott kamp må en ørret på pene 295 gr gi tapt. Tåka legger seg nå tjukt over vannet og sikten er på kun 10 meter, stemninga er trollsk og jeg koser meg og slapper av her helt alene midt inne i villmarka, livet er jammen topp.Etter totalt 6 abborer på totalt 590 gr pakker jeg sekken og setter kursen hjemover, været er nå blitt pent igjen.

Neste stopp Rødsteinstjern. Her biter fisken ivrig men kun småabbor, ialt 23 stk som veier 875 gr. Men alltid må selv de fineste dager ta slutt. Det er med litt vedmod jeg pakker sekken. Det har vært en helt topp dag og en god opplevelse og i tillegg har jeg to pene ørreter med meg hjem. Turen hjem går med lette skritt godt fornøyd med dagen som jeg er. Dette har vært en topp dag og jeg kommer garantert igjen.

                                            Rødsteinstjern

                                           Med Bjørnåsen i bakgrunnen

                                            Bjørnåstjern


                                              Midttjern

fredag 23. desember 2011

Nå er det jul igjen.

Jeg vil bare ønske alle som er innom her en riktig god jul.

Jakta er jo nå over og det er jo litt trist men om bare drøyt ni måneder er vi igang igjen men først blir det mange fisketurer og jeg kommer til å skrive like mye om de turene og andre turer jeg skal ut på så det er bare å følge med videre framover, det kommer til å dukke opp mange spennende opplevelser fram over.

God jul.

                                            Vinterdag ved Holesætera, nov 2010.

                                            Soloppgang i Storbrennlia, nov 2010.

                                            Vinterdag ved Lønnsjøen, nov 2010.

søndag 18. desember 2011

Takk for i år.

Jakta er for meg noe helt spessiellt og jeg stor koser meg disse ukene om høsten. Mange fine opplevelser og stunder blir det alltid i løpet av høsten men disse ukene går så alt for fort men vi lever godt på de gode minnene vi samler. Bildene holder minnene i live i mange år og mange av historiene om høstens turer vil nok bli fortalt mange ganger. Denne høsten vi nå har vært igjennom har vært helt fantastisk på alle måter helt fra første til siste dag og vi har alt begynt å glede oss til neste høst men dit er det langt.

Årets siste jakttur legges til Storbrennlia, Zenta, Tom og jeg går opp ved saubingen og vi har tenkt å gå østsiden av lia utover og evt ta med oss svartdalen framover igjen. Da vi reiste var det minus 12 hjemme men det virker til å være mildere her på åsen. Zenta kaster seg ivrig ut i snøen som rekker oss til knærne og drar ivrig ut i søk mens vi rusler sakte etter. Etter en kort runde ned mot veien igjen passerer hun like ved oss før hun for alvor setter farten opp og drar utover. Snøen på skogen gjør at det ikke er lett å høre men vi mener bestemt at vi hører henne. Tom går ned igjen på veien mens jeg går oppover lia, bare ca 60-70 m ovenfor der vi sto finner jeg ferske harespor som Zenta har tatt til å følge, vi har nok kansje støkt ut haren da vi gikk ut fra bilen så Zenta er langt etter. Jeg følger sporene oppover lia og utover, det er tungt å gå men her er det bare å henge på, Tom gir heldigvis melding om at Zenta har krysset veien og ned i Svartdalen og Tom mener bestemt at han så vidt har hørt henne. Jeg går ned igjen til veien men vi hører ikke mer. Vi finner oss en lun plass og fyrer opp bålet, nå skal det smake med mat og nykokt kaffe. Vi blir sittende der i veikanten ei stund mens Zenta jobber nede i svartdalen, vi slapper av og snakker mye om hva vi har opplevd gjennom denne flotte høsten.

Zenta jobber seg nå jevnt mot Bergsjøen så vi finner ut at vi må etter, vi tar derfor bilen og kjører til Bergsjøen. Jeg tar fatt på lia oppover mot Halsteinstjern for å komme innpå men snøen går til over knærne så det er tungt å gå. Sakte men sikkert kommer jeg innpå Zenta men hun drar seg unna, harespor er det hele veien så hun jobber nok med noe men jeg hører ingenting. Heldigvis snur hun og setter kursen mot veien og Tom kan koble henne i enden ved Lønnsjøen og dermed er årets siste jakttur over, jeg setter kursen rett ned igjen og det gjør faktisk godt å komme ned i bilen igjen.

Da er årets jakt over og vi kan se tilbake på noen utrolig flotte og spennende uker. Vi takker Zenta som har gjort en kjempe flott og solid jobb i hele høst og vi må også takke alle harene som har gjort sitt for å gi oss spennende dager. Jeg sender en stor takk for samværet og for alle de fine dager jeg får oppleve sammen med Tom, Jarle, Asbjørn og Jørgen, vi trives godt sammen på åsen og vi er blitt et fint jaktlag, vi har hatt mange flotte dager sammen og jeg håper at vi ennå får mange flere i åra som kommer.

Takk for en utrolig fantastisk høst.

                                            Vintermorgen i Storbrennlia.

                                           Vakkert vinterlandskap.

                                              Julestilla har senket seg over åsen nå.

søndag 11. desember 2011

Når alt er stille.

Snøen har lagt seg som et lokk over åsen så nå har naturen gått i hi for vinteren. Det er stille i skogen nå, helt stille men likevel det er tre ivrige jegere som aldri gir seg.

Zenta, Tom og jeg har ikke tenkt å gi oss ennå så denne månelyse morgenen går vi ut fra Knudsætera og lia østover inn mot myra og følger toppen utover. Det er stille i dag og det er knapt noen spor å se så det virker nesten som om alt liv har gått i hi for vinteren. Hvis man bruker øynene og øra er det likevel mye liv å se. Vi ser spor etter rådyr, ekorn, orrfugel og røyskatt og vi hører også noen småfugler og en flaggspett har begynt å hakke fram frokosten, ja vi koser oss her vi sakte rusler innover åsen denne litt kalde men flotte vintermorgenen. Nå er det virkelig stillheten som har tatt over her inne og vi lar inntrykkene skli innn i sjela, dette er minner og inntrykk vi skal ta med oss videre livet og som vi skal leve godt på lenge framover.

Vi trives her ute på åsen og koser oss slik vi har gjort hele denne flotte høsten. Det ser ikke ut til at det skal bli noe los i dag heller siden vi ikke ser noen harespor, men hva gjør det? Vi finner oss en lun plass litt inne i skogen og fyrer opp bålet, mat og kaffe smaker som vanlig utmerket. Vi slapper av og tar livet med ro, her er det ingen grunn til å stresse. I dag kommer også Zenta innom og vil ha en matbit ved bålet får hun drar videre. Når kaffekjelen er tømt så pakker vi sekkene og rusler sakte tilbake ned mot veien.

Vi følger veien tilbake til bilen og blir enige om at vi tross alt har hatt en flott dag, det viktigste er jo å komme seg ut og slappe av og nyte naturen. Det har vært en flott høst og vi håper at vi fortsatt kan få noen fine dager til før jula kommer.

                                            Vinterlandskap med fullmåne.

                                            En stille vintermorgen.

                                            En vakker vinterdag.

lørdag 10. desember 2011

Så kom vinteren

Etter ei og ei halv uke uten jakt gjør det godt å komme seg utpå åsen igjen og siden sist vi var utover har snøen kommet, det gjør at jakta nå blir noe anderledes.

Det er en kald og klar morgen vi står opp til i dag (minus 12 hjemme) så det ser ut til at vi kan få nok en fin dag på åsen. Tom, Zenta og jeg går ut fra Monsætertorget og setter som vanlig kursen mot vollen. Zenta virker til å trives med snøen og drar som vanlig rett ut, det er ca 30-35 cm snø, men den er heldigvis tørr og lett å gå i. Innerst inne er vi litt i tvil om det blir noe los i dag for haren beveger seg lite de to-tre første dagene etter at det er kommet snø. Vi rusler rolig oppover mot vollen, det er vinter stille i skogen så knapt en lyd er å høre i dag.

Vi slår oss til ro på vollen og lar Zenta jobbe, det trekker litt kaldt her men vi slapper av og nyter denne stille og fine morgenstunda. På slike kjølige dager gjør det godt å fyre opp bålet og ganske snart begynner det å ryke av kjelen. I dag smaker det virkelig godt med varm nykokt kaffe så vi slapper av og nyter ei rolig og god hvilestund. Det er litt kjølig å sitte stille så da kaffekjelen er tømt rusler vi etter Zenta for å se om hun jobber med noe siden hun har oppholdt seg i samme område ganske lenge. Vi kommer raskt innpå men det eneste vi ser er spor etter et ekorn så vi velger å koble. Vi rusler veien oppover mot bilen igjen da vi får se harespor på nedsiden av veien men vi velger å la den være i fred idag, å gå ned i den stor stein lia på snøføre frister ikke.

Det ble en rolig dag på åsen i dag men det er jo også godt med slike rolige "kosedager" også da.

                                            Urørt snø på tur inn mot vollen.

                                             Soloppgang i desember.

                                             Vakkert vinterlandskap.

onsdag 30. november 2011

Det gode liv.

Hva er egentlig det gode liv? Hva skal til for at man skal kunne si at man lever det gode liv? Her finnes det vel ikke noe fasitsvar for alle vil jo ha sine egene svar, jeg har funnet mitt svar og det er: frihet, det å leve det frie, gode og rolige liv og kunne ta det med ro og nyte livet og for meg er jegerlivet det gode liv.

Etter uværet som var i natt med regn og vind er ikke Zenta og jeg særlig store opptimister for dagen som nå ligger foran oss men vi skal nok likevel få en god dag her ute på åsen. Vi rusler ut fra Storbrenna og setter kursen oppover mot toppen i dag. Zenta er full av pågangsmot som vanlig og drar derfor ivrig ut i søk, jeg rusler sakte etter, først opp til øvre Storbrenna så litt opp i stigen hvor jeg blir sittende ei stund. Været har lettet så det ser ut til å bli en fin dag men det blåser litt slik at det er litt kaldt og det kan bli litt vanskelig å høre hvis vi skulle få los. Akkurat nå føler jeg meg helt alene i hele verden, alt er stille der jeg sitter og venter, naturen er godt i hi så det er ingenting å høre men jeg nyter stillheten, dette er virkelig det gode liv.

Det ser nå ut til at Zenta har funnet noe å jobbe med og siden det er litt kaldt å sitte stille så rusler jeg sakte etter henne. Jeg tar meg god tid og stopper ofte for å lytte men ingenting er å høre. Jeg kommer opp på Bratmyra og stopper opp litt for å vente, sola er nå kommet opp og lyser opp deler av myra men siden det blåser er det litt kaldt å stå stille så jeg finner meg en litt lun plass i myrkanten. Zenta kommer nå innom en liten tur men hun drar videre med en gang, hun fortsetter nå innover myra så jeg rusler igjen etter for å kunne høre dersom hun skulle komme over en hare. Jeg går der helt i min egen verden og tenker på hvor utrolig heldig jeg er som kan farte slik på åsen når det passer meg selv, jeg nyter disse ukene om høsten som gir meg så mange fine opplevelser og minner.

Siden jeg nå er kommet helt på toppen kan jeg la Zenta farte litt som hun vil for selv med den vinden som er nå skal jeg kunne høre henne ganske langt, jeg finner meg derfor en lun plass og fyrer opp bålet. Jeg sitter og ser på bålet mens jeg venter på at kaffekjelen skal koke, her står tiden stille og man kan glemme alt mas og stress som mange er så plaget av i hverdagen, tenk om alle kunne ta seg fri av og til å bare sitte ved et bål langt inne på åsen og roe seg helt ned, da ville nok alle fått et bedre liv. Jeg koser meg med mat og nykokt kaffe og tar meg god tid idag, Zenta kommer også innom en tur igjen men hun stopper ikke engang, drar bare rett videre, hun storkoser seg også på åsen dette er virkelig livet for henne.

Den gode kvilestunda tar slutt når bålet er sloknet og kaffekjelen er tømt, men greit jeg kan jo ikke sitte her hele dagen heller. Jeg pakker sekken og rusler etter Zenta som nå har tatt turen ned i Svartdalen og det ser ut til at hun har funnet noe å jobbe med. Jeg stopper når jeg kommer ned på veien og venter med et håp om at det kansje skal bli los, men nei det blir nok ikke noe i dag siden Zenta nå trekker oppover mot myra igjen. På nytt rusler jeg etter henne og snart møter jeg henne igjen inne i myra og nå lar hun seg villig koble.

Vi går ned igjen til veien og rusler denne sakte tilbake til Storbrenna, selv om det ikke ble noen los i dag så hadde vi da en fin og god dag på mange andre måter. Det er dette som er det gode livet for oss, det er slik som dette vi vil ha det.

 
                                           Bratmyra i morgensol.

                                            Der stillheten hersker og gode minner skapes.

                          Hvor går veien videre? Hvem vet men nye drømmer skapes hver dag.

                                            Storbrennabeite en sol dag i november.

mandag 28. november 2011

Spennende dager.

Å gå på jakt er virkelig spennende, man kommer mye tettere inn på naturen og man kan oppleve mye man ikke opplever når man bare går en vanlig tur. Det skjer alltid noe spennende på jakt og det er alltid noen gode minner man kan ta med seg hjem og leve godt på i lang tid etterpå.

Det ser ut til å bli nok en flott dag på åsen og vi gleder oss som alltid, Zenta, Jarle og jeg har virkelig tro på at dette kan bli en fin og spennende dag. I dag går vi ut fra saubingen nederst i Rådalsveien, planen i dag er å gå opp på toppen og utover mot Rådalen siden vi ikke har gått denne ruta ennå i høst. Jeg rekker så vidt å slippe Zenta før jeg ser at hun markerer for fot, hun gjør en kort runde rundt meg og i det hun begynner på nytt skjønner jeg hva hun foter på, en orrfugel letter kakklende kun 10-15 m innenfor meg i skogen, tydelig irritert over å bli forstyrra så tidlig på dagen, en spennende og god start på dagen.

Zenta jobber som vanlig godt, slår godt ut og leter ivrig der vi jobber oss oppover mot toppen. Det er en stille og fin morgen så det er en ren nytelse å gå der og nyte denne fine turen. Jeg kommer opp på toppen der vi bruker å stoppe, jeg vil gi Zenta god tid til å undersøke toppen her grundig før vi går videre, jeg tar av meg sekken og tar noen bilder. Jeg står der og nyter den flotte utsikta da jeg plutselig får høre et sus over meg, jeg snur meg og blir overrasket da en stor voksen tiur kommer bare 5-10 m over hodet på meg. Hjertet går et kraftig hopp men det er et flott syn og se den store flotte fugelen seile utover lia, et spennende og flott syn.

Jeg ser nå at Zenta er like i nærheten av Rådalen så jeg velger å rusle sakte etter, Jarle er alt på plass ved gapahuken. Jeg møter Zenta og vi rusler sammen fram mot vollen, hun krysser vollen og setter kursen utover. Jeg rusler ned til Jarle for å koke kaffe ved gapahuken. Vi ser at Zenta slår langt ut utover men vi bestemmer oss for å la henne jobbe litt og nå ser det faktisk ut som at hun har funnet fot. Jeg fyrer opp bålet og henger kjelen over og vi forbreder oss på ei lang og fin kaffekvile, men Zenta har andre planer.

I det jeg skal reise meg for å sjenke opp kaffe til oss skriker Zenta i inne i myrene og haren er på beina, jeg rekker å sluke ei brødskive og ta to slurker av kaffen da vi hører at losen kommer rett mot oss og like etterpå kommer en stor og helt hvit hare hoppende veien, den blir var oss og stopper, et flott syn å se den store haren sitte der, den kaster rundt og forsvinner tilbake dit den kom fra. Litt senere kommer Zenta og etter litt fram og tilbake finner hun igjen sporene og losen fortsetter nå vestover og nedover lia. Zenta jager nå godt og fint, det er virkelig en fin los hun byr oss i dag. Jeg står i veien der vi så haren og føler meg ganske trygg på at den vil vise seg fram igjen snart og ganske riktig der kommer den men det blir kun et kort glimt før den igjen blir borte. Det drøyer litt men etterhvert kommer da Zenta og etter et kort tap må haren på beina igjen og den flotte losen fortsetter. Nå går losen lenger ned i lia og etterhvert hører vi ikke mer.

Jeg pakker sekken og går etter for å unngå å miste kontakten med Zenta. Kommet litt inn i myrene får jeg så vidt høre henne igjen ved uttaket så kansje hun er langt etter. Hun gjør nå en ny runde vestover men vi hører ingenting. Jeg går etter og etterhvert kommer jeg innpå og siden det nå er blitt utpå dagen velger jeg å koble selv om Zenta ikke er helt enig.

Vi rusler nå tilbake mot bilen, det er nesten 2 km tilbake så vi tar det med ro og nyter denne utrolig flotte dagen. Dette ble virkelig en spennende og flott dag med mange fine opplevelser, faktisk kansje en av de fineste vi har hatt i hele høst. Jammen er livet som jeger både godt og spennende.

                                            Som vanlig er det pent på åsen.

                                            Sola er kommet opp, nå er det vakkert i skogen.

                                            Zenta er som vanlig glad for å finne meg igjen.

søndag 27. november 2011

Den stille tiden.

Kalenderen viser i dag 27 november og det er første søndag i advent, pr definisjon er det jo nå egentlig vinter. Vi nærmer oss snart den aller mørkeste tiden av året, nå skal naturen egentlig være i hi, dyr og fugler tar livet med ro for å spare mest mulig energi for å komme holde seg gjennom en lang og tøff vinter, derfor er det på denne tiden så og si helt stille i naturen.

Det er ikke mye som tyder på at vi i dag starter på adventstiden, det er ennå helt bart på åsen og i dag regner det litt i det Zenta, Asbjørn, Tom og jeg rusler fra Storbrenna og utover beite, det blåser også en del så det ser ut til at vi kansje kan få en våt og guffen dag. I det vi går av beite slipper jeg Zenta og som vanlig begynner hun å jobbe, vi rusler litt opp i slepveien for å finne oss en lun plass hvor vi kan vente. Zenta har funnet fot og jobber nå på denne både på over og ned siden av slepveien før hun trekker seg litt framover mot myra. Været letner men det blåser fortsatt så det er litt kaldt å stå stille derfor velger vi å rusle litt etter Zenta.

Været blir stadig bedre og nå er sola kommet fram så dagen blir langt bedre enn vi fryktet. Zenta jobber fortsatt med foten så vi finner oss en lun plass i myrkanten og fyrer opp bålet. Vi sitter rundt bålet og koser oss med denne fine november dagen, alt er stille i dag, helt stille men det er jo slik det er på denne tiden. Fargene er nesten helt borte og naturen ser nesten grå ut der den ligger klar og venter på vinteren som kommer før eller senere. Men det er vakkert likevel og vi koser oss over den fine dagen. Dette har virkelig blitt en lang og utrolig flott høst.

Som vanlig må desverre kvilestunda ta slutt selv om vi har det svært godt der vi sitter, sekkene pakkes og vi rusler sakte etter Zenta selvsagt med et håp om at hun ennå kan finne fram til haren. Vi tar oss god tid og rusler sakte etter, stopper opp og nyter denne flotte dagen og stillheten her inne på åsen her i vårt paradis. Etterhvert kommer vi helt innpå Zenta og litt motvillig lar hun seg da koble.

Vi setter kursen tilbake mot Storbrenna men tar oss god tid, vi vil nyte disse flotte dagene mens de ennå er her. Det er fint å gå myra tilbake siden den er frosset. Selv om det ikke ble noen los i dag hadde vi en rolig og fin dag, en slik dag da man kan roe seg helt ned og ta livet med ro og nyte stillheten, slike dager bør vi alle unne oss for da vil vi alle få et bedre og rikere liv.

                                             Nederst i slepveien.

                                            Haren er på plass.

                                            Kvila rundt bålet er halve turen.

                                            Det er en vakker høstdag.

lørdag 26. november 2011

Fort gjort.

På harejakt blir det ofte mye venting, lange stunder hvor det ikke skjer noe, så plutselig skjer alt på en gang og da går det fort. Det er vel ofte det som gjør at jakt er så spennende.

Ei ny arbeidsuke er over så nå skal det bli godt å komme en tur på åsen igjen og værmeldinga ser også veldig bra ut, den milde og grønne høsten fortsetter. Det er en spendt gjeng bestående av Zenta, Asbjørn, Tom og meg som rusler ut fra Moensætertorget denne kjølige morgenen, det er klart og fint men det blåser litt kaldt. Zenta blir som vanlig borte med en gang så vi rusler etter henne opp på myra hvor vi treffer henne igjen men etter en lyn visitt blir hun  på ny borte og nå ser det ut til at hun har funnet noe spennende å jobbe med. Myra er nå frosset så vi kan gå rett over myra så vi rusler sakte litt mot vollen. Vi stopper litt opp, nyter denne flotte dagen spendt på hva denne dagen vil by på, vi rusler fram på vollen.

Vi kommer fram på vollen og ser for oss at vi nok må vente ei stund her men det er vi jo vandt til så det skal nok gå bra, men Zenta har andre planer. Plutselig skriker hun i litt øst for vollen nede i tettskogen, losen kommer fossende rett opp mot vollen. Ett skudd smeller og så ett til, jeg snur meg og ser at Tom står og sikter mens en hvit hare løper rett fra han, skuddet smeller og haren blir borte, hare nr ni for høsten har gått over til de evige jaktmarker, vi har aldri skutt så mange harer på samme høst før. Det er en fin og helt hvit hare vi har skutt, siden losen ble litt kort viser Zenta at hun er litt skuffet at morroa alt er over. Vi slakter haren og går nedover mot bilen igjen.

Vi går nå opp Vollumstigen på vestsiden av veien og slipper Zenta på nytt, hun går rett på ny fot og blir borte. Godt fornøyd med dagen så langt finner vi oss en lun plass og fyrer opp bålet. Det smaker som vanlig godt med mat og ny kokt kaffe, vi slapper av og nyter denne fine kvile stunda ved bålet. Tiden går og siden vi ikke sett eller hørt noe fra Zenta siden vi slapp henne igjen rusler vi sakte etter henne. Vi gir henne fortsatt litt god tid til å jobbe men noen los blir det ikke så da jeg møter henne velger jeg å koble.

Vi rusler tilbake mot bilen, tar oss god tid og nyter dagen, dagen som ble fin men hvor alt skjedde i løpet av kun få minutter. Slik er ofte jakta, man kan ha mange lange og kjedelige dager så plutselig skjer alt på en gang og da gjelder det å være konsentrert slik at man kan utnytte de mulighetene Diana gir deg, hun har vært raus med oss i høst og det er vi svært takknemlige for.

                                               Stille på Monssæter vollen i dag.

                                To fornøyde jegere med hare nr 9, Zenta er mindre fornøyd.

                                            Flott utsikt mot Vollumsdalen.

torsdag 17. november 2011

Når alle gode ting er tre.

Det er noe som heter at alle gode ting er tre, men stemmer det da? Etter at jakta har butta krafting imot de siste dagene skal vi i dag teste ut om alle gode ting virkelig er tre og svaret fikk vi.

Jarle, Zenta og jeg gleder oss til nok en flott dag på åsen og vi håper at jaktflaksen kan snu i dag etter at de to siste dagene ikke har vært så mye å skryte av. Etter en kjapp prat blir vi enige om å gi Hoelsætera en ny mulighet, det må da være hare rundt vollen. Zenta får friheten litt nede i veien og drar straks ut og gjør en runde ned mot bekken før hun kommer innom en tur, jeg rusler litt med henne mot vollen men hun runder på nedsiden av vollen og på nedsiden av fjøset. Jeg rusler opp på vollen denne stille og flotte morgenen, alt er stille og jeg forbreder meg på å vente her ei stund så Zenta kan få god tid til å lete rundt vollen.

Det har blitt mye venting de to siste dagene men i dag slipper vi å vente for kun 15 min etter at vi slapp skriker Zenta i og haren er på beina. Losen gjør en liten runde før den snur og kommer opp mot vollen igjen, losen går stødig og fint, en virkelig flott los, en slik man ofte drømmer om. Losen går nå på nedsiden og rundt vollen før den gjør et par runder nedover mot fugelbakken, Zenta holder godt følge og jager virkelig godt, jeg gleder meg over den flotte losen. Så får jeg høre at losen snur og plutselig ser jeg en liten og nesten brun hare krysser veien nedenfor fjøset, selvsagt var det umulig å reagere. Like etter smeller et skudd og like etter et til, jeg venter i spenning, hva skjer? Jarle melder seg på radioen og ber om hjelp, han er helt sikker på at han har truffet men haren ble borte for han. Jeg små løper over vollen og rekker ned litt før Zenta kommer, etter litt frem og tilbake brå stopper hun like nedenfor der Jarle skaut på haren og der ligger haren. Godt skutt av Jarle og godt jobbet av Zenta, dette var fortjent.

Etter at vi har slaktet ferdig haren bestemmer vi oss for å gå på en ny plass siden det fortsatt er tidlig på dagen. Jeg slipper Zenta i Storbrennlia og går oppover, Zenta drar seg i gang igjen og etterhvert finner hun da også en ny fot å jobbe med. Jeg finner meg en fin plass og fyrer opp bålet og koker kaffe. Jeg slapper av og nyter denne fine stille stunda, jammen har vi det godt her ute på åsen, her i vårt flotte paradis. Etter at kaffekjelen og matboksen er tømt rusler jeg etter Zenta og kobler henne, det for holde for i dag nå.

Vi rusler sakte veien nedover igjen mot veien med sola i ryggen, vi rusler sakte og nyter denne solflotte dagen og vet at vi er utrolig heldige som har dette flotte paradiset hvor vi opplever disse flotte høstukene. Vi går nedom Lønnsjøen og sjekker isen, den er ca 7-8 cm nå så snart kan vi kansje prøve fisken igjen, men først må vi avslutte denne flott jakthøsten som har gitt oss så utrolig mange flotte og minnerike dager.

                                             Morgensteming på Hoelsætera.

                                            En lykkelig skytter og hund med haren.

                                            Det tykke laget med kvitrim ser ut som snø.

                                            En vakker høstdag på Lønnsjøen, isen har nå lagt seg.

onsdag 16. november 2011

Når det butter imot.

Jakta har så langt i høst gått over all forventnig og er kansje det beste vi noen gang har vært med på og Zenta har uten tvil hatt sin beste høst noen gang. Men ingenting kan vokse inn i himmelen, før eller senere vil det snu og motgangen vil komme, men gjør det noe da?

Hjemme viste gradestokken minus 10 da jeg sto opp i dag men det kjennes ut til å være noe mildere på åsen selv om det også her må være noen kuldegrader. Zenta og jeg rusler ut fra snuplassen i Fugelbakken, siden vi er alene i dag passer det godt å gå lia utover mot Trevægskjella. Zenta blir sluppet og går som vanlig rett ut i søk, jeg rusler sakte etter litt oppover lia. Også i dag er det et tykt lag med kvitrim både på bakken og trærne, en skyfri himmel tyder på at vi også i dag vil få en flott dag. Det er stille i dag, helt stille, naturen har slått seg til ro i påvente av vinteren som nok kommer snart, det er godt å sltte slik og nyte disse flotte høstdagene, jo det er dette livet handler om uansett hva andre måtte mene.

Jeg drømmer meg nesten bort der jeg sitter og når jeg sjekker hvor Zenta har blitt av ser jeg at hun må jobbe med fot og at hun jobber seg utover mot Trevægskjella, jeg er litt kald og rusler derfor sakte etter for å holde meg på høre hold. Jeg tar det med ro, stopper ofte for å lytte men alt jeg hører er litt orrhanespill og et par Korp men ingen los, ennå ihvertfall. Det er fint å gå slik å rusle gjennom skogen en slik morgen, kvitrimet gir mange fine motiver så jeg tar meg tid til å ta noen bilder. Etterhvert er jeg kommet fram til hogstflata ved "paraply"furua, Zenta jobber med fot i småskogen på hogstflata så jeg finner meg en fin plass i sola og setter meg der. Jeg fyrer opp bålet og henger kaffekjelen over, jeg slapper av og nyter denne fine stunda, det er godt i sola nå og man skulle ikke tro at vi alt er midt i november. Mat og kaffe smaker som vanlig godt og jeg tar meg god tid slik man jo skal gjøre når man er i skogen, her står tiden stille, her skal man glemme hverdagens stress og mas og andre bekymringer, jammen er livet på skogen godt.

Zenta flytter seg nå framover lia igjen og det ser ikke ut til at det blir noe los i dag heller men greit nok det er en fin og flott dag likevel. Jeg pakker sekken og på ny rusler jeg sakte etter henne, tar meg tid til å nyte det fine været, tar flere bilder og stor koser meg over å være ute i dag. Etterhvert møter jeg også igjen Zenta og gjennsynsgleden er som vanlig stor men hun ser nesten litt lei seg ut for at hun ikke har fått haren på beina, jeg god snakker litt med henne før vi rusler sakte tilbake mot bilen, hun liker vanligvis ikke å bli koblet men i dag gjør det vist ikke noe ser det ut til.

Dette var andre dagen på rad uten los men vi har hatt to flotte og fine dager likevel og vi koser oss over å være ute og vi nyter disse dagene likevel, det finnes alltid noe positivt og minnerikt å ta med seg hjem, så også i dag. Det har gått litt tregt i det siste men vi gir aldri opp så vi kommer snart sterkere tilbake.

                                              "Snøføre" i dag også.

                                            Mange fine motiver en slik kald morgen.

                                            Svartspetten hører villmarka til.

                                            Jasmmen er det flott på åsen nå.

tirsdag 15. november 2011

Den tause losen.

Jeg blir aldri kolk på det som skjer på jakt men det er vel slik det skal være kansje? Særlig på denne tiden med barmark og hvit hare betyr at de merkeligste ting kan skje.

En hviledag har gjort oss godt og det er med stor spenning at Jarle, Zenta og jeg i dag gir oss i kast med Storbrennlia, vi går opp fra saubingen i purkebakken. Zenta drar ut med en gang og det er tydelig at hun har gått rett på fot. Det er med stor spenning vi venter på hva som skjer, jeg trekker meg sakte etter for å holde meg innen hørehold siden vi regner med at haren kan ha gått langt i natt. Zenta jobber godt men tiden går uten at noe skjer, i det jeg når toppen og ser innover Bratmyra velger jeg å stoppe og vente. Jeg velger å fyre opp bålet og koke meg kaffe.

Jeg slapper av og nyter livet denne flotte og stille høstdagen, alt er så stille og godt en slik senhøstdag. Kvitrimet er så tykt at det nesten ser ut som snø. Kaffe og mat smaker godt i dag men harelosen mangler fortsatt.

Zenta jobber seg litt innover myra før hun brått snur og setter kursen mot Svartdalen, litt pussig synes jeg, kan haren ha hoppet ut for henne i dag å? Jeg pakker sekken og går etter, jeg stopper ofte og lytter men hører ingenting. Da jeg kommer ned på veien treffer jeg Jarle men han har heller ikke hørt noe, Zenta krysset kun veien og dro ned i Svartdalen så jeg velger å gå etter. Jeg hører fortsatt ingenting men måten hun flytter seg på tyder på at hun må ha noe foran seg, nå trekker hun seg oppover lia på østsiden av Svartdalen.

Jeg går på alt jeg orker og kommer endelig innpå henne og merkelig kommer hun når jeg roper på henne, jeg bestemmer meg for å koble. Uten å være helt sikker på hva hun har jobbet med i dag tror jeg likevel at haren har vært uten men uten at hun har kommet innpå, vel vel slikt skjer.

Vi rusler langs toppen ut til Essentjernet og følger stigen ned igjen på veien og følger denne framover igjen til bilen. Dagen ble ikke helt som vi håpet men det gjør jo ikke så mye da, det var en fin dag i flott vær. Isen ligger nå over hele Essentjernet og er ca 2 cm tykk, kansje det kan bli en fisketur snart. Vi får se, enn så lenge har jakta prioritet.

                                            "Snø" i Svartdalen.

                                             Isen har lagt seg på Essentjernet.

                                            Zenta, go`jenta vår.

søndag 13. november 2011

Flotte stille og fine dager.

Høsten er ei årstid man ikke helt blir klok på men det er vel det som gjør høsten spennende kansje? De siste dagene har det vært tykk tåke og gråvær, i dag er det sol og flott vær.

Det begynner å lysne i det Jørgen, Asbjørn, Tom, Zenta og jeg rusler oppover til Hoelsætera denne flotte og stille søndagsmorgenen. I dag er det helt klart og himmelen har fått en gulaktig farge i øst som et klart tegn på at sola har tenkt å vise seg fram i dag, det ser ut til at vi får en flott dag  her inne på åsen, vi gleder oss.

Vi slår oss som vanlig til på vollen for å gi Zenta tid til å jobbe godt men i dag ser det ikke ut til å være noe fot rundt vollen. Tom og jeg blir med henne en tur ned mot fugelbakken før vi snur litt mot trevægskjella og nå ser det endelig ut som at hun har funnet noe. Vi deler oss og går på hver vår side av ei myr for å komme oss opp på stigen der vi skal møte Jørgen og Asbjørn. Jeg rusler sakte på min side av myra og nyter denne fine og stille dagen, tenker på hvor godt vi har det og hvor heldige vi er som får oppleve disse flotte ukene om høsten.

Jeg tar livet med ro og stopper opp for å slappe litt av og akuratt da får jeg høre Zenta som tydelig sier ifra om at haren nå er på beina. Losen kommer oppover lia rett mot oss, hun gir godt på og det høres ut til at vi kansje i dag kan få en fin los. Losen går opp mot Hoelsætera før det blir helt stille, jeg trekker meg sakte etter med god tro på at losen snart er i gang igjen men det forblir stille, hvor i all verden har haren gjort av seg? Zenta jobber som vanlig godt i tapet men noe mer los blir det ikke i dag.

Vi slår oss til ro på vollen, koker kaffe og spiser mat, vi slapper av og nyter denne flotte dagen. Vi koser oss og tar livet med ro, det er slik vi vil ha det. Zenta jobber seg etterhvert ned på veien så jeg velger å hente henne igjen. Sola varmer nå godt så det er nok neppe igjen noe fot nå så vi velger å gi oss. Lønnsjøen ligger der solblank og fin med tynn is over det meste, jammen er det flott på åsen en slik dag.

                                             Morgensamling på Hoelsætera.

                                            Utsikt fra Fugelbakken.

lørdag 12. november 2011

En vakker dag.

Kuldegrader og tett tåke, kan en slik dag være vakker? Svaret er selvsagt ja men av og til må man lete for å finne de vakre tingene, av og til må man stoppe opp og nyte dagen og stillheten for å oppdage at dagen er vakker.

Det er noen kuldegrader og tett tåke da Jørgen, Asbjørn, Tom, Zenta og jeg i dag ankommer Monssætertorget, skal det bli ennå en trist og grå dag i tåka? Kansje blir det det men vi går som vanlig på med godt mot og humør. Vi rusler oppover mot myra og Zenta blir borte med en gang, hun har funnet fot. Det er et kaldt drag i lufta og tåka ligger tykk over myra men kulden har gjort at det er kvitrim både på bakken og trærne. Det er som vanlig helt stille i slikt vær men stemninga er nesten trollsk, det er noe spesiellt med slike dager. Vi står der på myra og lar synet gli inn i sjela.

Zenta jobber som vanlig godt men det er vanskelig å ta ut på denne tiden så noen los blir det nok ikke med det første så vi rusler sakte mot vollen, vi går der og nyter stillheten der vi føler det som om vi er helt alene i hele verden, vi har det jammen godt.

Framme på vollen treffer vi Zenta og ser at hun er ivrig opptatt med å finne ut av foten, vi får la henne drive for hun gir seg ikke før hun må. Vi tenner opp bålet og henger kaffekjelene over, vi slapper av og nyter kvilestunda, det er dette som er livet, det er dette vi trives med. Zenta viser seg fram på vollen et par ganger men ivrig opptatt med sitt bryr hun seg ikke om oss og fater videre. Tiden går og vi begynner å tvile på at det blir noe los idag, vi pakker sekkene og begynner så smått å tenke på å sette kursen tilbake mot bilene. Da plutselig får vi så vidt høre Zenta, ingen god los så haren må nok ha hoppet ut og fått et godt forsprang på henne. Slik fortsetter nå "losen" litt opp og ned i lia på nedsiden av vollen og mot veien, vi hører henne bare litt nå og da ei stund før det blir stille.

Jeg rusler tilbake til vollen og der treffer jeg Asbjørn igjen som forteller at han har sett haren to ganger og han bekrefter det jeg regnet med nemlig at det er en liten hare vi har fått tak i. Siden vi ikke hører mer og Zenta jobber i lia nesten helt nede ved Flisa så går Tom og jeg etter fra hver vår kant, det er Tom som treffer henne igjen og vi velger da å koble. Som vanlig har Zenta gjort en god jobb for det er ikke enkelt å få til noen gode loser på barmark på denne tiden og særlig ikke på slike småtasser.

Jeg stopper som vanlig opp litt nå og da for å ta noen bilder, jeg nyter synet og dagen, naturen er så vakker når den ligger så stille, kvitrimet ser nesten ut som snø. Selv om det ikke ble den losen vi håpet på ble det likevel en flott og minnerik dag. Hvis man åpner sjela og slipper inn naturen så ser man at naturen er vakker selv på slike grå senhøstdager i november.

                                            En grå men vakker dag.

                                            Det er stille på vollen i dag.

                                            Flisa en vakker novemberdag.

                                            Nå er det på tide å gå hjem, takk for i dag.

fredag 11. november 2011

Rundt i tåka

November betyr tåke, tåke og atter tåke, enkelte fine dager er det men de fleste dagene er likevel grå, men gjør det noe da?

Zenta og jeg krysser Hoelsæterbekken og så fort vi er over slipper jeg henne. Det er en mild men grå morgen med tykk tåke. Vi rusler inn på myra og sikten er bare ca 30 m. Som vanlig på slike dager er det helt stille, vi føler oss helt alene i hele verden der vi rusler innover myrene. Zenta er uthvilt og er ivrig etter å få jobbe litt igjen så hun slår ivrig ut og jobber godt. Jeg setter meg på furubakken og venter på henne, alt er stille helt stille. En slik morgen går tankene tilbake til de flotte dagene vi har opplevd denne flotte høsten og akkurat nå virker det nesten som en evighet siden. Jeg skyver drømmene ut av hodet og bestemmer meg for å nyte denne dagen, selv disse grå dagene med tåke er jo også på sin måte flotte.

Vi fortsetter innover myrene men i dag ser det ikke ut til å være noen fot for Zenta å jobbe med. Jeg finner meg en fin og lun plass inne på en tørrbakke og fyrer opp bålet og henger kaffekjelen over. Jeg slapper av og nyter denne stille dagen, det smaker godt med mat og kaffe i dag. Zenta har nå vært borte ei stund og jobber på samme plassen, kan hun ha funnet fot likevel?

Jeg tømmer kaffekjelen, pakker sekken og går etter henne for å se hva hun jobber med. Etterhvert treffer jeg henne men det ser ikke ut til å være noen god fot, vi setter kursen tilbake mot Lønnsjøen med tanke på å snart gi oss. Like før vi er framme på stigen igjen finner vi en fot som jeg lar Zenta jobbe ei stund på men det ser ikke ut til at hun finner ut av den så jeg velger å koble henne.

Vi rusler stigen tilbake mot Hoelsætera, selv om det ikke ble noen los i dag har vi likevel hatt en ganske bra dag. Det er en egen stemning på slik tåkegrå og stille dager som gjør det spennende å være ute.

                                            En stille og grå tåkedag.

                                            Bålet lyser godt opp i dag.

                                            Mystisk stemning i skogen i dag.

                                            Høst ved Lønnsjøen.