Det er blitt lite turer i det siste noe som er vanlig på denne tiden av året, jeg liker å slappe av og ta det med ro i jula, bruke disse dagene som en hviletid og overgang mellom jakta og isfiskinga. Slik det ser ut nå blir det nok heller ikke noen turer på ei stund men så fort det lar seg gjøre så skal fisken prøves.
Det fine med disse dagene er at man kan bruke dem til å se tilbake på de turene som har vært og kose seg med alle minnene og samtidig kommer drømmene om nye turer og opplevelser fram slik at man kan ha noe å glede seg til.
Som en liten "julegave" vil jeg nå dele en riktig godbit med dere, et minne fra en av de fineste dagene jeg har opplevd, en drøm som ble til virkelighet. Jeg skal gjenngi historien ordrett slik den ble skrevet i dagboka mi den gangen, bildene fra turen er skannet inn så derfor er de ikke av beste kvalitet men slik blir det bare. Jeg skal ta dere med tilbake til 5 august 2007 og på tur inn i Bjørnåsen, god fornøyelse.
Drømmen om villmarka.
Bare navnet oser av villmark og stillhet og nå skal endelig jeg få muliheten til å besøke dette sagnomsuste område rett innenfor grensen til Hurdal. Tidlig denne flotte søndagsmorgenen starter jeg opp fra Vesle Svartungen, jeg følger veien forbi Bergevannet og innover åsen, fra enden av veien følger jeg den merka stien og plutselig ut av nesten ingenting dukker Rødsteinstjern fram, første mål nådd.
Etter en kort pause fortsetter jeg min ferd innover åsen. Et flott terreng fullt av liv, ser flere fugler og spor etter større dyr. Endlelig der blinker Midttjern mot meg som en blå perle midt i det grønne. Raskt og med stor spenning monterer jeg fiskestanga og kaster ut. Jeg setter meg godt til rette og finner fram maten mens kaffen koker. Det blir ei fin kvilestund med niste og nykokt kaffe. Fisken har jo også tatt pause desverre. Jeg fisker meg langsmed hele tjernet men plutselig blir jeg drita nødig. Jeg kaster ut ved en bratt skrent og mens jeg finner fram dopapiret begynner stanga å gynge på seg. Jeg kniper igjen så godt jeg kan for i det jeg gjør tilslaget kjenner jeg at det er stor fisk på gang. Etter en god kamp, litt "fjellklatring" og en liten klump i buksa kan jeg lette i land en flott ørret på pene 495 gr tatt på mark. Dette var morro.
Så fortsetter turen videre til Bjørnåstjern mens tåka siger på. Jeg finner meg til rette ved gapahuken og kaster ut. Etter et par raske abborer av pen størrelse er det tid for mat. Etter pausa er ørret nr 2 på kroken, etter en flott kamp må en ørret på pene 295 gr gi tapt. Tåka legger seg nå tjukt over vannet og sikten er på kun 10 meter, stemninga er trollsk og jeg koser meg og slapper av her helt alene midt inne i villmarka, livet er jammen topp.Etter totalt 6 abborer på totalt 590 gr pakker jeg sekken og setter kursen hjemover, været er nå blitt pent igjen.
Neste stopp Rødsteinstjern. Her biter fisken ivrig men kun småabbor, ialt 23 stk som veier 875 gr. Men alltid må selv de fineste dager ta slutt. Det er med litt vedmod jeg pakker sekken. Det har vært en helt topp dag og en god opplevelse og i tillegg har jeg to pene ørreter med meg hjem. Turen hjem går med lette skritt godt fornøyd med dagen som jeg er. Dette har vært en topp dag og jeg kommer garantert igjen.
Rødsteinstjern
Med Bjørnåsen i bakgrunnen
Bjørnåstjern
Midttjern
Jeg vil bare ønske alle som er innom her en riktig god jul.
Jakta er jo nå over og det er jo litt trist men om bare drøyt ni måneder er vi igang igjen men først blir det mange fisketurer og jeg kommer til å skrive like mye om de turene og andre turer jeg skal ut på så det er bare å følge med videre framover, det kommer til å dukke opp mange spennende opplevelser fram over.
God jul.
Vinterdag ved Holesætera, nov 2010.
Soloppgang i Storbrennlia, nov 2010.
Vinterdag ved Lønnsjøen, nov 2010.
Jakta er for meg noe helt spessiellt og jeg stor koser meg disse ukene om høsten. Mange fine opplevelser og stunder blir det alltid i løpet av høsten men disse ukene går så alt for fort men vi lever godt på de gode minnene vi samler. Bildene holder minnene i live i mange år og mange av historiene om høstens turer vil nok bli fortalt mange ganger. Denne høsten vi nå har vært igjennom har vært helt fantastisk på alle måter helt fra første til siste dag og vi har alt begynt å glede oss til neste høst men dit er det langt.
Årets siste jakttur legges til Storbrennlia, Zenta, Tom og jeg går opp ved saubingen og vi har tenkt å gå østsiden av lia utover og evt ta med oss svartdalen framover igjen. Da vi reiste var det minus 12 hjemme men det virker til å være mildere her på åsen. Zenta kaster seg ivrig ut i snøen som rekker oss til knærne og drar ivrig ut i søk mens vi rusler sakte etter. Etter en kort runde ned mot veien igjen passerer hun like ved oss før hun for alvor setter farten opp og drar utover. Snøen på skogen gjør at det ikke er lett å høre men vi mener bestemt at vi hører henne. Tom går ned igjen på veien mens jeg går oppover lia, bare ca 60-70 m ovenfor der vi sto finner jeg ferske harespor som Zenta har tatt til å følge, vi har nok kansje støkt ut haren da vi gikk ut fra bilen så Zenta er langt etter. Jeg følger sporene oppover lia og utover, det er tungt å gå men her er det bare å henge på, Tom gir heldigvis melding om at Zenta har krysset veien og ned i Svartdalen og Tom mener bestemt at han så vidt har hørt henne. Jeg går ned igjen til veien men vi hører ikke mer. Vi finner oss en lun plass og fyrer opp bålet, nå skal det smake med mat og nykokt kaffe. Vi blir sittende der i veikanten ei stund mens Zenta jobber nede i svartdalen, vi slapper av og snakker mye om hva vi har opplevd gjennom denne flotte høsten.
Zenta jobber seg nå jevnt mot Bergsjøen så vi finner ut at vi må etter, vi tar derfor bilen og kjører til Bergsjøen. Jeg tar fatt på lia oppover mot Halsteinstjern for å komme innpå men snøen går til over knærne så det er tungt å gå. Sakte men sikkert kommer jeg innpå Zenta men hun drar seg unna, harespor er det hele veien så hun jobber nok med noe men jeg hører ingenting. Heldigvis snur hun og setter kursen mot veien og Tom kan koble henne i enden ved Lønnsjøen og dermed er årets siste jakttur over, jeg setter kursen rett ned igjen og det gjør faktisk godt å komme ned i bilen igjen.
Da er årets jakt over og vi kan se tilbake på noen utrolig flotte og spennende uker. Vi takker Zenta som har gjort en kjempe flott og solid jobb i hele høst og vi må også takke alle harene som har gjort sitt for å gi oss spennende dager. Jeg sender en stor takk for samværet og for alle de fine dager jeg får oppleve sammen med Tom, Jarle, Asbjørn og Jørgen, vi trives godt sammen på åsen og vi er blitt et fint jaktlag, vi har hatt mange flotte dager sammen og jeg håper at vi ennå får mange flere i åra som kommer.
Takk for en utrolig fantastisk høst.
Vintermorgen i Storbrennlia.
Vakkert vinterlandskap.
Julestilla har senket seg over åsen nå.
Snøen har lagt seg som et lokk over åsen så nå har naturen gått i hi for vinteren. Det er stille i skogen nå, helt stille men likevel det er tre ivrige jegere som aldri gir seg.
Zenta, Tom og jeg har ikke tenkt å gi oss ennå så denne månelyse morgenen går vi ut fra Knudsætera og lia østover inn mot myra og følger toppen utover. Det er stille i dag og det er knapt noen spor å se så det virker nesten som om alt liv har gått i hi for vinteren. Hvis man bruker øynene og øra er det likevel mye liv å se. Vi ser spor etter rådyr, ekorn, orrfugel og røyskatt og vi hører også noen småfugler og en flaggspett har begynt å hakke fram frokosten, ja vi koser oss her vi sakte rusler innover åsen denne litt kalde men flotte vintermorgenen. Nå er det virkelig stillheten som har tatt over her inne og vi lar inntrykkene skli innn i sjela, dette er minner og inntrykk vi skal ta med oss videre livet og som vi skal leve godt på lenge framover.
Vi trives her ute på åsen og koser oss slik vi har gjort hele denne flotte høsten. Det ser ikke ut til at det skal bli noe los i dag heller siden vi ikke ser noen harespor, men hva gjør det? Vi finner oss en lun plass litt inne i skogen og fyrer opp bålet, mat og kaffe smaker som vanlig utmerket. Vi slapper av og tar livet med ro, her er det ingen grunn til å stresse. I dag kommer også Zenta innom og vil ha en matbit ved bålet får hun drar videre. Når kaffekjelen er tømt så pakker vi sekkene og rusler sakte tilbake ned mot veien.
Vi følger veien tilbake til bilen og blir enige om at vi tross alt har hatt en flott dag, det viktigste er jo å komme seg ut og slappe av og nyte naturen. Det har vært en flott høst og vi håper at vi fortsatt kan få noen fine dager til før jula kommer.
Vinterlandskap med fullmåne.
En stille vintermorgen.
En vakker vinterdag.
Etter ei og ei halv uke uten jakt gjør det godt å komme seg utpå åsen igjen og siden sist vi var utover har snøen kommet, det gjør at jakta nå blir noe anderledes.
Det er en kald og klar morgen vi står opp til i dag (minus 12 hjemme) så det ser ut til at vi kan få nok en fin dag på åsen. Tom, Zenta og jeg går ut fra Monsætertorget og setter som vanlig kursen mot vollen. Zenta virker til å trives med snøen og drar som vanlig rett ut, det er ca 30-35 cm snø, men den er heldigvis tørr og lett å gå i. Innerst inne er vi litt i tvil om det blir noe los i dag for haren beveger seg lite de to-tre første dagene etter at det er kommet snø. Vi rusler rolig oppover mot vollen, det er vinter stille i skogen så knapt en lyd er å høre i dag.
Vi slår oss til ro på vollen og lar Zenta jobbe, det trekker litt kaldt her men vi slapper av og nyter denne stille og fine morgenstunda. På slike kjølige dager gjør det godt å fyre opp bålet og ganske snart begynner det å ryke av kjelen. I dag smaker det virkelig godt med varm nykokt kaffe så vi slapper av og nyter ei rolig og god hvilestund. Det er litt kjølig å sitte stille så da kaffekjelen er tømt rusler vi etter Zenta for å se om hun jobber med noe siden hun har oppholdt seg i samme område ganske lenge. Vi kommer raskt innpå men det eneste vi ser er spor etter et ekorn så vi velger å koble. Vi rusler veien oppover mot bilen igjen da vi får se harespor på nedsiden av veien men vi velger å la den være i fred idag, å gå ned i den stor stein lia på snøføre frister ikke.
Det ble en rolig dag på åsen i dag men det er jo også godt med slike rolige "kosedager" også da.
Urørt snø på tur inn mot vollen.
Soloppgang i desember.
Vakkert vinterlandskap.
