De rolige dagene

Jammen er livet som jeger et godt liv, vi opplever rolige, gode og flotte dager, dager og opplevelser vi skal bære med oss videre i livet, minner vi kan hente fram på grå og kjedelige dager, minner vi kan bruke til å skape drømmer om de dager som kommer. Selv de dager som blir rolige og uten spessielle hendelser kan også gi gode minner, man må bare lære seg å se det positive i den dagen man har hatt, dagen blir slik man gjør den, minnene blir slik vi selv skaper dem og livet som jeger skaper mange fine dager og gode minner.

Etter noen hviledager er vi litt spendt på hva dagen vil bringe. Det er en varm morgen med tørr bakke så vi er litt i tvil om hva vi kan få ut av denne dagen, men som alltid er vi likevel opptimister i det vi går ut fra veien i Vollumsdalen. Zenta drar som vanlig ivrig ut men finner fort ut at det er heller dårlig med fot i dag. Vi finner ganske mye haremøkk så da må det jo være hare i nærheten. Vi gir Zenta god tid til å lete og etterhvert finner hun en svak fot og begynner å jobbe på denne. Tiden går og det forblir stille i åsen idag, vi finner ut at det er tid for kaffe og litt mat og snart er kjelen på plass over bålet. Zenta jobber godt men i dag blir det ingen los, men det gjør ikke noe. Tom må reise litt tidlig hjem og siden han treffer Zenta like ved bilen tar han henne med seg hjem, ingen vits å sløse med kreftene idag siden det kommer flere dager.

Jeg har god tid idag og synes det er litt for tidlig å dra hjem. Jeg legger derfor turen innover dalen og opp på Bratmyra og videre til Vollumsætera hvor jeg får ei flott hvilestund i sola. Det er helt stille i åsen, jeg slapper av og nyter denne flotte høstdagen og håper at vi får mange slike flotte dager framover. Etter hvila tar jeg turen rett ned igjen til bilen. På veien hjem treffer jeg Arvid, jeg stopper og vi blir sittende og snakke om jakt og hunder ei god stund. Det er viktig å ta seg tid til å snakke med andre jegere, utveksle erfaringer og historier etc men desverre går tiden altfor fort og jeg må sette turen hjemover.

Idag skjedde det egentlig ikke så mye spennende men det var likevel en flott og minnerik dag, en dag da man kan roe seg helt ned og bare nyte livet, den flotte dagen og den utrolig vakre naturen vi har her i vårt paradis på Totenåsen, jammen er jegerlivet godt.

                                           Vollumsdalen en vakker høstmorgen.

                                             Bratmyra i flott høstsol.

                                               Vollumsætera en vakker høstdag.

Go`plassen vår.

Storbrenna har de siste 15-20 åra gitt oss mange spennende og flotte dager, dette er på mange måter blitt "vår" plass derfor tar vi turen hit med jevne mellomrom. Det er i ferd med å lysne i det Zenta, Tom og jeg rusler utover beite denne flott søndagsmorgenen. Det ser ut til å bli nok en flott dag hva været angår, nederst i slepveien får Zenta friheten og også i dag går hun rett på fot og blir straks borte. Vi slår oss til ro med stor tro på at dette kan bli en fin dag og ganske riktig der er haren på beina. Losen kommer ned lia rett mot oss men snur litt før den kommer fram der vi står, losen går nå stødig og fint i lia. Den stødige og fine losen en slik flott morgen er noe som virkelig gleder en harejeger. En god glede og spenning går gjennom kroppen og jeg stor koser meg med den fine losen. Etterhvert kommer losen mot meg, krysser slepveien og drar framover myra før det blir helt stille.

Jeg begynner å gå etter mot der tapet må være, Tom tar turen rundt og tilbake på veien og han treffer igjen Zenta i veien ved Vestra, ivrig opptatt med å finne igjen haren. Jeg setter også kursen mot veien og etterhvert møter også jeg Zenta og det er tydelig at hun jobber med fot. Vi bestemmer oss derfor for å la henne jobbe mens vi unner oss ei fin kvile stund i sola, nykokt kaffe og nista smaker utmerket når man sitter slik å koser seg. Det er en solrik og flott dag så vi tar livet med ro, nyter kvilestunda og vet hvor heldige vi er som får oppleve slike dager.

Zenta har nå jobbet seg helt ned mot elva som renner ut fra Lønnsjøen og vi bestemmer oss derfor for å gå etter. Jeg tar peileren og går rett mot Zenta som nå flytter seg merkelig fort, kan hun ha funnet igjen haren???? Like etter smeller det ett skudd fra området Tom står, litt usikker stopper jeg opp og venter litt. Ganske snart høres "DOT" og harefall nr 4 for høsten er et faktum. Nå får jeg også så vidt høre Zenta, haren må ha hoppet ut for henne derfor låter hun heller dårlig, jeg får satt henne litt på rett spor og etter litt fram og tilbake finner hun da haren til slutt, litt overrasket men godt fornøyd med seg selv.

Vi har hatt en utrolig flott start på jakta, flotte dager, fine og spennende loser og så har vi vært heldig å få skutt 4. Det er ikke noe mål å få skutt flest mulig harer men det ser ut til å være mye hare og når Zenta har gjort gode prestasjoner fortjener hun litt lønn for strevet.

Godt fornøyd med oss selv og ei flott og spennende helg avslutter vi for idag. Nå blir det noen hviledager men vi kommer snart tilbake og håper på flere flotte og spennende dager og loser i ukene framover, det er dette som er livet og det er nå vi lever.

                                            Storbrennmyra sett fra utkikken.

                                            En lykkelig skytter og hund med hare nr 4.

Liten hare på lang tur

Morgenen er så stille og vakker som den bare kan bli slik en september morgen da jeg, Tom og Zenta rusler oppover mot Monssætera, Zenta drar som vanlig ivrig ut og går idag rett på fot å begynner å jobbe på denne. Vi trekker oss rolig etter og snart er vi framme på vollen. Alt er stille kun litt fuglekvitter og orrhanebuldring bryter stillheten, sola er på tur opp og en skyfri himmel bærer bud om en flott høstdag.

Brått brytes stillheten av et illtert hundemål i det Zenta får haren på beina, nesten som vanlig kommer losen rett opp mot vollen og etter kun 3-4 minutter kommer en liten hareunge hoppende fram midt på vollen, den blir selvsagt oppmerksom på oss og legger inn høy giret og blir borte nederst på vollen, like etter kommer Zenta i fint driv og losen fortsetter nedover lia mot veien før det blir stille. Minuttene går sakte og det ligger spenning i luften, og der plutselig et langt sammenhengende ul like nedenfor vollen og losen er igang igjen, losen trekker seg nå østover i lia og gjør et par runder nedover mot Flisa før det igjen blir stille, slike smaåtasser er ikke lette å holde på beina.

Godt fornøyd med dagen så langt fyrer vi opp bålet og henger kaffekjelen over men i det vannet koker er Zenta i gang igjen. Losen gjør nå et par runder i samme område før den kommer oppover mot vollen deretter ned mot veien før det nok en gang blir tap. Vi slapper av og nyter dagen ved bålet. Etterhvert ser vi på peileren at Zenta setter kursen forbi Flisa og mot Skurven, høyst trolig går losen men vi sitter slik til at vi ikke kan høre noe. Nå er det bare en ting å gjøre og det er å komme seg etter, Tom tar bilen og reiser opp mot Svarttjern mens jeg tar beina fatt og går etter. Det blir en lang tur, ned til Flisa, lia vest for Skurven på langs og ned til Svarttjernveien og endelig får jeg kontakt med Zenta igjen, jammen kan også småtassene dra på langtur. Jeg er litt sliten etter turen så Tom går opp i lia og kobler Zenta. Det ble så absolutt en flott og spennende dag selv om haren tok oss med på langtur men det er jo slik man må godta at skjer fra tid til annen men det var en flott los og været viste seg fra sin beste side.

                                               Zenta i full los over vollen.

                                             Flisa i høstsol.

                                            Svartungen sett fra Skurven.

Ny dag - nye muligheter.

Det begynner alt å bli lyst i det jeg og Zenta rusler innover vollumsstigen, i dag er det kun oss to. Det sosiale rundt jakta er viktig og jeg trives svært godt når vi er flere sammen men av og til er det godt å gå alene også og både jeg og Zenta trives godt når vi er alene. Da jeg våknet i dag var det både regn og vind så jeg er ikke veldig opptimist i dag men siden jeg ikke hadde noe annet å gjøre i dag tok vi turen likevel. Zenta har fått friheten og drar ivrig ut og jeg rusler sakte etter i stigen oppover mot Vollumsætera, det er bratt her så det er greit å bare rusle rolig oppover, det gir også Zenta tid til å undersøke grundig i lia på nedsiden av stigen. Jeg rusler fra på sætervollen, det gjør godt å se Vollumsætera igjen. Zenta kommer etter meg i stigen svinger innom meg en kjapp tur før hun drar ivrig videre. Minuttene går og alt er stille, kun tranene på Vindflomyra gir lyd fra seg; Zenta har nå vært borte så lenge at jeg regner med at hun jobber med en fot, hele tiden har hun holdt seg i lia ned mot Svartungen, siden det blåser gal vei trekker jeg sakte etter for å ikke miste kontakten dersom hun får haren på beina.

På den nye hogstflata stopper jeg opp og ser på peileren at jeg nå er like i nærheten av henne så derfor er det best å vente her. Jeg slipper heldigvis å vente særlig lenge før Zenta vasler om at losen nå er igang. Hun gir godt på og losen drar seg oppover mot Vollum, her er det bare å gå etter. Tilbake på vollen er alt stille men snart hører jeg på ny losen i lia ned mot slepveien på tur opp mot utkikken. Dette ser ut til å være en hare som vil på langtur så jeg følger stigen mot utkikken, hele tiden hører jeg losen i lia nedenfor meg, så snur den og går tilbake mot Vollum, jeg rusler noen meter tilbake og der, plutselig kommer en liten hare hoppende mot meg i stigen, jeg står helt stille og bare en drøy meter foran meg stopper haren. Der står vi, haren og jegeren, haren skakker på hodet og vi ser hverandre inn i øynene, to store brune øyne ser rett på meg, det føles som en evighet selv om det bare varer i ca 20 sekunder. Jeg koser meg over det uventede møte og lar selvsagt derfor hagla henge i ro på skuldra, haren er tydelig litt usikker på hva han har møtt der i stigen så han finner det best å snu, noen rolige hopp før han blir borte inne i skogen, tilbake står jeg og føler meg godt tilfreds med det jeg har opplevd. Dette møte er ett minne for livet.

4 minutter senere kommer Zenta, hun ser litt rart på meg men fortsetter losen som nå tar en liten runde ned i dalen før den går over utkikken og ned igjen i lia, losen slår seg nå til ro her. Jeg rusler fram til øvre del av vollen, det er nå blitt stille fra Zenta så jeg velger å fyre opp bålet for å koke kaffe og spise mat. Jeg slapper av og nyter livet, jeg vet at jeg er utrolig heldig som kan nyte slike stille og flotte høstdager her midt inne på åsen, akkuratt nå finnes det ingen som har det bedre enn det jeg har det nå.

Kaffekjelen og matboksen tømmes og det er på tide å prøve å finne igjen Zenta, signalene på peileren er borte så for å få kontakt må jeg gå fram mot utkikken for å dekke alle muligheter. Framme på utkikken får jeg kontakt og etterhvert får jeg koblet henne nede i slepveien. Godt fornøyde med en flott og spennende dag rusler vi tilbake til bilen. Det har vært tre flotte og spennende dager så derfor kan vi med god samvittighet ta en vel fortjent hviledag i morgen men vi kommer tilbake.

                                            Morgensteming på Vollumsætera.

                                            Snart blir det nykokt kaffe.

Rett på sak.

En ny dag med nye muligheter er her og det er en spendt gjeng som idag samles på Hoelsætera. Etter en kort prat for å legge dagens slagplan rusler jeg og Tom innover stigen og slipper Zenta så fort vi er kommet over Hoelsæterbekken. Zenta drar raskt ut og vi rusler fram til myrkanten, vi rekker knapt å få igjen pusten for kun 8 minutter etter slipp drar Zenta det hele i gang. Det blir først en kort hissig runde før losen blir mer hakkete og usammenhengende, som vanlig går losen ned mot Lønnsjøen og og framover forbi hyttene. Jeg står igjen ved myra like ved uttaket og følger med og tenker for meg selv at denne haren neppe kan være særlig stor.

Nå følger et litt lengre tap, etterhvert får jeg høre at Tom har sett haren og det var som jeg tenkte en meget liten hare. For å korte ned tapet litt tar Tom og setter Zenta på igjen der han så haren og nesten med et samme er losen igang igjen, nå går losen en fin runde utover myra før den igjen snur og drar mot Lønnsjøen igjen, plutselig smeller et skudd og jeg regner med at det hele nå er over men nei Tom må litt skuffa innrømmet at han har bommet. Som venta blir det nå helt stille men Zenta jobber som vanlig godt og i det vi har bestemt oss for å koble og flytte oss høres et voldsomt skrik helt nede ved Lønnsjøen og haren er nok en gang på beina. Losen kommer nå rett i mot meg og Jarle som står ved bilene og der dukker haren opp, jeg slipper den fram et par meter før jeg slipper skuddet og årets tredje hare ligger i veien. Det er en knøtt liten hare så Zenta gjorde en meget god jobb i dag også så hun er godt fornøyd der hun kommer og kan ta imot rosen fra tre godt fornøyde jegere.

Vi flytter oss opp på vollen og slipper Zenta på nytt, hun kan jobbe litt her mens vi koker kaffe og tar livet med ro. Det blir som venta ingen ny los men vi slapper av og koser oss i sola. Det ble en spennende og flott dag og vi har på alle måter fått en kjempe start på jakta og nå gleder vi oss stort til de dagene som kommer.

                                           Skytter og hund på årets tredje harefall

                                           En stille høstdag på Lønnsjøen.

Tilbake på Storbrenna

Det begynner å bli lyst i det jeg og Zenta rusler oppover østre traktorveien på Storbrenna, med det samme jeg slipper henne går hun ivrig ut i søk og blir straks borte. Jeg venter litt før jeg trekker etter oppover, siden hun ikke er kommet tilbake regner jeg med at hun jobber med noe. Et lett vindsus høres i grantrærne og tranene på Vindflomyra har startet på morgenkonserten men ellers er det helt stille i åsen. Lia er bratt og tung så jeg rusler sakte oppover, peiler ofte så jeg vet hvor Zenta er og nå er jeg sikker på at hun jobber med fot. Vel oppe ved bålposten slapper jeg av, alt er helt stille, sola er på vei opp og det ser ut til å bli en fin dag. Plutselig brytes stillheten av et iltert hundemål, det er Zenta som har fått haren på beina. Hun gir bra på og losen går fint, jeg står på den kansje beste posten i lia her og jeg venter derfor spendt på hvor losen vil gå. Etter den fine losen på fredag og lørdag har vi bestemt oss for at hun fortjener å få en hare. Losen går ned mot Storbrenna der Jarle står og jeg venter på å få høre skudd der men losen svinger og kommer oppover igjen, litt fram og tilbake i lia før losen kommer mot meg og jeg bare venter på at haren skal dukke opp men bare ca 10 m før den er framme svinger den og går mot uttaket før den fortsetter østover lia og ned mot veien.

Nå følger et lengre tap og vi flytter oss derfor etter. Etterhvert gir Jarle beskjed om at han har sett henne i veien, vi bestemmer oss derfor for å møtes der. Da vi møtes har Zenta trukket oppover i lia igjen og like etterpå må haren igjen ta beina fatt, en ny fin los runde følger, jeg hører at losen svinger utover igjen og brått lyder ett skudd og like etter ett til, et dårlig tegn men Jarle er en sikker skytter så selvsagt ble det "DOT". Like etter kommer Zenta jagende og finner haren i veien, dette hadde hun virkelig fortjent selv om hun ikke synes at en død hare er noe gøy.

Etter endt slakearbeid går jeg ned i Svartdalen og slipper henne igjen, her finner hun en svak fot og jobber litt på denne men i det jeg finner kaffekjelen kommer hun inn igjen så da velger vi å koble, det kommer flere dager. Vi slapper av ved bålet og koser oss med mat og nykokt kaffe. Vi tar det med ro og nyter livet i sola, jammen har vi det godt.

                                           Utsikt mot Bergsjøen fra Storbennlia

                                            En lykkelig skytter med årets andre hare.

En dag uten los - er også en dag

Gjennom en lang høst vil man av og til oppleve dager hvor det ikke skjer så mye spennende men også det er jo noe av spenninga da og noe vi alltid må leve med.

Da vi kommer utpå åsen er det overskyet og gråvær og etterhvert kommer tåka sigende men den ble heldigvis like fort borte som den kom. Også idag ble Zenta sluppet på Hoelsætera og vi hadde selvsagt et håp om å få en brukbar los idag også. Zenta jobber som alltid trofast og godt og finner etterhvert en svak fot og jobber på denne mens vi koker kaffe og tar livet med ro, men idag fikk haren sitte i ro men det gjør ikke så mye. Zenta vil som vanlig ikke gi helt opp så hun tar en ny runde fra Hoelsætera og mot Vestra og finner en ny svak fot her men siden det nå er blitt litt utpå dagen og hun blir drivende rundt veien velger jeg å koble.

Jakta er bare så vidt i gang og vi har god tro på at vi fortsatt har mange fine dager i vente, i morgen blir det en hviledag og det tror jeg vi har godt av, men vi kommer snart tilbake.

En stille og grå høstdag.

Vanskelig hare

Som alle harejegere vet kan de aller minste harene lage store problemer for selv de beste bikkjene og dagen i dag ble et godt eksempel på dette.

I dag ble Zenta sluppet i enden av veien ved Nordbråten, dette er en sikker hare plass hvor vi har hatt mange fine loser. Zenta blir straks borte og vi skjønner at hun arbeider med noe og ganske riktig der kom uttaket i lia opp mot Bergsjøbrenna. Etter en fin runde på toppen går det som vi frykter, losen snur og går ned mot Grindberget. Jeg har gått etter og står like nedunder toppen da Zenta kommer innom en kjapp tur. Endelig der lyder losen igjen men det blir kun en kort runde og så ned igjen i Grindberget, dette gjentar seg to turer til, begge gangene passerer losen like ved meg men uten at jeg ser haren, denne kan neppe være særlig stor så Zenta gjør en god jobb som klarer å få den på beina igjen.

Jeg står på toppen med god utsikt til store dele av åsen, det er pent og klart vær men merkelig stille, ingen andre loser å høre. Tåka ligger tjukk nede i bygda men sola skinner her inne på åsen, jammen er vi heldige som kan nyte slike høstdager. Det er nå blitt helt stille fra Zenta og vi bestemmer oss for å samles for å koke kaffe. Asbjørn forteller at han har sett haren to ganger og beskriver den som "litt større enn et ekorn", ikke rart at det ikke ble noen god los da slike harer er jo nærmest umulige å jage på så vi blir enige om at Zenta har gjort en god jobb idag.

Vi får fyr på bålet og snart koker kaffen, det smaker godt med mat, nykokt kaffe og litt andre godbiter. Vi slapper av og nyter kvilestunda ved bålet og vi er alle enige om at det ikke er mulig å ha det bedre enn vi har det nå. Vi tar oss god tid og nyter dagen men etterhvert drar Zenta seg lengre unna så vi bestemmer oss for å hente henne siden vi er enige om at det neppe blir noe mer los idag. Jeg og Tom går etter og får etterhvert koblet henne. Det har vært en flott dag og det er en godt fornøyd gjeng som setter turen hjemover for å lade opp til nye dyster, jakta er godt igang, vi koser oss og gleder oss stort til de dagene som kommer.

Tåka ligge tykk nede i bygda mens vi nyter sola

Samlinga rundt bålet er "halve jakta"

Den vakre sangen

Morgenen er stille i det sola er på vei opp og naturen våkner til liv, kun litt orrhane buldring bryter stillheten denne vakre septembermorgenen. Jeg rusler fram til Hoelsætera, Zenta får friheten straks vi er inne på vollen og som vanlig drar hun ivrig ut i søk. Etter et par raske runder på vollen for å finne ut om det er noe spennende der begynner hun å jobbe mer målbevist. Vi rusler fram til størhuset og setter oss der for å nyte denne stunda mens Zenta jobber med sitt, siden hun fort ble borte og nå jobber i det området det ofte er fot sitter vi å venter på å få høre henne. Etter ca 45 min høres endelig et kjent mål som vasler om at haren nå er på beina. Losen kommer rett mot oss og etter bare 2-3 minutter viser den seg fram på vollen, en middels hareunge. Losen fortsetter ned mot Lønnsjøen, et kort tap med nytt iltert uttak og haren kommer rett imot oss igjen, først får Jarle se den før jeg ser den to ganger, nå kommer den rett mot meg og passerer meg på ca 2 m, hagla ligger i ro på sekken. Losen fortsetter, den vakre sangen rammer inn denne fine dagen og vi koser oss over den fine losen, Zenta henger godt på og nok en gang viser haren seg fram for meg på vollen også denne gangen får den passere uforstyrret.

Nå følger et litt lenger tap men Zenta jobber ivrig og godt så haren må snart ta beina fatt ennå en gang. Losen fortsetter og vi stor koser oss med den fine losen som holder seg i området rundt vollen, vi ser ikke haren flere ganger men det gjør ikke noe, den gode fine sangen fra Zenta er noe som virkelig varmer en harejeger.

Da losen har stillnet av finner jeg fram kaffekjelen, nå smaker det godt med niste og nykokt kaffe, praten går lett om jakt, hunder og harer, gamle historier vekkes til live, det blir virkelig ei fin kvilestund i sola på Hoelsætera, dette er jammen livet, bedre enn dette er det ikke mulig å ha det.

Dessverre må selv de fineste dager ta slutt, det kommer jo også en dag imorgen. Sekkene pakkes og jeg rusler Zenta imøte og kobler henne, hun virker fornøyd med egen innsats og trives med rosen hun får. Vi rusler rolig tilbake til bilen igjen godt fornøyd med denne fine fantastiske dagen som går inn i minneboka blandt de aller beste vi har hatt. Det er dager som dette vi lever for og vi er selvsagt takknemlige for at vi får oppleve slike dager her mitt i vårt vakre paradis, jammen er livet godt.

Hoelsætera en vakker høstmorgen

Endelig i gang

Første dagen er alltid noe spesiell, vi bobler over av iver etter å komme igang, dette har vi jo ventet på i snart ett år. Som vanlig første dagen  legges turen til Storbrenna, et godt terreng som ofte gir bra og spennede loser. Zenta drar umiddelbart ut i søk og etter bare kort til markerer hun for fot. Minuttene går og vi venter i spenning, håper snart på å få høre henne. Og der endelig er årets første hare på beina.

Losen drar i gang og kroppen fylles av en god følelse, losen er som en vakker sang en slik stille og flott morgen på åsen. Siden vi er fire mann i dag har vi god tro på en god start på årets jakt men man vet jo aldri da, det er jo det som gjør jakta så spennende. Plutselig lyder ett enkelt skudd litt oppe i lia og kort tid etter "DOT", årets første hare falt at kl 0718 første dagen, en uventa og god pang start på årets jakt, det er fire lykkelige karer som samles på fallet, den eneste som er litt lei seg er Zenta, en død hare er ikke noe morsomt for henne.

Etter avslutta slaktearbeid flytter vi oss høyere opp i lia, Zenta slippes på nytt og går rett på ny fot. Mens hun jobber finner vi oss en fin plass i sola og koker kaffe. Det blir ei fin kvile stund, nykokt kaffe, niste og litt andre godbiter, den gode stemninga er tilbake og vi koser oss her ute på åsen. Praten går lett og vi har det akkuratt så godt som vi vil ha det. Zenta jobber godt men noen ny los blir det ikke idag, men det gjør ikke noe vi har fått en knall start på jakta. Nå gleder vi oss til flere flotte dager på åsen utover høsten.

Slike fine dager og stunder som dette kan ikke beskrives med ord, de må oppleves. Jammen er vi heldige som kan få oppleve dette.

En lykkelig gjeng på årets første harefall.



Dagen nærmer seg

Tiden går sakte men nå er det kun to dager igjen til den store dagen. I dag tok jeg runden Hoelsætera og fugelbakken og tilbake mot Lønnsjøen for å se hvordan det sto til der. Fant selvsagt fersk haremøkk men noe mindre enn tidligere år, dette kan selvsagt ha sammenheng med at det er svært vått på myrene og rådragene i dette området. Siden det er så vått er det vanskelig å se noen spor etter større dyr, de siste årene har det ikke vært særlig mye skogsfugel i dette område, idag så jeg to voksene orrfugel så det var som forventet.

Det var sol og pent vær i dag og den gode høststemingnen kom sigende inn i kroppen, det føltes godt og nå gleder vi oss alle til den store dagen på lørdag. Jeg ønsker alle jegere skitt jakt og håper at det blir en spennende og opplevelses rik høst.

                                            Det er vakkert på Hoelsætera når sola står opp en tidlig høstmorgen.

Mens vi venter

For oss harejegere er det 10 september som er dagen med stor D eller J-dagen for jaktdagen. Dette har vi gleda oss til i snart ett år så ventetida disse siste dagene er laaaaang, derfor må man jo finne på noe for å få tiden til å gå. Jeg bruker å ta turer rundt i terrenget for å se hva som kan finnes av vilt. Igår gikk turen til Grønnsjøen og Skålåsen mens i dag er Storbrennlia blitt undersøkt.

Det ser ut til at det er bra med hare siden det er mye haremøkk å finne og mange jeg har snakket med sier at de har sett bra med hare i hele sommer. Når det gjelder fugel ser det svært bra ut, på disse to dagene har jeg ikke sett mindre enn 5 Tiur hvorav den ene en virkelig rusk i tunvektklassen og 3 kyllinger, itilegg ei eller to ryper og ett orrfugelkull på 5 eller 6 samt noen enkelt fugler.

Elg er det som vanlig lite av her på denne tiden men har sett spor etter et lite dyr, mest sannsynlig ei kvige. Revmøkk har jeg sett på to steder, ellers har jeg sett Korp, Lavskrike, Nøtteskrike, Storlom og Trane.

Det ser altså ut til at vi kan få en fin høst hva vilt angår så får vi håpe på flott vær og fine spennende dager, en ting er ihvertfall helt sikkert: VI GLEDER OSS.

                                          Pus er på plass.

                                          Skålåsputten