November er en ustabil og lite forutsigbar måned, snøen kommer og går, litt kulde så mildvær, sol og flott vær en dag neste dag tjukk tåke, dette gjør det selvsagt utfordrende å være jeger. November kan være en fin måned men det er nesten alltid ei vanskelig tid særlig for oss som jakter hare, hvit hare på barmark er og blir vanskelig.
Etter ei pause på to uker både pga jobb men mest pga været er både Zenta og jeg ivrige etter å komme oss på jakt igjen og vi føler oss derfor lettet da vi på mandag morgen var tilbake på åsen. Vi går ut fra Ottersveen krysser Humla og rusler innover mot Solbergsætera. Det er nesten helt bart igjen men enkelte plasser er det litt snø med skare men heldigvis så går Zenta stortsett oppå. Etter litt nøling i starten begynner hun å slå bra ut men det ser ikke til at hun finner noe å jobbe med så vi rusler stigen innover mot Narumsætera. Da vi kommer fram til myrdraget der vi tok ut hare sist vi var her finner Zenta fot og begynner å jobbe på denne. Etter litt fram og tilbake på myra jobber hun seg litt østover mens jeg står spendt og venter. Ettersom tiden går og jeg ikke hører noe fra Zenta trekker jeg meg litt rolig etter.
Zenta jobber og står på så for meg er det bare å vente, derfor finner jeg meg en fin og lun plass og fyrer opp dagens bål og henger kaffekjelen over. Jeg tar det med ro og nyter nista sammen med nykokt kaffe, det gir virkelig ro i sjela å sitte slik inne på åsen en flott og stille høstdag og bare nyte det å være ute og leve det frie livet. Klokka går fort disse korte høstdagene så da Zenta begynner å trekke seg litt framover rusler jeg etter og treffer henne snart igjen. Vi velger å gi oss og rusler derfor tilbake mot bilen, det ble ingen los i dag men vi hadde en fin dag likevel for det gjorde så utrolig godt å komme ut på åsen igjen.
Litt snø er det ennå igjen ved Solbergsætera.
Sola kommer ikke helt til men pent er det.
Etter at vi unna oss en hviledag på tirsdag så går turen utover igjen på onsdag og da var det Hoelsætera som sto for tur. Veien opp mot sætera er glatt men vi kommer oss opp og rusler fram på vollen denne milde novemberdagen, det var pluss 5 hjemme. Det ser ut til å bli en flott dag men det blåser litt. Zenta finner fot på vollen med en gang og begynner å jobbe på denne mens jeg sitter rolig på vollen og nyter denne flotte høstdagen. Zenta jobber som vanlig godt men det er ikke lett få haren på beina nå slik som den nok trykker og helst vil slippe å ut å løpe hvit som den sikkert er nå men Zenta gir seg ikke så for meg er det bare å vente, derfor finner jeg meg en lun plass i kanten av vollen hvor jeg fyrer opp bålet for å kose meg med mat og kaffe. Etterhvert trekker Zenta seg lenger nedover fugelbakken så jeg pakker sekken og rusler etter.
Sola skinner og denne høst dagen er sjelden flott til å være november men siden det heller ikke i dag ser ut til at det skal bli noen los velger jeg å koble Zenta og rusle hjemover. Tilbake på Hoelsætera deler vi siste rest av nista mens vi slapper av i sola egentlig ganske fornøyd med dagen selv om det ikke ble noen los i dag, dette er ei svært vanskelig tid å jakte hare på.
Helt bart i Fugelbakken men dagen er flott.
Sol og flott vær så vi stopper på Hoelsætera og nyter litt til av dagen.
Torsdag morgen var jeg litt mer i tvil om hvor vi skulle prøve men valget falt til slutt på Maridalen selv om vi ikke så noen spor sist vi var her men det går jo ann å prøve der likevel. Sammen rusler vi ned mot vollen der ser det ut til at Zenta finner en fot hun begynner å jobbe på og det betyr mer venting på meg. Zenta jobber seg innover og framover myra og da hun er kommet helt ned mot veien rusler jeg etter. Litt oppe i veien får jeg se Zenta og siden hun jobber med fot får hun drive på. Plutselig hører jeg at noen snakker til meg, det er Kåre som står litt lenger framme i veien, han har ikke sett Zenta og blir derfor litt overrasket da jeg dukker opp, siden også Bonzo jobber med fot inne i myra blir vi stående og snakke litt men da Zenta kommer innom kobler jeg henne for å flytte litt på meg, det blir likevel bare tull med to hunder på samme område.
Vi rusler veien nedover, over brua og tar inn til høyre innover en gammel tømmervei, vi har aldri jakta hare her før men slik dagen nå har blitt passer det fint å rusle innover her. Jeg slipper Zenta igjen og fortsetter innover for å finne en fin og lun plass i sola for å fyre opp bålet. I kanten av ei hogstflate ser det fint ut så jeg finner meg til rette der og får fyr på bålet, Zenta tar en sving innom men drar straks ut igjen, jeg sitter og følger litt med på gps og ser at hun nå gjør en ganske lang runde men det ser ikke ut til at hun finner noen fot å jobbe med men det gjør ikke så mye for i dag stor koser vi oss i det flotte været.
Jeg har akkuratt fyllt kaffekoppen igjen da jeg plutselig får høre noe kjent, det er Zenta, først litt forsiktig så knaller hun til og drar i gang losen. Det kom brått og overraskende men du verden så morro det var å få høre henne igjen. Jeg står ved bålet og nyter los som går rett ned mot elva som venta, krysser elva og går lia oppover mot Ottersveen før det etter bare 10-12 min blir helt stille. Så ble det ingen lang los men det var godt å få høre Zenta igjen. Jeg pakker sekken og går etter, kommer meg greit over elva og tar fatt på lia oppover. Zenta jobber godt men haren er søkk borte så da jeg møter henne igjen på den gamle hogstflata velger jeg å koble henne. Det ble da ihvertfall en liten los i dag da og sammen med det flotte været i dag ble dette en av de flotteste dagene vi har hatt på lenge.
Godt fornøyd med de tre dagene vi har bak oss setter vi kursen hjemover, det er ei vanskelig tid dette så vi hadde ikke regna med å få så mye ut av disse dagene men alt i alt ble det tre flotte og gode dager men det beste av alt var likevel det å komme tilbake på åsen etter et opphold på to lange uker.
En tidlig morgen på "bortgjemte" Maridalen.
Det ble en riktig flott høstdag.
Etter ei spennende og flott helg sist da alt gikk på skinner og virka enkelt var jeg spendt på hva denne helga kunne by på av opplevelser særlig siden også værmeldinga så svært bra ut så jeg fram mot ei flott og spennende helg.
Fredag morgen og endelig var arbeidsuka over så derfor satte Zenta og jeg kursen tilbake på åsen. Jeg bestemte meg for å gjøre et nytt forsøk på Hoelsætera. Bortsett fra litt vind så det ut til å kunne bli en flott dag da Zenta og jeg rusler oppover mot vollen, litt oppe i veien slipper jeg henne og etter et par mindre runder drar hun før meg fram på vollen, jeg rusler sakte etter og slår meg til ved nederste huset for å gi Zenta god tid til å undersøke rundt vollen. Det er en stille og fin morgen, sola er snart i ferd med å dukke opp bak åsen i øst. Jeg står der og nyter denne flotte høstmorgenen, det har ikke vært for mange av dem i det siste, siden jeg ikke har sett Zenta nesten siden jeg slapp henne må hun ha funnet noe å jobbe med, kansje det blir en los snart også?
Det går ikke så mange minuttene før jeg så vidt får høre henne nede ved stigen til Trevægskjella, noen få forsiktige glefs, haren må ha hoppet ut før hun kom så jeg hører nesten ikke noe men ser på gps at hun jager nedover mot Trevægskjella før hun snur tilbake mot Fugelbakken. Jeg går etter og får det etterhvert høre henne men fortsatt er det bare et forsiktig glefs av og til, merkelig at hun ikke kommer sikkelig innpå snart. Nå jobber hun seg ned på veien i fugelbakken og litt framover den, jeg står på toppen i kanten av hogstflata og har god oversikt og skal også kunne høre godt og endelig løsner det. Haren har nok satt seg inn igjen i kanten av veien og nå får vi en fin los runde og Zenta jager godt men haren holder seg inne i det tette ungskogfeltet så det er umulig å komme innpå å få sett haren. Etterhvert trekker haren seg oppover mot uttaket igjen før det blir helt stille.
Jeg rusler etter og i myrkanten finner jeg meg en fin plass i sola og fyrer opp bålet, nå skal det smake med mat og kaffe. Det blir ei rolig og fin kvilestund og jeg storkoser meg denne flotte høstdagen. Tiden går og siden jeg ikke hører mer fra Zenta velger jeg å gå etter å koble henne, vi har ennå to flotte dager foran oss så vi kan ikke bruke opp alle kreftene i dag. Sammen rusler vi tilbake til bilen og er trossalt bra fornøyd selv om det var en heller dårlig los vi fikk til i dag.
Hoelsætera en flott høstdag.
Flott utsikt fra øverst i Fugelbakken.
Lørdag morgen og vi er klar for en ny dag og i dag vil Zenta, Jarle og jeg på ny utfordre langløper haren på Rådalen. Jarle blir igjen ved Knudsætera for å stoppe haren der dersom den også idag vil framover mot bygda. Jeg reiser inn til Rådalen og slipper Zenta der. Det er en ganske kald morgen med ca 7-8 minus så det blir kaldt å stå i skyggen og vente men siden Zenta ser ut til å ha funnet noe å jobbe med så må jeg bare vente. Siden tiden går og jeg ikke hører noe fra Zenta kommer Jarle etterhvert utover og vi fyrer opp bålet og koker oss kaffe så lenge. Etterhvert ser vi på gps at Zenta drar langt ut sør-vestover, hun må jage men hun er for langt unna til at vi kan høre noe. Det er bare en ting å gjøre og det er å gå etter, jeg setter kursen litt langs myrene innover og beint opp på Flårudveien, jeg stopper av og til å lytter men hører ingenting. Jeg kommer ut på veien og følger denne utover og snart er jeg like innpå Zenta og får koblet henne, siden vi er langt utenfor vårt område er det ikke noe poeng i å fortsette her.
Jeg puster ut litt på veien før vi gir oss i kast med lia, vi har en tur på ca 40 min foran oss før vi er tilbake ved bilen, for å gjøre det enkelt går vi rett opp lia mot gapahuken på Rådalen der vi unner oss ei matpause i det flotte været før vi følger veien tilbake. Så ble ikke denne dagen helt slik vi hadde håpet men det er jo slik man må regne med på jakt da.
Flårudveien.
Sol og flott vær ved Rådalen.
På søndag våkna vi opp til en kald dag, minus 12 men det gjør ikke noe det betyr bare at det blir nok en flott dag på åsen. I dag skal Zenta, Asbjørn, Jarle, Tom og jeg prøve haren ved Bergsjøbrenna, vi har bare vært der en tur før i høst og er derfor spendte på hva vi kan få til her. Zenta drar som vanlig rett ut og finner en fot å jobbe med som trekker henne litt mot Kalvberget, vi går derfor litt etter men desverre ser det ut til at hun jobber seg vidre mot Vesle Bergsjøen og opp mot Nysæterfjellet, Tom går derfor etter og kobler henne siden dette er utenfor vårt område. Vi går nå opp mot Bergsjøbrenntoppen og slipper henne igjen der. Vi samles etterhvert ved bålplassen vår på toppen og snart brenner bålet. Vi sitter der og nyter denne flotte dagen, sola skinner og varmer godt og Bergsjøen ligger der som et blått speil, livet er jammen godt. Zenta har funnet en ny fot og jobber på denne, vi tar oss derfor god tid og nyter denne flotte dagen, dette er nok ei kvilestund vi vil huske lenge. Etterhvert ser vi at Zenta på ny jobber seg over mot Kalvberget så Tom går på ny etter og kobler henne. Så ble det ingen los i dag men jeg tror likevel at vi har opplevd en av de flotteste dagene på åsen på svært lenge.
Etter at vi har avslutta jakta reiser vi utom Bergsjøen og drar opp båten vår, etter dette fortsetter jeg turen innover for å samle inn vannprøver og får meg derfor en fin tur innover åsen. På Halsteinstjer er det ca 8-10 cm is, på Essentjernet er det ca 5-7 cm, det blir en flott tur tilbake forbi Skålen og ned igjen til Grønnsjøen der det også er is, jeg fyller den siste flaska her før jeg etter ei lang og flott helg setter kursen hjemover. Jaktmessig ble ikke denne helga noen stor opplevelse og et godt bevis på at alt ikke er helt enkelt men det skal det jo heller ikke være. Vær og opplevelsesmessig ble dette derimot ei av de flotteste helgene på svært lenge.
Bergsjøen ligger der som et blått speil, vakkert er det.
Asbjørn og Tom nyter denne flotte dagen.
Til å begynne med i høst gikk ikke jakta særlig bra, med unntak av et par dager. Den tiden vi nå er inne i med bar mark og harer som begynner å bli hvite er heller ingen lett tid og nå da vi i tillegg fikk snø som forsvant slik at det ble svært vått i skogen så forventa vi oss ei litt vanskelig helg uten de helt store opplevelser særlig siden værmeldinga også så dårlig ut, men så feil kan man ta.
Lørdag morgen kommer med gråvær og tåke og også litt regen i lufta men vi må jo bare prøve en runde da og vi bestemmer oss for en ny duell med grusharen på Rådalen. Zenta blir sluppet løs og blir straks borte, Tom og jeg står og venter spendt og det går da heller ikke lenge før vi får høre Zenta, haren er på beina. Etter å ha gjort et par korte runder på toppen mot Rådalen trekker haren framover, krysser veien og gjør et par runder litt mot Steinbrenna, kansje den vil holde seg rundt Rådalen i dag likevel? Vi håper selvsagt det men haren vil det selvsagt anderledes, den tar turen ned på veien legger inn høy giret og setter kursen framover i dag også med Zenta tett bak. Vi setter oss i bilen og kjører etter fram til Knudsætera og ser på gps at Zenta nå er ca 400 m inne i grunneierlaget, en elgjeger som sto på andre siden av brua hadde hørt losen komme og fortsette innover. Zenta trekker seg stadig innover så her er det bare en ting å gjøre og det er å gå etter. Jeg følger den gamle slepveien framover og kommer snart ut på kjøreveien. Plutselig får jeg se noe grått komme mot meg i veien, vi går hverandre i møte og i det den stopper ser jeg at det er haren som kom mot meg, nå sitter den i veien og lurer på hva slags skapning det er som kommer mot den, det er en voksen hare og nesten helt grå, etterhvert finner den det best å stikke av, hopper noen meter tilbake og inn i skogen, et flott syn og siden jeg er langt utenfor området vårt var det aldri aktuellt å skyte. Zenta er på sporet av haren og kommer mot meg mens jeg går henne i møte og snart kan jeg koble henne i veien, slevsagt blir hun furten av å bli tatt av midt i jobben. Tom har kjørt rundt og kommer å henter oss, det var en spennende start på dagen.
Det er tidlig på dagen ennå og selv om det regner litt er det ingen grunn til å reise hjem så vi setter kursen ut til Monssætera for å prøve der, på veien utover ser vi ei Røy i veien, et flott syn. Vi rusler ut fra torget og oppover nedre stigen et stykke før vi slipper Zenta igjen, vi fortsetter opp til vollen. Framme på vollen finner Zenta fot og begynner å jobbe med denne mens vi fyrer opp bålet og koker kaffe, nå smaker det xtra godt med mat og kaffe. I det vi skal begynne å pakke sammen får vi på nytt høre Zenta litt på østsiden av vollen, det blir kun noen få glefs før det blir stille igjen så denne haren har nok hoppet ut for henne men snart får vi høre henne igjen og nå går losen bra og etter bare få minutt ser jeg en liten grå hare krysse øverst på vollen i stor fart, ei stund etter kommer Zenta men snart blir det stille, Zenta jobber på tapet men kommer bare tilbake på vollen hele tiden og siden det nå regner ganske mye velger jeg å koble og setter kursen hjem.
Tross det tunge og våte været ble dette en flott og vakker høstdag og en av de aller mest spennende vi har opplevd på lenge, i dag virka det som om alt var enkelt.
Tom følger med mens Zenta jobber på fot.
En grå men vakker høstdag på åsen.
Søndag morgen er det flott vær og nesten skyfri himmel da Zenta og jeg ankommer Storbrenna, på turen utover i dag så vi en rev ved Bratholen, kansje det er et godt tegn for dagen som nå ligger foran oss? Vi rusler utover beite i det det begynner å lysne for tanken er å prøve haren vi hadde fot på i slepveien men i det vi kommer midt på beite blir Zenta brått ivrig, her er det fot så jeg slipper henne umiddelbart. Etter litt fram og tilbake jobber hun seg utover beite mens jeg rusler sakte etter henne. Da jeg er kommet av beite ser jeg at Zenta jobber seg framover myra så jeg stopper og venter her, dette er en god post hvis det skulle bli los. Som så ofte før blir jeg også i dag nødt til finne meg en plass og drite, jeg får gjort det jeg skal og nesten som vanlig skjer det, i det jeg har fått på meg buksa igjen skriker Zenta i og drar i gang med dagens los. Etter en kort runde i myra kommer losen mot meg men den krysser ved bekken nederst i slepveien så jeg ser hverken haren eller Zenta, Nå begynner haren å gå runder i lia mellom slepveien og utkikken, Zenta jager jevnt og godt, virkelig en slik god los som gir oss harejegere ro i sjela. I håp om å få se haren og kansje skutt den rusler jeg sakte etter inn i lia og finner meg en post. Nå trekker losen seg litt mer mot Storbrenna før haren krysser ytterst på beite der jeg sto og drar framover mot uttaket igjen før det blir stille etter ca 50 min med jevn fin los.
Jeg rusler litt etter fram til hogstflata og etter et tap på ca 20 min får jeg igjen høre Zenta men nå vil ikke haren være med på dette lenger så den legger inn maratongiret og drar framover så langt jeg hører. Da blir det å gå etter i dag også da, jeg mister nå kontakten med Zenta på gps så jeg setter opp farten for å komme meg nærmere, det er tungt å vasse i myra så jeg prøver å finne de litt mer tørre områdenen men det er ikke lett. Når jeg endelig får kontakt med Zenta igjen ser jeg at hun er i veien mellom Bratholen og Ottersveen så hun har nok fått tap på veien. Jeg begynner å bli både sliten og sulten men jeg går likevel på for å komme innpå Zenta igjen, jeg kommer ut på veien øverst på bratholen og setter kursen framover. Nede ved grustaket møter jeg igjen Zenta og kobler henne.
Etter ei kort pause setter vi kursen tilbake mot Storbrenna, vi går veien det er det enkleste, Dette ble virkelig ei flott og spennende helg, faktisk ei av de beste vi har hatt på svært lenge, denne helga virka det som om alt var enkelt noe det av og til kan være. Helga bød oss på tre loser, jeg så to av harene, itillegg så jeg også 1 røy, 1 orrhane og 1 rev, spennede opplevelser det å, jo denne helga var alt enkelt.
Tidlig morgen på storbrennbeite, det blir nok en fin dag.
Det er vått og tungt i myrene nå.
Storbrennlia sett fra Vestramyra.
I går var Zenta, Jarle og jeg på plass igjen på åsen med et håp om at det aller meste av snøen var blitt borte igjen men det var den ikke derfor var vi litt usikre på hva dagen ville by oss siden dette ikke på noen måte er noe gode forhold for hundene. Harene er ikke blitt helt hvite ennå derfor blir de xtra vanskelige å ha med å gjøre under slike forhold som dette, det verste er at de trykker så hardt at hundene nesten må bite dem i rompa før de letter på seg.
Zenta og jeg rusler ut fra veien og oppover Storbrennlia, Jarle kommer etter litt senere, jeg slipper Zenta som straks drar ut for å se om det er noe hare i lia her. Etter et par runder framover lia setter hun kursen oppover og det ser ut til at hun har funnet noe å jobbe med, siden haren nok ikke har gått særlig langt venter jeg litt med å gå etter for ikke å ødelegge noe for Zenta, men tiden går uten at noe skjer derfor går jeg sakte etter. Ganske snart er jeg kommet innpå der Zenta jobber og ganske riktig her er det harespor i massevis, fram og tilbake, opp og ned, her har den nok holdt til i flere dager. Jeg finner meg en fin og litt oversiktlig plass og setter meg for å vente, tåka kommer sigende og så blåser det litt men det er mildt og fint, ellers så er det helt stille i åsen slik det ofte er på slike grå høstdager i oktober.
Tiden går uten at noe skjer, Zenta jobber godt og har ingen planer om å gi seg, jeg fyrer opp bålet og koker kaffe men heller ikke det hjelper i dag. Zenta har nå begynt å jobbe seg framover lia litt mot Storbrenna så det kan virke som hun er godt litt lei å vil prøve å finne en annen hare. Jeg tømmer kaffekjelen, slukker bålet, pakker sekken og går etter. Etterhvert møter jeg igjen Zenta og siden jeg ikke har sett flere harespor velger jeg å koble.
De første dagene med snø er ikke enkle så derfor ble det to dager uten los men vi henger ikke med hode av den grunn vi kan ennå få mange flotte dager for vinteren setter inn for godt, så med god tro på en fortsatt fin høst rusler vi hjemover for i dag.
En grå høstdag i Storbrennlia.
Ingen tvil om at haren holder til her.
Etter den spennende helga gjorde det godt å ta en fridag på mandag men også litt nødvendig siden det kom snø søndag kveld, derfor valgte vi å vente til tirsdag morgen før vi på ny satte kursen ut på åsen.
Som venta var det snø på åsen men ikke riktig så mye som frykta, kun 3-5 cm. I dag var det Maridalen som sto for tur, det er ikke så ofte vi prøver her men det blir da som regel en tur her iløpet av høsten. Jeg går litt ned på myra før jeg slipper Zenta, jeg rusler sakte nedover mot Maridalen mens Zenta slår bra ut å håp om å finne ferske harespor selv om jeg ikke er særlig opptimist men det er lov å håpe. Vi kommer ned til Maridalen, rusler så videre mot Ottersveen og oppover Bjørkesæterlia helt opp til Bjørkesætera men selv om Zenta jobber trofast og godt finner vi ingen harespor, vi finner kun spor etter ekorn, rådyr og elg og støkker et par orrfugler så slik sett opplever vi da litt i dag også. Da Zenta finner ei elgvom i kanten på den gamle hogstflata mellom Bjørkesætera og veien velger jeg å koble og rusle hjemover.
Ja ja så skjedde det ikke så mye i dag men det ble et møte med vinteren selv om jeg håper og tror at denne snøen snart blir borte igjen. Det ble ganske bra vær og vi hadde en fin og rolig dag på åsen så vi får si oss fornøyd med det i dag.
Tidlig morgen på Maridalen.
En forsmak på vinteren.
Det er jo trossalt vakkert med snø da.
En grushare er noe vi sier om en hare som liker å gå mye på veien, noe som ikke er helt uvanlig derfor prøver vi å unngå å jakte for mye der harene kan benytte seg mye av veier, men denne helga ble et unntak fra dette.
Fredag morgen og jeg var ferdig på jobb og så fram mot ei ny og fin friuke så jeg hadde egentlig tenkt å ta meg en hviledag på fredag men siden værmeldinga ikke så helt bra ut så ombestemte jeg meg og tok med Zenta og dro en tur på åsen. Det er ikke så ofte vi er på Molstadbrenna men i dag måtte vi prøve der, jeg ble litt overrasket over at det var litt snø på åsen men det gjør ikke så mye. Tåka gjorde at dagslyset var sent ute derfor var det ikke helt lyst da jeg og Zenta rusla oppover lia, det tok ikke lang tid før hun fant noe å jobbe med og ble borte. Siden det var kaldt å stå stille rusla jeg etter henne da hun begynte å trekke seg helt opp mot toppen, på turen oppover så jeg spor etter både hare, elg og tiur. Zenta jobbet seg stadig innover og jeg holdt følge, da jeg traff henne igjen så hun knapt på meg så det var tydelig at hun jobbet med noe. Siden hun nå jobbet på kun et lite område fant jeg ut at det var på tide å fyre opp bålet og slappe av med mat og kaffe.
Etter ei rolig hvilestund rusler jeg etter Zenta som ennå jobber godt men det ser ikke ut til å bli noen los i dag. Siden det er blitt ei god stund utpå dagen og vi har et stykke tilbake til bilen så velger jeg å koble, Zenta er nok ikke helt enig men sammen rusler vi da tilbake til bilen etter en fin og svært rolig dag på åsen.
Snø en grå oktobermorgen på Molstadbrenna.
Etterhvert ble det sol og pent vær, Narumsætermyra.
Lørdag morgen kom med litt snø i lufta men siden det så ut til å letne litt så bestemte jeg meg for å slippe Zenta ved saubingen i Rådalen. Med det samme jeg knepper av henne båndet begynner hun å fote og etter å ha gjort en liten runde skriker hun i like ovenfor meg etter bare en drøy halv time. Som frykta går losen rett ned mot veien. Jeg går forsiktig etter for ikke å støkke haren. Dette ser ut til å være en ekte grushare for den går bare rundt krysset, litt langs veien så over den og gjør bare to korte svinger innover i skogen. Etter rundt en halv time med fin los blir det stille fra Zenta, hele dagen har snøværet kommet og godt og det gjør ikke forholdene særlig lette, jeg er også bekymra siden jeg ikke har vinterdekk på bilen, selv om det er litt tidlig på dagen velger jeg derfor å koble Zenta etter bare snaut 45 min på tapet.
Det ble en kort men spennende dag, jeg vil ikke ta noen sjangser og vil komme meg hjem før det blir for mye snø og glatt på veien, vi kommer uansett sterkere tilbake i mårrå.
Snøen begynte å legge seg i veien.
Ikke helt ferske spor så haren holder nok til her.
Søndag morgen var vi igjen på plass i Rådalen og i dag er også Asbjørn og Tom med også. Starten av dagen blir en reprise av i går. Rett på fot og uttak på ca samme sted men i dag kommer ikke haren rett på veien men tar en runde mot toppen før den kommer ned igjen og i det den krysser veien rett innenfor saubingen får Asbjørn se den og skyter men begge skuddene blir bom. Det blir nå som venta et lengre tap. Jarle kommer utover en tur for første gang i høst så for å gi Zenta tid til å jobbe fyrer vi opp bålet og slapper av og koser oss, så langt har vi hatt en spennede dag og er i grunn nesten fornøyde med det.
Da kaffekjelen er tømt setter Jarle kursen hjemover, Asbjørn og jeg rusler opp mot gapahuken mens Tom går etter Zenta, vi regner med at det ikke vil skje mer i dag men Zenta vil det anderledes. Da Tom nesten er innpå henne skriker hun i og losen er i gang igjen, siden det drar rett framover hører ikke jeg og Asbjørn noe men etter kort tid kommer Jarle inn på radioen og forteller at han ser haren ta veien framover med Zenta tett bak, haren følger nå veien helt fra til Knudsætera, en strekning på nesten to kilometer, altså en ekte grushare, der krysser den grensa og går ut av terrenget men Zenta henger seg selvsagt på. For oss er det bare en ting å gjøre og det er å komme oss etter. I dag blir det Tom som går innpå og etterhvert får han tak i Zenta og kobler henne, ingen vits i å jobbe mer i fremmed terreng.
Alt i alt ble det ei fin og spennende helg selv om det ble langt mer vei gåing på oss enn vi liker men slik blir det jo når man jakter der harene er nærmest født og oppvokst i veien, de blir ekte grusharer som ikke er redd for å bruke veien når Zenta henger seg på.
Hele denne lange strekka fulgte haren veien.
Gammel hytta ved Knudsætera, snart bare et minne.
Hvorfor går vi egentlig på jakt? Maten vi trenger får vi jo kjøpt på butikken.
For de fleste er det vel den spenningen og de opplevelsene vi får som trekker oss opp av senga og ut i skogen tidlig på morgenen gjennom hele høsten, det å komme seg ut og slappe av og kose seg i flott natur og oppleve noe annet enn man gjør ellers i året, komme ut i frisk og klar luft, nyte stillheten, bruke kroppen og kjenner at man virkelig lever, det er det jakt handler om i vår tid, det at vi feller et og annet dyr som gir oss god mat på bordet er en hyggelig og god bonus.
Lørdag morgen var det ennå månskinn da Zenta og jeg rusler oppover mot Øvre Storbrenna, det ser ut til å bli en flott dag på åsen. Zenta drar som vanlig ivrig ut men heller ikke i dag ser det ut til å være noe spennende rundt vollen så vi rusler sakte oppover. Etterhvert har Zenta kommet seg helt opp på Bratmyra og det ser også ut som hun har funnet noe å jobbe med, jeg trekker rolig etter for å holde meg innen hørehold. Bratmyra ligger der helt stille i flotte høstfarger denne flotte oktoberdagen slik at det er en opplevelse av de sjeldene å rusle innover her. Plutselig blir det liv under ei bjørk foran meg og ut kommer en orrhane bare ca 5 m foran meg, jeg bråstopper og nyter synet av denne flotte fugelen der den forsvinner bortover myra, et flott syn og en spennende opplevelse.
Jeg rusler over myra og kommer ned på ei lita hogstflate og ser at Zenta jobber rett på nedsiden av denne. Her har jeg fin utsikt og sola varmer godt så jeg finner fram kaffekjelen og fyrer opp bålet. Mat og kaffe smaker som alltid godt der jeg sitter og slapper av i sola og nyter denne flotte dagen, dette er dager da man virkelig kan slappe av og kose seg. I det jeg skal pakke sekken får jeg høre en litt merkelig lyd, jeg snur meg og der, i toppen av ei gran sitter det en stor grå fugel. Jeg nærmest fryser fast for å unngå å skremme den, det ser ut til å være ei slags ugle, sakte får jeg kamera ut av sekken og rekker å ta to bilder før den flotte fugelen takker for seg og flyr innover myra. Jeg står der og lar denne flotte opplevelsen gli inn i sjela, dette var virkelig morro, dagen er redda. Etter å ha gransket bildene og fått en ekspert til å se på dem viser det seg at det var ei Haukugle jeg så, en sjelden gjest på disse kanter.
Zenta jobber med sitt ei god stund til men noen los blir det ikke i dag så jeg kobler og rusler hjemover. Selv om vi ikke hadde noen los i dag så ble det en flott dag med opplevelsen med Haukugla som et sjeldent høydepunkt, vi er fornøyd med dagen.
Så er det blitt søndag morgen og nå står Monssætera for tur for første gang i år og Zenta, Tom og jeg er svært spendte på hva denne dagen vil gi, været er fint men det blåser litt kaldt der vi rusler opp mot toppen og innover myra, vi trekker oss innover mot vollen med god tro på å finne hare der og ganske riktig finner Zenta fot på vollen og begynner å jobbe på denne. Tom og jeg slår oss til ro på vollen og venter, her har vi venta mye. Tiden går og vi begynner å vente på å få høre Zenta snart og plutselig kommer det et skrik fra en annen verden litt øst for vollen. Skriket gjør at det går kaldt gjennom hele kroppen og vi nærmest fryser fast der vi står. Zenta gir full gass og vi venter på å få se haren på vollen vært øyeblikk, spenningen raser gjennom kroppen der vi står og venter men haren runder vollen på nedsiden og viser seg aldri fram. Losen fortsetter nå nedover lia mot veien og begynner å gå runder opp og ned der. Det er en flott los Zenta byr oss i dag, hun gir godt på og det gir en god indre ro å høre en slik flott los og spenningen er der, jeg står på vollen og bare venter på at haren skal vise seg men i dag vil den ikke ut på vollen, den bare går fram og tilbake i lia og etterhvert blir det stille.
Jeg rusler nedover lia til Tom for å koke kaffe, vi har fått en fin los så nå skal vi slappe av og nyte denne flotte søndagen. Rett før jeg når fram til Tom får jeg på nytt høre Zenta, losen passerer nå tett vi oss to ganger men denne haren nekter å vise seg fram for oss og etter hvert blir det stille igjen. Etter en slik flott og svært spennende los smaker det ekstra godt med mat og kaffe så vi tar livet helt med ro og slapper av og nyter livet, det er dette jakta handler om for oss.
Kaffekjelen blir etterhvert tom så vi pakker sammen og rusler ned på veien, Zenta jobber i tapet på nedsiden av veien så vi lar henne jobbe litt til men da hun kommer opp på veien igjen velger vi å koble henne. Vi setter kursen hjemover etter det som på flere måter ble ei uvanlig flott helg, ikke bare var det sol og flott høstvær men opplevelsen med både orrhanen og haukugla i går og det svært spennende losen i dag har vist oss hva jakt egentlig handler om, opplevelser og spenning.
En flott høstdag på Bratmyra.
Haukugle, en sjelden gjest på våre områder.
Monssætera har gitt oss mange flotte minner.
Kaffebålet hører alltid med på flotte dager om høsten.
