mandag 15. oktober 2012

Grusharer.

En grushare er noe vi sier om en hare som liker å gå mye på veien, noe som ikke er helt uvanlig derfor prøver vi å unngå å jakte for mye der harene kan benytte seg mye av veier, men denne helga ble et unntak fra dette.

Fredag morgen og jeg var ferdig på jobb og så fram mot ei ny og fin friuke så jeg hadde egentlig tenkt å ta meg en hviledag på fredag men siden værmeldinga ikke så helt bra ut så ombestemte jeg meg og tok med Zenta og dro en tur på åsen. Det er ikke så ofte vi er på Molstadbrenna men i dag måtte vi prøve der, jeg ble litt overrasket over at det var litt snø på åsen men det gjør ikke så mye. Tåka gjorde at dagslyset var sent ute derfor var det ikke helt lyst da jeg og Zenta rusla oppover lia, det tok ikke lang tid før hun fant noe å jobbe med og ble borte. Siden det var kaldt å stå stille rusla jeg etter henne da hun begynte å trekke seg helt opp mot toppen, på turen oppover så jeg spor etter både hare, elg og tiur. Zenta jobbet seg stadig innover og jeg holdt følge, da jeg traff henne igjen så hun knapt på meg så det var tydelig at hun jobbet med noe. Siden hun nå jobbet på kun et lite område fant jeg ut at det var på tide å fyre opp bålet og slappe av med mat og kaffe.

Etter ei rolig hvilestund rusler jeg etter Zenta som ennå jobber godt men det ser ikke ut til å bli noen los i dag. Siden det er blitt ei god stund utpå dagen og vi har et stykke tilbake til bilen så velger jeg å koble, Zenta er nok ikke helt enig men sammen rusler vi da tilbake til bilen etter en fin og svært rolig dag på åsen.

                                           Snø en grå oktobermorgen på Molstadbrenna.

                                   Etterhvert ble det sol og pent vær, Narumsætermyra.

Lørdag morgen kom med litt snø i lufta men siden det så ut til å letne litt så bestemte jeg meg for å slippe Zenta ved saubingen i Rådalen. Med det samme jeg knepper av henne båndet begynner hun å fote og etter å ha gjort en liten runde skriker hun i like ovenfor meg etter bare en drøy halv time. Som frykta går losen rett ned mot veien. Jeg går forsiktig etter for ikke å støkke haren. Dette ser ut til å være en ekte grushare for den går bare rundt krysset, litt langs veien så over den og gjør bare to korte svinger innover i skogen. Etter rundt en halv time med fin los blir det stille fra Zenta, hele dagen har snøværet kommet og godt og det gjør ikke forholdene særlig lette, jeg er også bekymra siden jeg ikke har vinterdekk på bilen, selv om det er litt tidlig på dagen velger jeg derfor å koble Zenta etter bare snaut 45 min på tapet.

Det ble en kort men spennende dag, jeg vil ikke ta noen sjangser og vil komme meg hjem før det blir for mye snø og glatt på veien, vi kommer uansett sterkere tilbake i mårrå.

                                           Snøen begynte å legge seg i veien.

                                         Ikke helt ferske spor så haren holder nok til her.

Søndag morgen var vi igjen på plass i Rådalen og i dag er også Asbjørn og Tom med også. Starten av dagen blir en reprise av i går. Rett på fot og uttak på ca samme sted men i dag kommer ikke haren rett på veien men tar en runde mot toppen før den kommer ned igjen og i det den krysser veien rett innenfor saubingen får Asbjørn se den og skyter men begge skuddene blir bom. Det blir nå som venta et lengre tap. Jarle kommer utover en tur for første gang i høst så for å gi Zenta tid til å jobbe fyrer vi opp bålet og slapper av og koser oss, så langt har vi hatt en spennede dag og er i grunn nesten fornøyde med det.

Da kaffekjelen er tømt setter Jarle kursen hjemover, Asbjørn og jeg rusler opp mot gapahuken mens Tom går etter Zenta, vi regner med at det ikke vil skje mer i dag men Zenta vil det anderledes. Da Tom nesten er innpå henne skriker hun i og losen er i gang igjen, siden det drar rett framover hører ikke jeg og Asbjørn noe men etter kort tid kommer Jarle inn på radioen og forteller at han ser haren ta veien framover med Zenta tett bak, haren følger nå veien helt fra til Knudsætera, en strekning på nesten to kilometer, altså en ekte grushare, der krysser den grensa og går ut av terrenget men Zenta henger seg selvsagt på. For oss er det bare en ting å gjøre og det er å komme oss etter. I dag blir det Tom som går innpå og etterhvert får han tak i Zenta og kobler henne, ingen vits i å jobbe mer i fremmed terreng.

Alt i alt ble det ei fin og spennende helg selv om det ble langt mer vei gåing på oss enn vi liker men slik blir det jo når man jakter der harene er nærmest født og oppvokst i veien, de blir ekte grusharer som ikke er redd for å bruke veien når Zenta henger seg på.

                                           Hele denne lange strekka fulgte haren veien.

                                    Gammel hytta ved Knudsætera, snart bare et minne.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar