Det begynner å lysne i det Jørgen, Asbjørn, Tom, Zenta og jeg rusler oppover til Hoelsætera denne flotte og stille søndagsmorgenen. I dag er det helt klart og himmelen har fått en gulaktig farge i øst som et klart tegn på at sola har tenkt å vise seg fram i dag, det ser ut til at vi får en flott dag her inne på åsen, vi gleder oss.
Vi slår oss som vanlig til på vollen for å gi Zenta tid til å jobbe godt men i dag ser det ikke ut til å være noe fot rundt vollen. Tom og jeg blir med henne en tur ned mot fugelbakken før vi snur litt mot trevægskjella og nå ser det endelig ut som at hun har funnet noe. Vi deler oss og går på hver vår side av ei myr for å komme oss opp på stigen der vi skal møte Jørgen og Asbjørn. Jeg rusler sakte på min side av myra og nyter denne fine og stille dagen, tenker på hvor godt vi har det og hvor heldige vi er som får oppleve disse flotte ukene om høsten.
Jeg tar livet med ro og stopper opp for å slappe litt av og akuratt da får jeg høre Zenta som tydelig sier ifra om at haren nå er på beina. Losen kommer oppover lia rett mot oss, hun gir godt på og det høres ut til at vi kansje i dag kan få en fin los. Losen går opp mot Hoelsætera før det blir helt stille, jeg trekker meg sakte etter med god tro på at losen snart er i gang igjen men det forblir stille, hvor i all verden har haren gjort av seg? Zenta jobber som vanlig godt i tapet men noe mer los blir det ikke i dag.
Vi slår oss til ro på vollen, koker kaffe og spiser mat, vi slapper av og nyter denne flotte dagen. Vi koser oss og tar livet med ro, det er slik vi vil ha det. Zenta jobber seg etterhvert ned på veien så jeg velger å hente henne igjen. Sola varmer nå godt så det er nok neppe igjen noe fot nå så vi velger å gi oss. Lønnsjøen ligger der solblank og fin med tynn is over det meste, jammen er det flott på åsen en slik dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar