lørdag 26. november 2011

Fort gjort.

På harejakt blir det ofte mye venting, lange stunder hvor det ikke skjer noe, så plutselig skjer alt på en gang og da går det fort. Det er vel ofte det som gjør at jakt er så spennende.

Ei ny arbeidsuke er over så nå skal det bli godt å komme en tur på åsen igjen og værmeldinga ser også veldig bra ut, den milde og grønne høsten fortsetter. Det er en spendt gjeng bestående av Zenta, Asbjørn, Tom og meg som rusler ut fra Moensætertorget denne kjølige morgenen, det er klart og fint men det blåser litt kaldt. Zenta blir som vanlig borte med en gang så vi rusler etter henne opp på myra hvor vi treffer henne igjen men etter en lyn visitt blir hun  på ny borte og nå ser det ut til at hun har funnet noe spennende å jobbe med. Myra er nå frosset så vi kan gå rett over myra så vi rusler sakte litt mot vollen. Vi stopper litt opp, nyter denne flotte dagen spendt på hva denne dagen vil by på, vi rusler fram på vollen.

Vi kommer fram på vollen og ser for oss at vi nok må vente ei stund her men det er vi jo vandt til så det skal nok gå bra, men Zenta har andre planer. Plutselig skriker hun i litt øst for vollen nede i tettskogen, losen kommer fossende rett opp mot vollen. Ett skudd smeller og så ett til, jeg snur meg og ser at Tom står og sikter mens en hvit hare løper rett fra han, skuddet smeller og haren blir borte, hare nr ni for høsten har gått over til de evige jaktmarker, vi har aldri skutt så mange harer på samme høst før. Det er en fin og helt hvit hare vi har skutt, siden losen ble litt kort viser Zenta at hun er litt skuffet at morroa alt er over. Vi slakter haren og går nedover mot bilen igjen.

Vi går nå opp Vollumstigen på vestsiden av veien og slipper Zenta på nytt, hun går rett på ny fot og blir borte. Godt fornøyd med dagen så langt finner vi oss en lun plass og fyrer opp bålet. Det smaker som vanlig godt med mat og ny kokt kaffe, vi slapper av og nyter denne fine kvile stunda ved bålet. Tiden går og siden vi ikke sett eller hørt noe fra Zenta siden vi slapp henne igjen rusler vi sakte etter henne. Vi gir henne fortsatt litt god tid til å jobbe men noen los blir det ikke så da jeg møter henne velger jeg å koble.

Vi rusler tilbake mot bilen, tar oss god tid og nyter dagen, dagen som ble fin men hvor alt skjedde i løpet av kun få minutter. Slik er ofte jakta, man kan ha mange lange og kjedelige dager så plutselig skjer alt på en gang og da gjelder det å være konsentrert slik at man kan utnytte de mulighetene Diana gir deg, hun har vært raus med oss i høst og det er vi svært takknemlige for.

                                               Stille på Monssæter vollen i dag.

                                To fornøyde jegere med hare nr 9, Zenta er mindre fornøyd.

                                            Flott utsikt mot Vollumsdalen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar