Takk for i år.

Jakta er for meg noe helt spessiellt og jeg stor koser meg disse ukene om høsten. Mange fine opplevelser og stunder blir det alltid i løpet av høsten men disse ukene går så alt for fort men vi lever godt på de gode minnene vi samler. Bildene holder minnene i live i mange år og mange av historiene om høstens turer vil nok bli fortalt mange ganger. Denne høsten vi nå har vært igjennom har vært helt fantastisk på alle måter helt fra første til siste dag og vi har alt begynt å glede oss til neste høst men dit er det langt.

Årets siste jakttur legges til Storbrennlia, Zenta, Tom og jeg går opp ved saubingen og vi har tenkt å gå østsiden av lia utover og evt ta med oss svartdalen framover igjen. Da vi reiste var det minus 12 hjemme men det virker til å være mildere her på åsen. Zenta kaster seg ivrig ut i snøen som rekker oss til knærne og drar ivrig ut i søk mens vi rusler sakte etter. Etter en kort runde ned mot veien igjen passerer hun like ved oss før hun for alvor setter farten opp og drar utover. Snøen på skogen gjør at det ikke er lett å høre men vi mener bestemt at vi hører henne. Tom går ned igjen på veien mens jeg går oppover lia, bare ca 60-70 m ovenfor der vi sto finner jeg ferske harespor som Zenta har tatt til å følge, vi har nok kansje støkt ut haren da vi gikk ut fra bilen så Zenta er langt etter. Jeg følger sporene oppover lia og utover, det er tungt å gå men her er det bare å henge på, Tom gir heldigvis melding om at Zenta har krysset veien og ned i Svartdalen og Tom mener bestemt at han så vidt har hørt henne. Jeg går ned igjen til veien men vi hører ikke mer. Vi finner oss en lun plass og fyrer opp bålet, nå skal det smake med mat og nykokt kaffe. Vi blir sittende der i veikanten ei stund mens Zenta jobber nede i svartdalen, vi slapper av og snakker mye om hva vi har opplevd gjennom denne flotte høsten.

Zenta jobber seg nå jevnt mot Bergsjøen så vi finner ut at vi må etter, vi tar derfor bilen og kjører til Bergsjøen. Jeg tar fatt på lia oppover mot Halsteinstjern for å komme innpå men snøen går til over knærne så det er tungt å gå. Sakte men sikkert kommer jeg innpå Zenta men hun drar seg unna, harespor er det hele veien så hun jobber nok med noe men jeg hører ingenting. Heldigvis snur hun og setter kursen mot veien og Tom kan koble henne i enden ved Lønnsjøen og dermed er årets siste jakttur over, jeg setter kursen rett ned igjen og det gjør faktisk godt å komme ned i bilen igjen.

Da er årets jakt over og vi kan se tilbake på noen utrolig flotte og spennende uker. Vi takker Zenta som har gjort en kjempe flott og solid jobb i hele høst og vi må også takke alle harene som har gjort sitt for å gi oss spennende dager. Jeg sender en stor takk for samværet og for alle de fine dager jeg får oppleve sammen med Tom, Jarle, Asbjørn og Jørgen, vi trives godt sammen på åsen og vi er blitt et fint jaktlag, vi har hatt mange flotte dager sammen og jeg håper at vi ennå får mange flere i åra som kommer.

Takk for en utrolig fantastisk høst.

                                            Vintermorgen i Storbrennlia.

                                           Vakkert vinterlandskap.

                                              Julestilla har senket seg over åsen nå.