torsdag 4. oktober 2012

To dager, to loser.

Til nå har jakta så langt i høst gått mest i motbakke, med unntak av et par bra dager, men som alle jegere vet kan slike ting snu overraskende fort og når man minst venter det.

På tirsdag var Zenta og jeg igjen klar for en ny dag selv om Zenta ikke virka helt til å være i toppform bstemte vi oss for å rusle en liten runde. Vi gikk av veien ved Bratholen og satte kursen med Bjørkesætera, til å begynne med tråkker Zenta bare rundt beina mine men da vi kommer til kanten av den gamle hogstflata blir det litt mer fart i henne, det ser jammen ut til at det er fot her. Jeg finner meg en fin og oversiktlig plass øverst på flata og lar henne jobbe. Det er litt overskyet pent gråvær og vindstille så forholdene skulle være fine i dag, det ville gjøre godt med en los igjen snart.

Etter bare en liten halvtime får jeg høre henne midt på den nå gjenngrodde hogstflata, bare noen få forsiktige glefs før det blir stille, haren må ha hoppet ut for henne, jeg følger med på gps og ser at etter en kort runde mot meg bærer det ned mot Bjørkesætera og lia ned mot elva, jeg rusler sakte etter for å kunne være i nærheten hvis hun skulle få fart i haren igjen. Like på oversiden av vollen får jeg se henne men hun ser knapt på meg men har det travelt med å komme videre, nå runder hun vollen, gjør en sving ned mot elva før hun drar framover igjen og der endelig kommer har hun tatt igjen haren og skriker til. Jeg står øverst på vollen og bare venter på at haren skal dukke opp men den runder vollen, tar en runde på oversiden før den setter kursen framover. Zenta henger på framover så langt jeg kan høre så jeg går sakte opp mot toppen får å kunne høre henne. Nå får jeg høre at losen kommer tilbake igjen og jeg synes jeg hører noe passere i skogen rett foran meg men jeg ser ingenting, Zenta kommer jagende rett mot meg og bare ca 25 m foran meg blir det brå stopp, kan jeg ha støkt haren? Det blir kun en liten sving på hogstflata før det blir stille.

Med god tro på at Zenta skal få fart i haren igjen finner jeg meg til rett på bålplassen og fyrer opp bålet. Jeg slapper av og koser meg med mat og kaffe mens Zenta jobber i tapet men det ser ikke ut til at det skal bli mere los i dag så da kaffekjelen er tom rusler jeg etter og kobler henne. Vi rulser oppover mot bilen igjen begge to godt fornøyd med at vi idet minste fikk oppleve en los igjen, har motgangen endelig snudd?

                                           Ikke mye igjen av den gamle hogstflata nå.

                          Zenta er fornøyd med dagen og vil gjerne sette kursen hjem igjen.

Med den fine gårsdagen friskt i minne er vi litt tidlig på plass igjen på åsen denne grå og vindfulle onsdagsmorgenen, forholdenen i dag ser ikke like bra ut men vi må jo bare prøve. Vi går ut fra Ottersveen og setter kursen vestover mot Solbergsætera i dag, så fort vi er kommet oss over Humla får Zenta friheten og vi rusler stigen innover mot Solbergsætera. Zenta jobber godt der vi rusler innover, snart er vi på Solbergsætera som nå er helt gjenngrodd, vi fortsetter så stigen videre mot Narumsætera.

Jeg stopper opp på myrdraget rett øst for Narumsætera for å vente på Zenta som er på tur tilbake mot meg, så langt har vi ikke funnet noen fot og slik været er så er jeg ikke veldig opptimist heller men på gps ser det jammen ut til at hun har funnet noe nede ved bekken bare ca 100 m nedenfor meg. Jeg rekker så vidt på putte gps i lomma igjen før Zenta skriker i, jammen ble det los i dag også. Losen kommer fossende mot meg og etter bare litt over 1 min kommer en hare i stor fart fram på myra og følger denne utover, den har mer enn nok med å få et forsprang til Zenta og merker ikke at jeg står der, jeg kunne ha skutt den hvis jeg ville men jeg skyter ikke i uttaket lenger. Zenta kommer tett bak og kaster bare et kjapt blikk på meg i det hun passerer meg og setter opp farten utover myra.

Losen fortsetter utover men pga vinden er det vanskelig å høre noe så jeg trekker sakte etter mot Narumsætera. I det jeg er kommet opp på toppen ved Narumsætera får jeg igjen høre losen, nå helt nede ved Risskogbekken, det var da voldsomt til langtur denne ikke veldig store haren ville ut på da. Vinden gjør det fortsatt vanskelig å høre noe så jeg bruker gps og trekker meg etter i det losen nå er nede på Narumsæterveien, tar en kort runde opp i lia før den drar ned på veien igjen og krysser denne før det ser ut til at det blir tap. Jeg setter farten opp og kommer meg ned på veien og her ser jeg hogstmaskinene jeg har hørt ei stund. Jeg følger veien litt framover men i det jeg tar av fra veien for å komme innpå Zenta ser det ut til at hun er i gang igjen og jeg synes jeg hører henne men med vind, fly og hogstmaskiner er det nærmest umulig å høre noe.

Losen drar seg nå utover mot Narumsætera igjen og jeg henger meg på men litt sakte og forsiktig i tilfelle haren på nytt skulle komme på veien. Været har bare blitt verre utover dagen, nå regner det også ganske bra og jeg begynner å bli våt, sliten og sulten begynner jeg også å bli. Nå ser det ut til at det er blitt tap i lia vest for Narumsætera så jeg setter farten opp for å komme innpå og endelig treffer jeg Zenta igjen og kobler henne, dette får holde i dette grisværet, vi har jo også en god tur foran oss før vi er tilbake ved bilen. Vi unner oss en kjapp hvil og får i oss litt mat og drikke før vi setter kursen tilbake mot bilen.

Godt fornøyd med to flotte og spennende dager rusler vi hjemover, nå skal det bli godt med et par hviledager før vi med ny opptimisme ser lyst på fortsettelsen av jakta, vi gleder oss.

                                           Ut på myra her kom haren rett etter uttaket.

                          En grå og våt men likevel vakker høstdag ved Solbergsætera.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar