Det er ennå mørkt og tåka ligger tjukk som en grøt da Zenta, Tom og jeg rusler stigen innover til Vollumsætera, vi har ikke den helt store trua i dag men vi må jo prøve da. Det grå og tunge været fører ofte til at alt vilt holder seg rolig og det gjør jakta vanskelig for oss. Vi setter oss på vollen og gir Zenta god tid til å jobbe men i dag ser det ikke ut til at det er noe fot her så vi rusler litt innover mot myra. Zenta jobber som vanlig godt og etterhvert ser det da ut til at hun har funnet noe av interesse rundt ved utkikken.
Vi rusler sakte etter henne og litt før vi er framme ved utkikken treffer vi henne igjen, etter en lynvisit drar hun raskt ut igjen. Vi finner oss en fin plass ved øvre utkikken fyrer opp bålet og henger kaffekjelen på, tåka henger tjukk rundt oss og alt er stille og vi har liten tro på å få høre Zenta idag.
I det kaffen koker blir vi likevel brått avbrutt av noe som høres ut som et uttak, deretter følger en kort "los" og etter bare ca to minutter blir det stille igjen, hva i all verden var det? Kan Zenta ha blitt overrasket av noe eller gjorde haren noe smart med en gang? Siden hun ikke drar ut noe tar vi det med ro ved bålet, plutselig dukker det opp noe bak oss, en annen hund, den ser på oss boffer litt og forsvinner. Vi blir nå enige om at Zenta nok har møtt denne hunden.
Vi gjør oss ferdige med kaffen og går etter Zenta for å se hva hun driver med, i det vi er like innpå henne drar hun brått unna og på nytt følger en to minutt los før det brått blir stille igjen. Plutselig dukker Zenta opp igjen og i det vi kobler henne hører vi at losen starter opp igjen, det må være den andre hunden. Vi velger å gi oss, det blir bare rot når to hunder løper i beina på hverandre likevel.
Litt skuffa over en grå dag hvor alt endte i rot setter vi kursen hjemover, men det er ingen grunn til å henge med hodet, vi har hatt en kjempeflott høst og det kommer også flere dager. Det går både opp og ned på jakt og slik vi det alltid være.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar