Spennende dager.

Å gå på jakt er virkelig spennende, man kommer mye tettere inn på naturen og man kan oppleve mye man ikke opplever når man bare går en vanlig tur. Det skjer alltid noe spennende på jakt og det er alltid noen gode minner man kan ta med seg hjem og leve godt på i lang tid etterpå.

Det ser ut til å bli nok en flott dag på åsen og vi gleder oss som alltid, Zenta, Jarle og jeg har virkelig tro på at dette kan bli en fin og spennende dag. I dag går vi ut fra saubingen nederst i Rådalsveien, planen i dag er å gå opp på toppen og utover mot Rådalen siden vi ikke har gått denne ruta ennå i høst. Jeg rekker så vidt å slippe Zenta før jeg ser at hun markerer for fot, hun gjør en kort runde rundt meg og i det hun begynner på nytt skjønner jeg hva hun foter på, en orrfugel letter kakklende kun 10-15 m innenfor meg i skogen, tydelig irritert over å bli forstyrra så tidlig på dagen, en spennende og god start på dagen.

Zenta jobber som vanlig godt, slår godt ut og leter ivrig der vi jobber oss oppover mot toppen. Det er en stille og fin morgen så det er en ren nytelse å gå der og nyte denne fine turen. Jeg kommer opp på toppen der vi bruker å stoppe, jeg vil gi Zenta god tid til å undersøke toppen her grundig før vi går videre, jeg tar av meg sekken og tar noen bilder. Jeg står der og nyter den flotte utsikta da jeg plutselig får høre et sus over meg, jeg snur meg og blir overrasket da en stor voksen tiur kommer bare 5-10 m over hodet på meg. Hjertet går et kraftig hopp men det er et flott syn og se den store flotte fugelen seile utover lia, et spennende og flott syn.

Jeg ser nå at Zenta er like i nærheten av Rådalen så jeg velger å rusle sakte etter, Jarle er alt på plass ved gapahuken. Jeg møter Zenta og vi rusler sammen fram mot vollen, hun krysser vollen og setter kursen utover. Jeg rusler ned til Jarle for å koke kaffe ved gapahuken. Vi ser at Zenta slår langt ut utover men vi bestemmer oss for å la henne jobbe litt og nå ser det faktisk ut som at hun har funnet fot. Jeg fyrer opp bålet og henger kjelen over og vi forbreder oss på ei lang og fin kaffekvile, men Zenta har andre planer.

I det jeg skal reise meg for å sjenke opp kaffe til oss skriker Zenta i inne i myrene og haren er på beina, jeg rekker å sluke ei brødskive og ta to slurker av kaffen da vi hører at losen kommer rett mot oss og like etterpå kommer en stor og helt hvit hare hoppende veien, den blir var oss og stopper, et flott syn å se den store haren sitte der, den kaster rundt og forsvinner tilbake dit den kom fra. Litt senere kommer Zenta og etter litt fram og tilbake finner hun igjen sporene og losen fortsetter nå vestover og nedover lia. Zenta jager nå godt og fint, det er virkelig en fin los hun byr oss i dag. Jeg står i veien der vi så haren og føler meg ganske trygg på at den vil vise seg fram igjen snart og ganske riktig der kommer den men det blir kun et kort glimt før den igjen blir borte. Det drøyer litt men etterhvert kommer da Zenta og etter et kort tap må haren på beina igjen og den flotte losen fortsetter. Nå går losen lenger ned i lia og etterhvert hører vi ikke mer.

Jeg pakker sekken og går etter for å unngå å miste kontakten med Zenta. Kommet litt inn i myrene får jeg så vidt høre henne igjen ved uttaket så kansje hun er langt etter. Hun gjør nå en ny runde vestover men vi hører ingenting. Jeg går etter og etterhvert kommer jeg innpå og siden det nå er blitt utpå dagen velger jeg å koble selv om Zenta ikke er helt enig.

Vi rusler nå tilbake mot bilen, det er nesten 2 km tilbake så vi tar det med ro og nyter denne utrolig flotte dagen. Dette ble virkelig en spennende og flott dag med mange fine opplevelser, faktisk kansje en av de fineste vi har hatt i hele høst. Jammen er livet som jeger både godt og spennende.

                                            Som vanlig er det pent på åsen.

                                            Sola er kommet opp, nå er det vakkert i skogen.

                                            Zenta er som vanlig glad for å finne meg igjen.