Erik`s natur blogg: Det gode liv.

Hva er egentlig det gode liv? Hva skal til for at man skal kunne si at man lever det gode liv? Her finnes det vel ikke noe fasitsvar for alle vil jo ha sine egene svar, jeg har funnet mitt svar og det er: frihet, det å leve det frie, gode og rolige liv og kunne ta det med ro og nyte livet og for meg er jegerlivet det gode liv.

Etter uværet som var i natt med regn og vind er ikke Zenta og jeg særlig store opptimister for dagen som nå ligger foran oss men vi skal nok likevel få en god dag her ute på åsen. Vi rusler ut fra Storbrenna og setter kursen oppover mot toppen i dag. Zenta er full av pågangsmot som vanlig og drar derfor ivrig ut i søk, jeg rusler sakte etter, først opp til øvre Storbrenna så litt opp i stigen hvor jeg blir sittende ei stund. Været har lettet så det ser ut til å bli en fin dag men det blåser litt slik at det er litt kaldt og det kan bli litt vanskelig å høre hvis vi skulle få los. Akkurat nå føler jeg meg helt alene i hele verden, alt er stille der jeg sitter og venter, naturen er godt i hi så det er ingenting å høre men jeg nyter stillheten, dette er virkelig det gode liv.

Det ser nå ut til at Zenta har funnet noe å jobbe med og siden det er litt kaldt å sitte stille så rusler jeg sakte etter henne. Jeg tar meg god tid og stopper ofte for å lytte men ingenting er å høre. Jeg kommer opp på Bratmyra og stopper opp litt for å vente, sola er nå kommet opp og lyser opp deler av myra men siden det blåser er det litt kaldt å stå stille så jeg finner meg en litt lun plass i myrkanten. Zenta kommer nå innom en liten tur men hun drar videre med en gang, hun fortsetter nå innover myra så jeg rusler igjen etter for å kunne høre dersom hun skulle komme over en hare. Jeg går der helt i min egen verden og tenker på hvor utrolig heldig jeg er som kan farte slik på åsen når det passer meg selv, jeg nyter disse ukene om høsten som gir meg så mange fine opplevelser og minner.

Siden jeg nå er kommet helt på toppen kan jeg la Zenta farte litt som hun vil for selv med den vinden som er nå skal jeg kunne høre henne ganske langt, jeg finner meg derfor en lun plass og fyrer opp bålet. Jeg sitter og ser på bålet mens jeg venter på at kaffekjelen skal koke, her står tiden stille og man kan glemme alt mas og stress som mange er så plaget av i hverdagen, tenk om alle kunne ta seg fri av og til å bare sitte ved et bål langt inne på åsen og roe seg helt ned, da ville nok alle fått et bedre liv. Jeg koser meg med mat og nykokt kaffe og tar meg god tid idag, Zenta kommer også innom en tur igjen men hun stopper ikke engang, drar bare rett videre, hun storkoser seg også på åsen dette er virkelig livet for henne.

Den gode kvilestunda tar slutt når bålet er sloknet og kaffekjelen er tømt, men greit jeg kan jo ikke sitte her hele dagen heller. Jeg pakker sekken og rusler etter Zenta som nå har tatt turen ned i Svartdalen og det ser ut til at hun har funnet noe å jobbe med. Jeg stopper når jeg kommer ned på veien og venter med et håp om at det kansje skal bli los, men nei det blir nok ikke noe i dag siden Zenta nå trekker oppover mot myra igjen. På nytt rusler jeg etter henne og snart møter jeg henne igjen inne i myra og nå lar hun seg villig koble.

Vi går ned igjen til veien og rusler denne sakte tilbake til Storbrenna, selv om det ikke ble noen los i dag så hadde vi da en fin og god dag på mange andre måter. Det er dette som er det gode livet for oss, det er slik som dette vi vil ha det.