En hviledag har gjort oss godt og det er med stor spenning at Jarle, Zenta og jeg i dag gir oss i kast med Storbrennlia, vi går opp fra saubingen i purkebakken. Zenta drar ut med en gang og det er tydelig at hun har gått rett på fot. Det er med stor spenning vi venter på hva som skjer, jeg trekker meg sakte etter for å holde meg innen hørehold siden vi regner med at haren kan ha gått langt i natt. Zenta jobber godt men tiden går uten at noe skjer, i det jeg når toppen og ser innover Bratmyra velger jeg å stoppe og vente. Jeg velger å fyre opp bålet og koke meg kaffe.
Jeg slapper av og nyter livet denne flotte og stille høstdagen, alt er så stille og godt en slik senhøstdag. Kvitrimet er så tykt at det nesten ser ut som snø. Kaffe og mat smaker godt i dag men harelosen mangler fortsatt.
Zenta jobber seg litt innover myra før hun brått snur og setter kursen mot Svartdalen, litt pussig synes jeg, kan haren ha hoppet ut for henne i dag å? Jeg pakker sekken og går etter, jeg stopper ofte og lytter men hører ingenting. Da jeg kommer ned på veien treffer jeg Jarle men han har heller ikke hørt noe, Zenta krysset kun veien og dro ned i Svartdalen så jeg velger å gå etter. Jeg hører fortsatt ingenting men måten hun flytter seg på tyder på at hun må ha noe foran seg, nå trekker hun seg oppover lia på østsiden av Svartdalen.
Jeg går på alt jeg orker og kommer endelig innpå henne og merkelig kommer hun når jeg roper på henne, jeg bestemmer meg for å koble. Uten å være helt sikker på hva hun har jobbet med i dag tror jeg likevel at haren har vært uten men uten at hun har kommet innpå, vel vel slikt skjer.
Vi rusler langs toppen ut til Essentjernet og følger stigen ned igjen på veien og følger denne framover igjen til bilen. Dagen ble ikke helt som vi håpet men det gjør jo ikke så mye da, det var en fin dag i flott vær. Isen ligger nå over hele Essentjernet og er ca 2 cm tykk, kansje det kan bli en fisketur snart. Vi får se, enn så lenge har jakta prioritet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar