Den stille tiden.

Kalenderen viser i dag 27 november og det er første søndag i advent, pr definisjon er det jo nå egentlig vinter. Vi nærmer oss snart den aller mørkeste tiden av året, nå skal naturen egentlig være i hi, dyr og fugler tar livet med ro for å spare mest mulig energi for å komme holde seg gjennom en lang og tøff vinter, derfor er det på denne tiden så og si helt stille i naturen.

Det er ikke mye som tyder på at vi i dag starter på adventstiden, det er ennå helt bart på åsen og i dag regner det litt i det Zenta, Asbjørn, Tom og jeg rusler fra Storbrenna og utover beite, det blåser også en del så det ser ut til at vi kansje kan få en våt og guffen dag. I det vi går av beite slipper jeg Zenta og som vanlig begynner hun å jobbe, vi rusler litt opp i slepveien for å finne oss en lun plass hvor vi kan vente. Zenta har funnet fot og jobber nå på denne både på over og ned siden av slepveien før hun trekker seg litt framover mot myra. Været letner men det blåser fortsatt så det er litt kaldt å stå stille derfor velger vi å rusle litt etter Zenta.

Været blir stadig bedre og nå er sola kommet fram så dagen blir langt bedre enn vi fryktet. Zenta jobber fortsatt med foten så vi finner oss en lun plass i myrkanten og fyrer opp bålet. Vi sitter rundt bålet og koser oss med denne fine november dagen, alt er stille i dag, helt stille men det er jo slik det er på denne tiden. Fargene er nesten helt borte og naturen ser nesten grå ut der den ligger klar og venter på vinteren som kommer før eller senere. Men det er vakkert likevel og vi koser oss over den fine dagen. Dette har virkelig blitt en lang og utrolig flott høst.

Som vanlig må desverre kvilestunda ta slutt selv om vi har det svært godt der vi sitter, sekkene pakkes og vi rusler sakte etter Zenta selvsagt med et håp om at hun ennå kan finne fram til haren. Vi tar oss god tid og rusler sakte etter, stopper opp og nyter denne flotte dagen og stillheten her inne på åsen her i vårt paradis. Etterhvert kommer vi helt innpå Zenta og litt motvillig lar hun seg da koble.

Vi setter kursen tilbake mot Storbrenna men tar oss god tid, vi vil nyte disse flotte dagene mens de ennå er her. Det er fint å gå myra tilbake siden den er frosset. Selv om det ikke ble noen los i dag hadde vi en rolig og fin dag, en slik dag da man kan roe seg helt ned og ta livet med ro og nyte stillheten, slike dager bør vi alle unne oss for da vil vi alle få et bedre og rikere liv.

                                             Nederst i slepveien.

                                            Haren er på plass.

                                            Kvila rundt bålet er halve turen.

                                            Det er en vakker høstdag.