Det er noen kuldegrader og tett tåke da Jørgen, Asbjørn, Tom, Zenta og jeg i dag ankommer Monssætertorget, skal det bli ennå en trist og grå dag i tåka? Kansje blir det det men vi går som vanlig på med godt mot og humør. Vi rusler oppover mot myra og Zenta blir borte med en gang, hun har funnet fot. Det er et kaldt drag i lufta og tåka ligger tykk over myra men kulden har gjort at det er kvitrim både på bakken og trærne. Det er som vanlig helt stille i slikt vær men stemninga er nesten trollsk, det er noe spesiellt med slike dager. Vi står der på myra og lar synet gli inn i sjela.
Zenta jobber som vanlig godt men det er vanskelig å ta ut på denne tiden så noen los blir det nok ikke med det første så vi rusler sakte mot vollen, vi går der og nyter stillheten der vi føler det som om vi er helt alene i hele verden, vi har det jammen godt.
Framme på vollen treffer vi Zenta og ser at hun er ivrig opptatt med å finne ut av foten, vi får la henne drive for hun gir seg ikke før hun må. Vi tenner opp bålet og henger kaffekjelene over, vi slapper av og nyter kvilestunda, det er dette som er livet, det er dette vi trives med. Zenta viser seg fram på vollen et par ganger men ivrig opptatt med sitt bryr hun seg ikke om oss og fater videre. Tiden går og vi begynner å tvile på at det blir noe los idag, vi pakker sekkene og begynner så smått å tenke på å sette kursen tilbake mot bilene. Da plutselig får vi så vidt høre Zenta, ingen god los så haren må nok ha hoppet ut og fått et godt forsprang på henne. Slik fortsetter nå "losen" litt opp og ned i lia på nedsiden av vollen og mot veien, vi hører henne bare litt nå og da ei stund før det blir stille.
Jeg rusler tilbake til vollen og der treffer jeg Asbjørn igjen som forteller at han har sett haren to ganger og han bekrefter det jeg regnet med nemlig at det er en liten hare vi har fått tak i. Siden vi ikke hører mer og Zenta jobber i lia nesten helt nede ved Flisa så går Tom og jeg etter fra hver vår kant, det er Tom som treffer henne igjen og vi velger da å koble. Som vanlig har Zenta gjort en god jobb for det er ikke enkelt å få til noen gode loser på barmark på denne tiden og særlig ikke på slike småtasser.
Jeg stopper som vanlig opp litt nå og da for å ta noen bilder, jeg nyter synet og dagen, naturen er så vakker når den ligger så stille, kvitrimet ser nesten ut som snø. Selv om det ikke ble den losen vi håpet på ble det likevel en flott og minnerik dag. Hvis man åpner sjela og slipper inn naturen så ser man at naturen er vakker selv på slike grå senhøstdager i november.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar