Når det butter imot.

Jakta har så langt i høst gått over all forventnig og er kansje det beste vi noen gang har vært med på og Zenta har uten tvil hatt sin beste høst noen gang. Men ingenting kan vokse inn i himmelen, før eller senere vil det snu og motgangen vil komme, men gjør det noe da?

Hjemme viste gradestokken minus 10 da jeg sto opp i dag men det kjennes ut til å være noe mildere på åsen selv om det også her må være noen kuldegrader. Zenta og jeg rusler ut fra snuplassen i Fugelbakken, siden vi er alene i dag passer det godt å gå lia utover mot Trevægskjella. Zenta blir sluppet og går som vanlig rett ut i søk, jeg rusler sakte etter litt oppover lia. Også i dag er det et tykt lag med kvitrim både på bakken og trærne, en skyfri himmel tyder på at vi også i dag vil få en flott dag. Det er stille i dag, helt stille, naturen har slått seg til ro i påvente av vinteren som nok kommer snart, det er godt å sltte slik og nyte disse flotte høstdagene, jo det er dette livet handler om uansett hva andre måtte mene.

Jeg drømmer meg nesten bort der jeg sitter og når jeg sjekker hvor Zenta har blitt av ser jeg at hun må jobbe med fot og at hun jobber seg utover mot Trevægskjella, jeg er litt kald og rusler derfor sakte etter for å holde meg på høre hold. Jeg tar det med ro, stopper ofte for å lytte men alt jeg hører er litt orrhanespill og et par Korp men ingen los, ennå ihvertfall. Det er fint å gå slik å rusle gjennom skogen en slik morgen, kvitrimet gir mange fine motiver så jeg tar meg tid til å ta noen bilder. Etterhvert er jeg kommet fram til hogstflata ved "paraply"furua, Zenta jobber med fot i småskogen på hogstflata så jeg finner meg en fin plass i sola og setter meg der. Jeg fyrer opp bålet og henger kaffekjelen over, jeg slapper av og nyter denne fine stunda, det er godt i sola nå og man skulle ikke tro at vi alt er midt i november. Mat og kaffe smaker som vanlig godt og jeg tar meg god tid slik man jo skal gjøre når man er i skogen, her står tiden stille, her skal man glemme hverdagens stress og mas og andre bekymringer, jammen er livet på skogen godt.

Zenta flytter seg nå framover lia igjen og det ser ikke ut til at det blir noe los i dag heller men greit nok det er en fin og flott dag likevel. Jeg pakker sekken og på ny rusler jeg sakte etter henne, tar meg tid til å nyte det fine været, tar flere bilder og stor koser meg over å være ute i dag. Etterhvert møter jeg også igjen Zenta og gjennsynsgleden er som vanlig stor men hun ser nesten litt lei seg ut for at hun ikke har fått haren på beina, jeg god snakker litt med henne før vi rusler sakte tilbake mot bilen, hun liker vanligvis ikke å bli koblet men i dag gjør det vist ikke noe ser det ut til.

Dette var andre dagen på rad uten los men vi har hatt to flotte og fine dager likevel og vi koser oss over å være ute og vi nyter disse dagene likevel, det finnes alltid noe positivt og minnerikt å ta med seg hjem, så også i dag. Det har gått litt tregt i det siste men vi gir aldri opp så vi kommer snart sterkere tilbake.

                                              "Snøføre" i dag også.

                                            Mange fine motiver en slik kald morgen.

                                            Svartspetten hører villmarka til.

                                            Jasmmen er det flott på åsen nå.