Når alle gode ting er tre.

Det er noe som heter at alle gode ting er tre, men stemmer det da? Etter at jakta har butta krafting imot de siste dagene skal vi i dag teste ut om alle gode ting virkelig er tre og svaret fikk vi.

Jarle, Zenta og jeg gleder oss til nok en flott dag på åsen og vi håper at jaktflaksen kan snu i dag etter at de to siste dagene ikke har vært så mye å skryte av. Etter en kjapp prat blir vi enige om å gi Hoelsætera en ny mulighet, det må da være hare rundt vollen. Zenta får friheten litt nede i veien og drar straks ut og gjør en runde ned mot bekken før hun kommer innom en tur, jeg rusler litt med henne mot vollen men hun runder på nedsiden av vollen og på nedsiden av fjøset. Jeg rusler opp på vollen denne stille og flotte morgenen, alt er stille og jeg forbreder meg på å vente her ei stund så Zenta kan få god tid til å lete rundt vollen.

Det har blitt mye venting de to siste dagene men i dag slipper vi å vente for kun 15 min etter at vi slapp skriker Zenta i og haren er på beina. Losen gjør en liten runde før den snur og kommer opp mot vollen igjen, losen går stødig og fint, en virkelig flott los, en slik man ofte drømmer om. Losen går nå på nedsiden og rundt vollen før den gjør et par runder nedover mot fugelbakken, Zenta holder godt følge og jager virkelig godt, jeg gleder meg over den flotte losen. Så får jeg høre at losen snur og plutselig ser jeg en liten og nesten brun hare krysser veien nedenfor fjøset, selvsagt var det umulig å reagere. Like etter smeller et skudd og like etter et til, jeg venter i spenning, hva skjer? Jarle melder seg på radioen og ber om hjelp, han er helt sikker på at han har truffet men haren ble borte for han. Jeg små løper over vollen og rekker ned litt før Zenta kommer, etter litt frem og tilbake brå stopper hun like nedenfor der Jarle skaut på haren og der ligger haren. Godt skutt av Jarle og godt jobbet av Zenta, dette var fortjent.

Etter at vi har slaktet ferdig haren bestemmer vi oss for å gå på en ny plass siden det fortsatt er tidlig på dagen. Jeg slipper Zenta i Storbrennlia og går oppover, Zenta drar seg i gang igjen og etterhvert finner hun da også en ny fot å jobbe med. Jeg finner meg en fin plass og fyrer opp bålet og koker kaffe. Jeg slapper av og nyter denne fine stille stunda, jammen har vi det godt her ute på åsen, her i vårt flotte paradis. Etter at kaffekjelen og matboksen er tømt rusler jeg etter Zenta og kobler henne, det for holde for i dag nå.

Vi rusler sakte veien nedover igjen mot veien med sola i ryggen, vi rusler sakte og nyter denne solflotte dagen og vet at vi er utrolig heldige som har dette flotte paradiset hvor vi opplever disse flotte høstukene. Vi går nedom Lønnsjøen og sjekker isen, den er ca 7-8 cm nå så snart kan vi kansje prøve fisken igjen, men først må vi avslutte denne flott jakthøsten som har gitt oss så utrolig mange flotte og minnerike dager.

                                             Morgensteming på Hoelsætera.

                                            En lykkelig skytter og hund med haren.

                                            Det tykke laget med kvitrim ser ut som snø.

                                            En vakker høstdag på Lønnsjøen, isen har nå lagt seg.