Zenta og jeg krysser Hoelsæterbekken og så fort vi er over slipper jeg henne. Det er en mild men grå morgen med tykk tåke. Vi rusler inn på myra og sikten er bare ca 30 m. Som vanlig på slike dager er det helt stille, vi føler oss helt alene i hele verden der vi rusler innover myrene. Zenta er uthvilt og er ivrig etter å få jobbe litt igjen så hun slår ivrig ut og jobber godt. Jeg setter meg på furubakken og venter på henne, alt er stille helt stille. En slik morgen går tankene tilbake til de flotte dagene vi har opplevd denne flotte høsten og akkurat nå virker det nesten som en evighet siden. Jeg skyver drømmene ut av hodet og bestemmer meg for å nyte denne dagen, selv disse grå dagene med tåke er jo også på sin måte flotte.
Vi fortsetter innover myrene men i dag ser det ikke ut til å være noen fot for Zenta å jobbe med. Jeg finner meg en fin og lun plass inne på en tørrbakke og fyrer opp bålet og henger kaffekjelen over. Jeg slapper av og nyter denne stille dagen, det smaker godt med mat og kaffe i dag. Zenta har nå vært borte ei stund og jobber på samme plassen, kan hun ha funnet fot likevel?
Jeg tømmer kaffekjelen, pakker sekken og går etter henne for å se hva hun jobber med. Etterhvert treffer jeg henne men det ser ikke ut til å være noen god fot, vi setter kursen tilbake mot Lønnsjøen med tanke på å snart gi oss. Like før vi er framme på stigen igjen finner vi en fot som jeg lar Zenta jobbe ei stund på men det ser ikke ut til at hun finner ut av den så jeg velger å koble henne.
Vi rusler stigen tilbake mot Hoelsætera, selv om det ikke ble noen los i dag har vi likevel hatt en ganske bra dag. Det er en egen stemning på slik tåkegrå og stille dager som gjør det spennende å være ute.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar