Erik`s natur blogg: Den stille høsten.

I grålysninga søndag morgen rusla Zenta, Tom og jeg ut fra enden av veien ved Nordbråten for å se om det var noe hare å finne i området oppover mot Bergsjøbrenna, et sikkert hareområde hvor vi har hatt mange spennende loser før. Selv om det ser ut til at det har regnet litt i natt er vi som vanlig likevel opptimister. Zenta drar ut og jobber godt, dette er nok et av de områdene hun er best kjent i men det ser ikke ut til å være noe spennende å jobbe med i dag.

Vi rusler sakte oppover mot toppen denne stille morgenen, det eneste vi hører er to korp et sted nede ved Vesle Bergsjøen. Vi liker og nyter stillheten her ut på åsen men det er på en måte merkelig stille og det har det vært nesten hver dag vi har vært ute så langt i høst, kun ved to anledninger har vi hørt andre loser, merkelig. Vel oppe på toppen går vi fram på den eldste hogstflata, her har vi utsikt over det meste av åsen og bør høre hunder selv ganske langt unna men det er fortsatt helt stille, er det ingen andre jegere ute i høst?

Zenta kommer innom en tur igjen, stopper opp og ser litt undrede og lei seg ut, er det ikke noe harer her? Vi slipper oss ned på myratarmen og krysser denne, her er det ihvertfall haremøkk, Zenta drar foran oss og vi rusler opp på den neste hogstflata og her er det faktisk en del haremøkk. Vi finner oss en fin plass i kanten av hogstflata og fyrer opp dagens kaffebål, det skal bli godt for det er litt kaldt i dag. Vi slapper av og koser oss ved bålet siden Zenta endelig har funnet en fot å jobbe med. Det smaker som vanlig godt med mat og kaffe der vi sitter og koser oss ved bålet, det er noe fint med det å kunne sitte slik ved et stille bål langt inne på åsen og bare nyte stillheten og friheten vi finner her inne, det er dette som er livet for oss, det er dette høten og jaka handler om, men det er fortsatt merkelig stille, ingenting å høre, er vi alene på åsen?

Vi hører heller ingenting fra Zenta selv om hun jobber og står på så da kaffekjelen er tømt rusler vi litt etter henne. Ganske snart får vi se henne ivrig opptatt med en fot men hun sliter med å finne ut av den så vi velger å gi oss for i dag. Vi kobler og rusler hjemover igjen. Det ble ei stille helg uten de helt store opplevelser men slik er jo jakta og siden vi bare er så vidt i gang så håper og tror vi på mange spennende og flotte dager i ukene som kommer. Selv om det har vært en stille høst til nå er ihvertfall vi opptimister.