lørdag 1. oktober 2011

En perfekt dag?????

Finnes egentlig den perfekte dag??? Og hva skal til for at en dag skal bli perfekt??? Det er jo nærmest umulig å gi et godt svar på dette men dagen i dag ble på mange måter det jeg kaller en perfekt dag.

Spendt på hva denne dagen vil by på rusler jeg og Zenta ut fra narumsæterveien denne stille og flotte morgenen, kommet inn i lia får Zenta friheten og drar straks ut i søk. Jeg har ikke jaktet i dette området på mange år men siden jeg ble alene idag passer det bra å ta turen hit i dag. I det det begynner å lysne rusler jeg sakte oppover lia i retning av Narumsætera. Zenta har vært borte ei stund så jeg regner med at hun har funnet noe av interesse. Jeg finner meg en fin plass på en furuhole, jeg setter meg på sekken og venter. Det er en fin og stille morgen, tranene har som vanlig startet på morgenkonserten og en svartspett gir tydelig beskjed om at den ikke liker å bli forstyrret så tidlig på dagen, ellers er alt stille. Tiden går uten at noe skjer rusler jeg sakte etter Zenta og etter kort tid møter jeg henne på hogstflata nedenfor Narumsætera ivrig opptatt med å utrede en fot. Igjen setter jeg meg på en fin oversiktlig plass og venter, sola er i ferd med å dukke opp i øst, rå disen siger trolsk etter myrdragene, det gir en god indre ro å sitte å nyte en slik vakker morgenstund.

Zenta jobber ivrig og trekker etterhvert ned langs bekken og det gir håp om at noe skal skje. Mens jeg sitter der får jeg høre en los langt vest i åsen, det må være en elg los, losen går fint og i mangel av egen los koser jeg meg med denne så lenge. Endelig der lar Zenta høre fra seg, tre grove boff og så blir det stille, hva var det??? Møtte hun noe annet elller har haren lurt henne???

Jeg står stille og venter helt sikker på at losen starter opp når som helst, tiden går sakte, veldig sakte, og der etter tre minutter blir det full fart på losen. Zenta auser bra på og det er en flott los jeg kan stå å nyte denne vakre morgenen. Losen går jevnt og fint, ned mot veien og tilbake mot uttaket to ganger. Så begynner småtapene å komme men Zenta holder på fortsatt før det etterhvert blir helt stille nede ved veien.

Jeg går etter og treffer henne som venta i veien ivrig opptatt med å lete fram igjen haren. Godt fornøyd finner jeg meg en plass i sola og fyrer opp bålet. Med nykokt kaffe og niste slapper jeg av og koser meg i sola mens Zenta jobber. Det blir ei stille og fin kvilestund, sola skinner og det er godt og varmt i sola, jo dette er nok en perfekt dag.

Etter et tap på nesten en time og ti minutter må haren på beina igjen, som sagt før Zenta gir seg aldri. Losen gjør nå en sving vestover før den går tilbake mot uttaket. Jeg står i veien og venter med stor tro på å få se haren og ganske riktig der kommer den rett mot meg, en voksen hare. Plutselig setter den seg, jeg vurderer om jeg skal skyte eller ikke men finner ut at holdet er litt langt, ca 40 m. Haren snur og hopper rolig tilbake før den kaster inne i skogen igjen. Jeg står rolig å venter men Zenta er langt etter så det tar minst 7-8 min før hun kommer, jeg hjelper henne litt med å vise henne hvor haren hoppet av veien og hun jobber ivrig men noe mer los blir det ikke i dag.

Sola varmer nå godt og det er blitt en kjempe flott dag og vi har hatt en spennende og god los så godt fornøyd med oss selv velger vi å gi oss for idag. For meg blee ihvertfall dette en perfekt dag på alle måter, det er disse dagene som gir livet mening.

                                            Soloppgang ved Narumsætera

                                               Zenta jobber ivrig på foten.
                                          

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar