Bom tur.

I dag er det ikke med noe god følelse jeg tenker tilbake på dagens hendelser. Det hele begynte bra men slik det hele utvikla seg ble det alt i alt ingen veldig god dag selv om man kan si at det var spennende. Litt synd at det er slik særlig siden Zenta gjorde en utrolig flott jobb idag men hva hjelper det når vi andre svikter totalt.

Også i dag legges turen til Narumsætera, Zenta slippes ut av bilen og går rett på fot. Hun jobber fint og haren må snart starte på dagens trimtur. Losen drar rett ut og framover, jeg rusler sakte etter og får etterhvert høre at losen er på tur tilbake. Losen passerer tett ved meg og drar seg oppover igjen før den kommer tilbake mot meg. Plutselig får jeg se haren litt på skrå bak meg, den stopper opp og nesten på refleks kommer hagla i stilling og skuddet går, men akkuratt i det jeg skyter kaster haren seg rundt, derfor blir det BOM, skuffet og med en vond og råtten følelse i kroppen står jeg skuffet tilbake, jeg får se haren en gang til rett etterpå men nå er det umulig å skyte. Zenta kommer snart etter og jeg hjelper henne litt på rett vei. Nesten med en gang smeller to nye skudd og jeg venter spendt men heller ikke nå gikk det bra, Jarle bommet. Jeg tar beina fatt og nesten løper opp til Jarle, etterhvert kommer Tom med Zenta, med Zenta i bånd går jeg etter fra der Jarle så den stikke inn igjen i skogen. Etter kort tid må jeg innse at haren overlevde nå også og jeg slipper Zenta igjen.

Noen minutter går før hun igjen finner igjen haren, losen går nå nedover mot veien igjen og nok en gang høres ett skudd, denne gangen fra Jørgen. Det er nesten utrolig men også nå ble det bom. Nå følger flere korte los runder fram og tilbake i småskogen på nedsiden av veien. Slik haren går er det heldigvis ingenting som tyder på at den er skadet.

Vi koker kaffe og tar livet med ro men for min del med en dårlig smak i munnen, det gjør vondt å bomme og jeg er nesten frista til å bruke hagla som bålved. Heldigvis er det ikke ofte jeg bommer, det er faktisk ca 10 år siden sist og det er første gang jeg har bommet på en hare med den hagla jeg nå bruker. Zenta kommer innom oss så vi velger å koble, hun har gjort en kjempe jobb idag men hva hjelper det når vi ikke gjør jobben vår? Vi er som sagt ikke ute etter å skyte flest mulig harer men når vi først velger å skyte så SKAL vi treffe.

Turen hjem i dag blir tung selv om jeg vet godt at slik kan skje så vi får bare prøve alt vi kan for at det ALDRI skal skje igjen. En ting er ihvertfall helt sikkert, denne haren fortjener å få leve videre uforstyrret av hunder og jegere, det blir lenge til vi skal forstyrre den igjen ihvertfall.

                                               Haremøkk