Ytterst i narumsæterveien stopper vi, Zenta slippes løs og etter litt fram og tilbake finner hun endelig noe å jobbe med. Tom og jeg sitter på toppen litt vest for veien mens Jørgen og Asbjørn står på veien, i dag skal ikke haren slippe unna. Vi ser Zenta komme nærmere og bare ca 50 m foran oss blir det lyd i henne men haren har nok hoppet ut før hun kom så det kan jo knapt kalles noe los det vi får høre.
Denne haren har nok ikke lest manuskriptet for den setter kursen rett framover og blir borte for oss. Jeg står nede i myrkanten og venter og brått skjer det noe. På radioen får jeg høre at tre elger har kryssa veien og er på tur mot meg, ku, kalv og en årings okse, men de har full kontroll så de går selvsagt motsatt vei av der jeg står. Men tilbake til Zenta og haren, av Tom får jeg vite at hun er på tur framover åsen. Jeg ser ingen grunn til å vente og går med en gang, krysser Olamyra og går helt fram til grensa mot grunneierlaget.
Jeg stopper opp og venter, det er Tom som har peileren, hun jobber nok på tap ikke langt unna meg men alt er stille. Det eneste jeg nå kan gjøre er å vente men brått høres to skudd like ved meg, det hørtes ut som rifleskudd og elglosen jeg har hørt litt av blir stille.
Jeg krysser nå grensa og går framover mot dit Zenta skal være, i enden på Holteveien stopper jeg og tar meg litt mat. Mens jeg sitter der kommer Svein og Stig, de er på elgjakt og kan fortelle at de har skutt en kalv og ei enslig ku, kalven var den vi så og kua falt i losen jeg hørte. Tom kommer i bilen, jeg overtar peileren og går etter Zenta mens han kjører rundt mot Fargo.
Jeg setter kursen rett mot Zenta og endelig får jeg høre henne men siden vi nå er langt utenfor vårt eget terreng setter jeg farten opp og klarer faktisk å koble henne midt i losen. Det ble en lang tur for den "ensomme fotsoldat" i dag men slik må man regne med når man er på jakt. Tom kommer å henter meg så går turen tilbake ned i bygda og inne igjen i den grå tåke grauten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar