Dobbelt opp.

Haren er en smarting som farter akkuratt dit den selv vil og av og til kan det føre til litt forviklinger og rot når flere harer og hunder ender i samme område. Men av og til har man så flaks at det likevel går bra.

Etter en vel fortjent hviledag i går er Jarle, Zenta og jeg atter på plass og i dag har vi planer om å måle krefter med haren på Hoelsætera. Zenta drar som vanlig målbevist dit hun av erfaring vet hun kan finne fot og i dag slår det til og hun finner fot nede i fugelbakken. Jeg sitter på vollen og venter spendt på om Zenta finner fram til haren i dag også. Sola er på tur opp og en litt kald vind gjør at det er litt kaldt å sitte slik å vente, men det tåler vi. Det er uvanlig stille i åsen, ikke ei eneste bikkje er å høre.

Zenta jobber trofast på foten men siden hun begynner å trekke seg litt nedover fugelbakken så velger jeg å trekke litt etter for ikke å miste kontakten med henne. Kommet ca halveis nedover så er losen i gang, Losen går godt nede i fugelbakken og noe mot trevægskjella før den snur litt mot Hoelsætera igjen. Jeg går fram noen skritt for å få bedre oversikt og akkuratt da ser jeg haren krysse stigen rett foran meg, den kom brått på og blir fort borte så jeg rakk aldri å reagere. Etterhvert kommer Zenta og losen fortsetter nå over hogstflata og på toppen bak vollen. På nytt velger jeg å flytte litt på meg for å se litt bedre på hogstflata men plutselig dukker haren opp igjen bak en stubbe, tydelig støkt trår den gassen i bånn og forsvinner før jeg rekker å reagere nå også. Zenta holder god fart og passerer meg nok en gang og ser litt rart på meg, lurer nok på hvorfor jeg ikke har skutt. Losen går nå mot trevægskjella før den nå snur og går igjen mot fugelbakken før det blir helt stille.

Jeg rusler fram på pynten og venter mens Zenta jobber i tapet. Mens jeg sitter der kommer Jarle på radioen og forteller at en los er på tur rett oppover mot Hoelsætera. Han får se både haren og bikkja før det blir helt stille i området bak fjøset. Dersom også haren vår hadde gått mot og rundt på vollen kunne det fort ha blitt mye rot og tull med to loser helt oppå hverandre, men i dag hadde vi litt flaks.

Zenta kommer innom en tur og jeg ser ingen grunn til å fortsette mer i dag. Jeg kobler og rusler tilbake til Hoelsætera og treffer der de to som er med den andre bikkja som kom i los opp fra trevægskjella. Etter en kjapp prat med dem reiser vi hjem. Vi er godt fornøyd med det som ble en spennende dag for oss begge. Været er flott men det blåser litt kaldt så det er ingen tvil at vi er kommet litt ut i oktober, men vi får håpe at vinteren holder seg unna litt til.

                                            Hoelsætera, et sted med mange minner.

                                            Utsikt fra Fugelbakken.

                                            Høst ved Lønnsjøen.