Der stillheten hersker.

Himmelen blir rød i øst i det sola er i ferd med å kikke over åskammen denne flotte høstmorgenen. En klar og fin morgen med hvitrim på bakken. Hvordan blir denne dagen tro? Det er det ingen av oss som vet men vi gleder oss i hvertfall til en flott dag inne på åsen der tiden står stille, der stillheten hersker.

Det er en spendt gjeng som i dag rusler opp på Hoelsætera, noen hviledager har gjort oss godt så vi har god tro på at vi skal få en fin dag. Zenta har fått humør og overskuddet tilbake og drar selvsagt ivrig ut og blir snart borte. Vi slår oss til på vollen og venter spendt mens vi koser oss med å høre på orrhanen som har satt igang med høstspillet. Sola er på tur opp og det ser ut til å bli nok en flott dag, praten går lett om alt og ingenting, vi trives her inne på åsen. I dag er det stillheten som rår, kun naturen sine egene lyder er å høre, det er slike morgenstunder som dette alle burde få oppleve, stillheten og roen, her kan man slappe av og nyte de gode stundene som livet byr på.

Zenta jobber trofast med sitt men tiden går uten at hun lar høre fra seg så jeg og Tom rusler nedover fugelbakken litt for å se etter henne, først møter vi en sau som tydligvis har tenkt å bli værende på åsen, etterhvert treffer vi også Zenta, ivrig opptatt med sitt. Vi rusler litt rundt og nyter den fine utsikta men alt er stille, ingen hunder å høre i dag. Vi rusler opp til Hoelsætera igjen for å koke kaffe, sola er kommet opp og varmer godt så vi tar det med ro og nyter livet, her på åsen står tiden stille så vi slapper av og tar oss den tiden vi trenger. Etterhvert kommer også Zenta tilbake, det blir nok ingen los i dag men det gjør ikke noe vi koser oss i det flotte været likevel.

Hoelsætera ble bygget så sent som i 1921 og var i drift til 1972, siste budeie var Helbjørg og Ola Steinsli fra Jaren på Hadeland. Dette er en plass med mange gode minner og jeg tenker ofte på tiden som var når jeg er her, jeg fikk ikke oppleve den tiden men jeg har jo hørt mange historier. Jeg tenker på hvordan det må ha vært her og hvor viktig sæterdrifta var den gangen. Det er viktig at vi tar vare på disse plassene der minnene lever.

Selv om det ikke ble noen los i dag er vi enige om at vi har hatt en flott dag likevel. Med god tro på å fortsatt få mange flotte dager setter vi kursen hjemover, takknemlige for at vi ennå kan oppleve flotte dager der tiden står stille, der stillheten hersker.

                                            Den første snøen.

                                            Hoelsætera, der mange gode minner ennå lever.

                                           I østlandets dype skoger der stillheten hersker.