Litt overrasket kan vi fastslå at det har kommet litt snø på åsen i natt, riktignok kun ca 2 mm men likevel, det gjør at håpet og opptimismen synker to hakk. Men som den stå på gjengen vi er går vi likevel på med friskt mot, Asbjørn, Tom, Zenta og jeg rusler opp til Rådalsvollen med god tro på at vi ihvertfall skal få en fin dag. Zenta går som vanlig på med godt mot og finner snart en fot hun begynner å nøste opp i. En litt sur vind gjør at det er litt kaldt å stå å vente men vi har jo ikke noe annet å gjøre da, etterhvert starter det opp en los med to hunder litt lengre fram i åsen, en jevn og god los, vi koser oss litt med denne i påvente av egen los. Sola er nå kommet helt opp og det ser ut til å bli en flott dag men det er litt kjølig så vi velger å rusle litt etter Zenta.
Vi treffer henne igjen i kanten av Vindflomyra ivrig opptatt med foten bryr hun seg ikke noe om oss. Vi finner oss en fin plass i sola, nå skal det smake godt med mat og nykokt kaffe. Vi slapper av og nyter denne fine kvilestunda, vi trives godt sammen her ute på åsen og det har de siste årene blitt mange kvilestunder som dette. Zenta kommer innom en kjapp tur men drar rett ut igjen og vi slår oss til ro med at det nok neppe blir noen los i dag.
På jakt kan ting skje fort og uventa, bare ca 10 min etter at Zenta var innom oss og bare ca 100 m unna skriker hun i midt på myra og en hare kommer som en grå strek over myra mot den bestyttende skogen, ca tre timers jobbing på fot ga uttelling. Det blir en fin los opp igjen og rundt rådalen før den som venta trekker ned i lia på vestsiden av rådalsveien. Vi rusler forsiktig etter og jeg slipper meg helt ned i dalen og plutselig etter et litt lenger tap er haren på beina igjen ca 100 m foran meg men ungskogen er så tett at jeg ikke ser noe. Losen går nå tilbake mot Rådalen og framover veien helt ned til saubingen før det igjen blir stille.
Vi samles ved parkeringa for å ta en prat om hva vi nå skal gjøre men før vi rekker å bli enige har Zenta haren på beina igjen, det blir kun en kort los før det plutselig smeller ett skudd og like etter ett til, et dårlig tegn men Asbjørn kan ikke tro at han kan ha bommet på det andre skuddet. Tom henter Zenta igjen, jeg tar henne med meg og starter ettersøket fra der Asbjørn skaut på haren. Etter litt fram og tilbake finner Zenta igjen sporene og får friheten igjen mens jeg følger på, plutselig er det full los igjen men etter kun 2-3 min blir det stille, så hører vi noe som mest av alt minner om en elglos. Etter en kort rådslaging går jeg og Tom etter, jeg har en mistanke og hva som har hendt siden Zenta nå ikke flytter seg og snart kommer vi innpå henne stående innunder ei lita gran ved en stubbe med en død hare foran seg. Det er uventa og overraskende men Zenta har tatt haren selv, det viser seg at Asbjørn har skutt av ene fram beinet.
Det endte altså godt til slutt idag men det var takket være godt lagarbeid, ei god bikkje og en dyktig hundefører som kjenner sin hund og hvordan den skal brukes. Vi slakter haren og setter kursen tilbake hvor en glad og godt fornøyd Asbjørn venter på oss, det er aldri morro å skade skyte derfor er han glad for at det endte godt til slutt. Det er en svært godt fornøyd gjeng som nå med god samvittighet kan sette kursen hjemover etter nok en flott og spennende dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar