Det er allerede godt lyst da Zenta og jeg rusler innover vollumstigen. Da jeg våknet i dag tidlig var jeg litt sliten og tung i kroppen men ettersom vi rusler innover stigen begynner kroppen å fungere som normalt. Zenta blir sluppet på det vanlige stedet og hun drar før meg oppover stigen. Jeg rusler sakte oppover helt til Vollumsætera hvor jeg setter meg å venter. Himmelen er helt rød nå som sola er på tur opp og det ser ut til å bli flott vær i dag også men det blåser en del men pytt pyyt det skal vi alltids leve med. Zenta kommer innom en snartur men drar straks ut igjen og blir borte i skogen på oversiden av vollen. Jeg finner meg en lun plass øverst på vollen og venter spendt siden jeg er helt sikker på at Zenta nå jobber med noe. Tiden går og ingenting skjer så jeg trekker sakte etter og etterhvert møter jeg Zenta men hun ser ikke en gang på meg ivrig som hun er med å finne ut av harens broderier, jeg rusler ned på myra der hun driver og finner selvsagt haremøkk selv om den ikke er helt fersk så tyder det jo på at det er hare der.
Zenta har nå jobbet seg oppover mot utkikken og jeg trekker igjen sakte etter og treffer henne igjen i stigen, ingen tvil hun jobber med fot. Ved den store tørrgrana finner jeg meg godt til rette, hogger bålved, henger på kaffekjelen og finner fram nista. Alt før kaffen rekker å koke mener jeg bestemt at jeg hører et uttak litt inne i myrene men siden det blir stille igjen velger jeg å vente litt før jeg bestemmer meg for hva jeg vil gjøre. Matpausa blir kort, jeg følger med på peileren og ser at Zenta flytter seg ganske fort. Kaffekjelen tømmes og sekken pakkes, jeg må etter. Gått litt framover mot Vollum får jeg endelig høre henne men bare i noen sekunder før vinden sluker losen. Jeg setter nå langfoten foran her må jeg henge meg på. Siden jeg nå ikke hører noe må jeg bruke peileren og etter å ha gjort en tur ned mot vollumsmyra og så rett opp bratt lia mot utkikken igjen for jeg endelig høre losen men også nå kun i 3-4 min før den nok en gang slukes av vinden.
Jeg velger nå å vente litt på Vollum for å se hvordan det nå utvikler seg. Nok en gang ser jeg at Zenta drar i vei og siden jeg ikke hører noe er det bare å henge seg på, heldigvis har jeg peileren. Det blir nå en lang og litt tung tur innover myrene og ned i vollumsdalen og helt øverst i veien der treffer jeg endelig Zenta igjen og hun lar seg villig koble heldigvis.
Vi rusler stigen tilbake til Vollum og ned til bilen igjen. Selv om jeg ikke hørte så mye av losen i dag må vi jo si at det ble en bra dag trossalt. Vi koser oss begge to med disse fine høstdagene her ute på åsen så at det går litt opp og ned må vi jo bare regne med. Det er to slitene sjeler som når fram til bilen men vi unner oss likevel ei brødskive hver før vi setter kursen hjemover godt fornøyd med at nok en dag har gitt oss gode minner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar