Mens dagen gryr.

Det er mange vakre dager i skogen om høsten, den steminga som er i det dagen gryr kan nesten ikke beskrives med ord, den må oppleves. Det er de dagene som er grunnen til at vi holder på med dette, det er de dagene som gir ro og fred i sjela og som skaper minner og drømmer om nye dager.

Mens dagen gryr rusler Zenta og jeg ut fra enden av veien ved Grønnsjøen og oppover mot Skålen. Det er en litt kald og klar morgen slik det ofte er i oktober. Det ser ut til å bli flott vær i dag, himmelen er gyllen i øst over Gaupåsen i påventa av at sola skal stikke opp over åsen. Zenta blir sluppet og drar før meg oppover lia der jeg går og nyter denne stille og flotte morgenen. Orrhanen har våknet og startet på morgenspillet da jeg finner meg en fin plass like ved Skålen for å vente mens Zenta jobber med å finne haren. Jeg sitter stille og nyter livet, det er ikke mange slike dager så man må nyte de som er, noen troster og en Flaggspett holder meg med selskap. Jammen er vi heldige som har et slikt paradis hvor vi kan oppleve slike gode stunder, stunder som gjør at vi forstår meningnen med livet.

Sola er nå kommet opp og det begynner å bli en god tempratur så jeg finner meg en fin plass i sola litt lengre opp på hogstflata, Zenta jobber seg innom en liten tur men blir straks borte igjen, den jenta er jammen trofast og går helt og fullt inn for jobben sin hver eneste dag. Kaffekjelen henges over bålet mens jeg koser meg i sola denne fine dagen. Det er stille i åsen, helt stille men brått brytes stillheten i det Zenta med klar røst forteller at haren nå er på beina. Losen kommer først mot meg men snur og drar fram over mot Halsteinstjern. Jeg nærmest sluker i meg ei brødskive og to kaffekopper før jeg pakker sekken, jeg må (som vanlig) etter.

Jeg hører ikke losen men ser på gps`n at Zenta jager jevnt ned mot hyttefeltet på bergsjøen og helt ned til veien før det går utover til grønnsjøbekken og opp igjen i hyttefeltet, dette er nok en gammel luring som ikke har lyst til å gjøre det lett for oss. Endelig får jeg høre losen men hva hjelper det når den går ned igjen mot Bergsjøen og framover mot Lønnsjøen så langt jeg hører. Jeg setter farten opp for her er det bare å henge på. I enden av Lønnsjøen treffer jeg igjen Zenta, siden vi nå har kommet oss så langt unna utgangspunktet velger jeg å koble, vi har en tur på nesten en time foran oss før vi er ved bilen igjen.

Å rusle slik etter veien langs Bergsjøen og tilbake opp mot Grønnsjøen er ikke det værste man kan gjøre en slik flott og vakker høstdag så det blir en ganske fin tur tilbake. Jakta går ikke alltid slik man håper men vi hadde en fin dag likevel, en dag og morgenstund vi vil huske lenge, en dag med gode minner. Minner som ble skapt mens dagen gryr.

                                            Høstmorgen ved Skålen.

                                            Kvitrim i morgensol.

                                            Sol og is på Lønnsjøen.