Det er med stor spenning vi rusler ut fra Monssætertorget denne tidlige morgenen på tampen av oktober. Zenta, Asbjørn, Tom og jeg er som vanlig ivrige etter å komme i gang og er svært spendte på hva denne dagen vil by på. Det er en stille og fin morgen med kun naturen sine egene lyder, det er klart og fint og det ser ut til å bli en fin dag. Sola er på tur opp i det vi rusler opp på myra. Vi stopper og venter mens Zenta jobber seg rundt og innover myra, det er godt å være på åsen igjen. Vi rusler over myra og inn på tørrbakken. Før vi rekker å tenke noe mer på hvordan vi skal legge opp dagen lar Zenta høre fra seg, det er ikke noe godt uttak og det blir heller ingen god los så det tyder jo på at haren nok alt var ute før Zenta kom innpå.
Vi hører Zenta litt av og til langs vestsiden av Essentjernet før det blir helt stille. Jeg rusler etter framover langs toppen og bare venter på å få høre henne igjen snart. Jeg stopper opp helt øverst på hogsflata der jeg ser utover hele Svartdalen og langt framover mot bygda, ei utrolig flott utsikt og jeg nyter det. Stillheten blir som venta brutt av Zenta sin vakre sang, losen går nå fint opp og ned i Svartdalen, jeg nyter denne fine losen, denne vakre sangen som varmer en harejegers hjerte, det er dette vi lever for, det er disse stundene som gir livet mening.
Etterhvert trekker losen seg litt opp mot Hasteinsåsen men heldigvis snur den og går nå på østsiden av Essentjern men selvsagt vil haren over toppen og derfor blir det stille. Det er nok en gammel luring vi har fått på beina idag. Jeg går etter og runder nordenden av Essentjernet og kommer meg opp på stigen, da får jeg høre Zenta igjen på toppen i det losen på ny trekker ned i Svartdalen igjen, men da skjer det. En annen hund starter opp å lose og jeg går mot losen sikker på at nå blir alt bare tull. Men under over alle undere, losene går nå hver sin vei, Zenta jager veien utover mot Monssætera igjen.
Svartdalen bærer sitt navn med rette og det blir en litt brysom tur for å komme seg raskest mulig opp igjen til Essentjernet. Asbjørn sier nå at han hører Zenta i sørenden av Essentjernet men etter si stund blir det stille. Jeg går opp igjen til Essentjernet og langs østsiden, selv om det nå er stille nyter jeg denne flotte dagen nå som sola er oppe og gjør denne høstdagen vakker. Litt is har det også langt seg. Jeg rusler sakte langs østsiden og opp igjen til myra, nå er alt blitt stille.
Vi bestemmer oss nå for å koke kaffe på myra og nyte denne fine dagen, jeg finner en fin bålplass og hogger ei kjærring, i det jeg er på vei tilbake mot sekken skriker Zenta i på nytt, jeg snur meg og får se henne krysse myra. Losen går nå ned mot sætera og i tetta der og ned mot Flisa før det etterhvert blir stille igjen. Mens Tom henter Zenta igjen nesten helt nede ved Svartungen finner Asbjørn og jeg en fin plass og gjør oss klar til å koke kaffe. Zenta og Tom kommer tilbake og vi koser oss med mat og kaffe svært godt fornøyd med denne flotte dagen som ga oss en fin og spennende los.
Vi slapper av og nyter denne fine kvilestunda, det er dager som dette vi lever for, det er dager som dette som gir oss gode minner og som sår spirer som blir til drømmer om nye dager og turer. Jammen er livet på skogen herlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar