Det er en grå morgen med et tett skylag da Zenta og jeg rusler oppover lia ytterst på Molstadbrenna så dagslyset er litt sent ute i dag. Slik passe oppe lia slipper jeg Zenta og hun begynner straks å jobbe på en fot. Jeg rusler sakte etter og slår meg til ro øverst på ei gammel hogstflate. Jeg sitter rolig og venter og føler det nesten som jeg er helt alene i hele verden. Bortsett fra noen fly som passerer over meg er alt helt stille i dag, det bruker jo å være det i slikt vær. Zenta jobber som vanlig godt, hun står på, tar runder og følger "bok" til minste detalj men i dag ser ikke det ut til å hjelpe.
Jeg sitter fortsatt rolig på samme plassen og ventetiden blir litt lang så derfor bestemmer jeg meg for å kokekaffe. Bålet blir tenet og kjelen henges på plass. Det smaker utrolig godt med mat og kaffe når man sitter slik ved et bål langt ute på åsen, jeg koser meg og nyter stunda. Zenta har nok godt litt lei for hun kommer faktisk innom en tur, hun setter seg tett inntil meg og jeg godsnakker litt med henne. Vi koser oss, det er dette som er livet og vi trives utrolig godt sammen når vi er alene.
Pliktoppfyllende som hun er drar Zenta ut igjen på nytt og fortsetter med å prøve å få haren på beina, nå flytter hun litt på seg og det gir nytt håp om at noe kan skje. Jeg tømmer kaffekjelen og pakker sekken og rusler sakte etter Zenta for å være i nærheten hvis hun skulle få ut haren. Etterhvert møter jeg Zenta i stigen og hun virker nesten litt oppgitt over at hun ikke har funnet haren i dag, nesten litt lei seg faktisk.
Siden det nå er litt utpå dagen velger jeg å koble, vi rusler stigen tilbake til bilen. Det ble ingen los idag men det gjør ikke så mye, det skal jo ikke gå like lett hverdag. Det grå og tunge været har holdt seg så det begynner nok snart å regne. Vi setter kursen hjemover med et godt håp om at vi kommer sterkere tilbake senere selv om dagen i dag ble en litt grå dag, men selv grå dager er gode dager man må bare lære seg å sette pris på dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar